Haralds' Corner

Outnumbered demo !

2007-09-18T18:09:00.000+02:00

Ja, det er helt sant. Bandet vårt, Outnumbered, er ute med en helt ny demo.

Stikk inn på vår MySpace-side for å sjekke den ut :)

English Edit: Outnumbered is the band in which I sing. Check us out @ the link above !

2007-09-01T23:25:00.001+02:00

Goals

2006-12-07T19:15:00.000+01:00

Dette har jeg tenkt så ufattelig mye på, bare fordelt på flere tankefulle stunder;
Jeg vil sette meg MÅL!

Ikke misforstå, livet mitt er svært gjennomtenkt -jeg har allerede alle (de ståendes) målene mine i hodet. Men som den totalt usystematiske karakteren jeg er, hva er vel mer naturlig enn at jeg setter målene mine opp på en liste? (...haha...)

Grunnen til at jeg endelig setter idéen ut i livet, er fordi jeg har hatt en veldig god og avslappendes dag med tredje disk av The O.C. (sesong 1).
Du tenker kanskje "what?", "hæh?" eller til og med "wtf"? The O.C. er et annerkjent ungdomsprogram (se: drama) med svært mye bra innhold om hvordan (enkelte) ungdommer i disse dager lever og forholder seg til andre mennesker på samme nivå. Nå er jeg jo ikke helt for ALT som skjer i programmet, men mye er til å kose seg med. Vel, nok om det.

Poenget er at 4 episoder med slike ungdommers (og deres foreldre _IKKE MINST_) oppturer og nedturer får enn til å se ting med et perspektiv.
Egentlig ser jeg de fleste ting i livet med opp til flere perspektiv på en gang, men det er litt annerledes når en finner dem gjennom å se på en elektrisk boks.

Så nå som jeg har fått inspirasjon og har litt ekstra tid på skuldrene, hvorfor ikke bruke tiden på noe som er nødt til å skje en gang uansett?

(Denne listen vil forhåpentligvis bli oppdatert etter hvert som jeg kommer på nye mål)

Små / store / overkommelige mål:

-Kunne spille gitar, piano, trommer, munnharpe og panfløyte. Improvisasjonsmessig.
-Bladlese noter.
-Stå på skateboard i bowler, ramper, skate-parker. Kunne ta triks.
-Baklengs, fremlengs og sidelengs salto på bar bakke.
-Stå på hendene så lenge jeg vil.
-Lære å danse; all slags type dans. Salsa, tango, hip-hop, breaking... til og med ballett.
-Ha hoved/birollen i en kjent musikaloppsetning.
-Se verden. Utforske nye land.
-Lære meg tysk, fransk og spansk. Flytende.
-Få meg en kattunge og en valp, når jeg har fått en grei bolig.
-Sertifikatet og en tilhørende bil.
-Kjøre til skolen hver dag.
-Finne en kone som kan utfylle meg. En jente jeg kan elske mer enn noe annet på jord.
-Utrette sort belte i Karate Kyokushinkai.
-Lære å smashe en volleyball.
-Kunne spille tennis, golf og crocket.
-Legge på meg mer fett/muskler. Stående: 64 kg. Idealvekt: 82 kg.
-Padle kajakk.
-Like smaken av øl.
-Like smaken/konsistensen av løk.
-Få meg en stabil og uproblematisk økonomi.
-Jeg vil ha barn. En jente og en gutt, eller to jenter og to gutter.
-Gro 1 meter langt hår. Inkludert fullskjegg.
-Oppnå god treningsrytme. Kondis som en helt.
-Klare psykologistudier, eller leve av musikken. Kanskje en blanding?
-Bli ferdig med friggins videregående skoler!
-Komme til Himmelen.
-Ta en kaffe med Jesus, Gud og den Hellige Ånd.

Gabriellas sång

Det är nu som livet är mitt
Jag har fått en stund här på jorden
Och min längtan har fört mig hit
Det jag saknat och det jag fått

Det är ändå vägen jag valt
Min förtröstan långt bortom orden
Som har visat en liten bit
Av den himmel jag aldrig nått

Jag vill känna att jag lever
All den tid jag har
Ska jag leva som jag vill
Jag vill känna att jag lever
Veta att jag räcker till

Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar

Jag vill leva lycklig för att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans

Jag vill känna att jag levt mitt liv

Kjærleik på nynorsk

2006-11-27T23:22:00.000+01:00

Kvifor eg føler kjærleik best blir beskreve me nynorsk, nei, det veit eg ikkje. Men det er jo kanskje meir koooseleg...? (Kikk bort på Asbjørn med eit spørrande blikk)

-

Ho ligg i mitt hovud og søv
Ho veit nok ikkje at ho er der
At eg er god nok er jo bare tøv
Men vonar ho meg, ja, så er eg her

Som ei svale i lufta beveger ho seg
At slik eleganse skulle finnast
Å, som eg ønskjer at ho også likte meg
På hennar vakre smil, eg enno kan minnast

Skulle ho ein gong falle i mine armer
Og holde rundt meg med sin søte kropp
Då skulle eg med glede synge alle slags salmer
Ja, det hadde virkeleg vore topp...

-

Så wildt bu å vera den einaste av to parter som byrjar at bli forelska!

BUUU!

Når ryktene endelig blir sanne...

2006-09-05T15:05:00.000+02:00

http://www.abcnews.go.com/Entertainment/wireStory?id=2392089&page=1

:'(

To produce saltwater...

2006-07-30T18:33:00.000+02:00

You'll need:

-2 weeks with people you've never met before
-exhausting days in the outback, climbing objects that you really don't feel the need to climb
-long evenings after dark, with good conversations and possibly a ready-for-use narghile (waterpipe)
-a dutch buddy with shared interests in life, love and religion
-a spanish beauty filled with intellect, humour and a very, very sharp tongue

Last, but not at all least, you're going to have to say goodbye to it all at the end.
This part is, however, not easy.

It's been a long ride...
But I'm satisfied. I've experienced all the right ingredients and I'm still alive.
Thank God.

Don't get me wrong, I haven't thought much about the present disturbances down here in Isreal. Sorry to say, I can't really speak on my mother's behalf on this matter.
The people down here are all calm. They know what to do, what not to do, where to go, where not to go and so on. They've experienced it before. This is their average day, one could say.

Now that my saltwater tank is empty, I can safely sleep for about 5 hours.
Then I will begin my journey back home. Even though it is something I don't really want to do, I guess it must be done. In the end, we always find our way back home anyway, right?

Don't worry, Israel. I will be back.

SKORPIONER, KAMELER OG ALPAKKER

2006-07-20T21:13:00.000+02:00

ALLE DISSE VESENE HAR JEG NAA OPPLEVD. JEG BEGYNNER AA FORSTAA DET NAA.

TING JEG BARE HAR SETT PAA TV OG LEST OM HAR BLITT LEVENDE. VIRKELIG LEVENDE.

VI ER EN GRUPPE MENNESKER FRA FORSKJELLIGE LAND, SOM SAMMEN OPPLEVER NOE HELT STORSLAATT. DET GJOER NOE MED OSS. VI BLIR SAMMENSVEISET.
JEG PLEIER IKKE HA NOE PROBLEM MED AA BLI KJENDT MED PERSONER PAA KORT TID, MEN DETTE TILFELLET HAR VIRKELIG SLAATT REKORDER.
EN GOD SAMMENSETNING AV STUDENTER SOM ALLE VIL NOE I LIVET. SOM VIRKELIG ER KLARE FOR UTFORDRINGER, SOM AA FINNE SEG TIL RETTE I EN OERKENEN F.EKS.

JEG ER DEN YNGSTE I GRUPPEN, MEN DET MERKES IKKE. HER BLIR JEG BEHANDLET SOM PERSONEN JEG ER, IKKE BASERT PAA ALDERSGRUNNLAG. EN UBESKRIVELIG GOD FOELELSE.

SKULLE NOEN VAERE BEKYMRET, ANGAAENDE "UROLIGHETENE" I ISRAEL FOR TIDEN, SAA TA DET MED RO. IKKE BARE ER JEG I TRYGGE HENDER DOEGNET RUNDT, JEG ER OGSAA I GUDS EGET LAND. NOEN GANGER FOELER JEG MEG TRYGGERE HER ENN HJEMME. FORKLAR DET DEN SOM KAN.

ALT GAAR PAA ENGELSK, OG DET GLEDER MIN ENGELSK-FRELSTE TUNGE SVAERT MYE. ENDELIG FAAR JEG SJANGSEN TIL AA BRUKE DETTE FANTASTISKE SPRAAKET I HVERDAGEN. SOM OM DET SKULLE VAERE DET ENESTE SPRAAKET JEG VET AA BRUKE.

SO FAR SO GOOD. JEG HAR ALLEREDE OPPLEVD MYE. MER SKAL OPPLEVES, OG JEG TAKKER ABBA FOR DET HVER DAG.

NOEN SOM ER KLAR FOR KVELDSKURS I HEBRAISK (SPOERSMAALSTEGN)

I skrivende stund

2006-07-13T21:42:00.000+02:00

...sitter jeg paa en slags "internett-café" her paa Praha Airport.

Ja, jeg venter paa at flyet mitt skal faa gang paa det. Fytti gwisen saa irriterende med late bookings.

Til dere som ikke er informert
Naa har det seg slik at jeg fant ut for noen maaneder siden, at 2,5 uker av min ferie skulle brukes i The Holy Land. (aka. Israel)

Saa jeg stod altsaa opp klokken syv idag, for saa aa komme meg til Sola, sjekke inn i god tid og ta fly til Oslo klokken 9:40. Jeg var fremme 10:00.
Deretter foelgte fem (ja, 5!!!) timer med venting foer jeg kunne ta neste fly, med destinasjonen Praha. Det var ca. 1,5 timer flyging.
Vel fremme forbereder vi oss paa utrolige 6 timer med venting foer vi kan ta flyet til Tel Aviv.
Det skal da vaere sagt at naar vi foerst er fremme i Tel Aviv, saa blir alt plutselig paa skinner. Da er hver en aktivitet jeg skal utfoere helt opp til andre mennesker.
Heldigvis!

Forresten, ja, jeg sa "vi".
Jeg har nemlig en reisekamerat. Hun heter Aina og er fra Porsgrunn!
Sammen har vi det kjedelig, moro og det en ellers har mens en venter lenge, ja lenge.
Vi kom i kontakt via email og saa hverandre for foerste gang idag. (Alt dette er i Rotary regi, saa ikke faa noen ideér.)

Naa skal jeg sjekke inn (endelig) her nede, og faa billetten min, saa jeg avslutter denne bloggen.
Kommer forhaapentligvis aa oppdatere min reise etter hvert. Kommer helt ann paa datamulighetene mine der nede.

Bare ikke bekymre dere.

Masse hilsener fra varme netter paa en klam og kjedelig flyplass!

Sommerjobb i boks!

2006-06-25T12:40:00.000+02:00

I tidene du ser på denne siden, kommer jeg til å være nede i underetasjen av Fretex på Bryne.
Her skal jeg styre med alt fra å løfte store sofaer som andre kommer med, til å slappe av i dem senere. Er jeg heldig, går det opp i opp.

Så har du tid / ikke noe bedre å gjøre på, kom innom og si hei!
(Kanskje finner du noe fint?)

I vårt distrikt?

2006-04-04T18:41:00.000+02:00

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=165875

...

Ok...?

Noen som vet noe om dette?

Hallå! Strö lite socker på mej!

2006-03-10T23:54:00.000+01:00

Westlife - Flying without wings

Dere er heldige, ikveld var jeg svært tankefull... og siden alle mine nærmeste venner var "opptatt" med alle slags andre ting (Les: "Bullshit") måtte jeg få ut noe på annet vis.

Bra gjettet! Det er tid for blogging.

Hvorfor akkurat Westlife?
Godt spørsmål. Det skal sies til dem som ikke kjenner meg så godt, at jeg har en utrolig allsidig smak, så jeg liker det meste. Men akkurat Westlife måtte altså til i skrivende stund.
Låter som "Mandy" og "Flying without wings" får meg til å kjenne ekstra godt på denne rare følelsen jeg har inni meg. Jeg liker en jente.

Kanskje jeg ikke helt sa det klart og klinkende... jeg liker en jente bedre enn de fleste andre jenter. Ikke på en måte som kan sammenlignes med de jentene jeg allerede har nærmest mitt hjerte, men allikevel utrolig intenst.
Men tror du hun liker meg noe spesielt mer enn hun liker andre gutter?
(Nei, det var faktisk ikke et retorisk spørsmål, jeg trenger et svar.)

Jeg har lyst til å lage en sang om henne. Kanskje til henne. Musikk kommer som oftest fra hjertet, spesielt da denne... hm.. kjærlighetsmusikken.
Ja, man kan kanskje kalle den det.
Men jeg er for redd. Hadde jeg kanskje vært en dreven låtskriver/musiker, så hadde jeg kanskje fått gjort noe. Det er jeg altså ikke. Ihvertfall ikke enda.

Egentligt har jeg bare lyst til å si at jenter er trege og forvirrende. Er ikke helt sikker på om absolutt _alle_ av dem er det, men en god prosent. Den prosenten jeg som oftest faller for. Huff.

Fant forresten ut en god test for å sjekke om en liker en person av det motsatte kjønn "ekstra" godt:
Spør deg selv et simpelt spørsmål. Viss denne andre personen kommer bort til deg og sier "Vil du bli min?", vil du da tenke "Hæh? Hva mener du?" eller vil du tenke "Endelig" ?

Everybody's looking for that something
One thing that makes it all complete
You'll find it in the strangest places
Places you never knew it could be

Some find it in the face of their children
Some find it in their lover's eyes
Who can deny the joy it brings
When you've found that special thing
You're flying without wings

Some find it sharing every morning
Some in their solitary lives
You'll find it in the words of others
A simple line can make you laugh or cry

You'll find it in the deepest friendship
The kind you cherish all your life
And when you know how much that means
You've found that special thing
You're flying without wings

So, impossible as they may seem
You've got to fight for every dream
Cos who's to know which one you let go
Would have made you complete

Hm. Kanskje jeg ikke gir opp helt enda da...

...Mari i mitt hjerte...

2006-01-30T18:54:00.000+01:00

Gjett om jeg er glad i mandager. Ikke bare har jeg 7 skoletimer, men den siste består av piano og Ingvar Lygrens kompetanse!
For en mann.
I alle fall så skulle det vise seg at mine etterlengtede aktiviteter her hjemme skulle måtte vente. Idag skulle jeg nemlig på audition.

Audition?
Ja, det ja. Vi skal nemlig ha en musikal neste skoleår, og da er det viktig å prøve seg på de forskjellige sangene/rollene.

Min audition var da desverre ikke før i 5-tiden, så en del venting ble det. Derfor fant jeg og Mari ut at vi skulle ta bussen ned til sandnes for å få oss noe å spise.
Mari er en venninne jeg har fått iløpet av mitt første halvår på Lundehaugen Vgs. Hun er ei søt, egersundtalendes sanger (som synger utrolig fint, viss jeg får legge til), med en hel masse latter og sjarm.
Hvordan kunne jeg ikke bli kjent med henne?

Vel nede på McDonalds sitteseksjon satt vi og pratet over en BigBite og 18 Nuggets.
Etter hvert kom vi til den delen av samtalen hvor jeg fortalte hvor fascinert jeg blir av jenter, og generelt hvor godt jeg liker dem. Da kom det:

"Harald, eg har lagt merke t ein ting som eg aldri har sett hos någn andre pusete gutter (jeg er en pusegutt. innrømmelsen er her.). De e ofte sånne som e heilt opptatte av seg sjøl og hoppe fra jenta t jenta, når de e i sosiale omstendigheta.
Sånn e jo ikkje du! Det e heilt spesi. Du e liksom ALLTID ilag med minst éi jenta, korhen eg ser deg, og når du snakke med de får du de t å føla seg heilt spesielle.
Som om de har heile oppmerksomheten din, ligsom. Tog du an? Eg syns det e så bra! En kjempebra egenskap, Harald."

Dette syntes jeg var så koselig og søtt at jeg bare måtte skrive det. Ikke bare for reklamens skyld :D , men også fordi jeg gjerne vil huske denne kommentaren... ettersom den betydde en hel del for meg.

Tusen takk, mi tkjæra Mari!

Vil du høre en oppdatering?

2005-08-28T03:23:00.000+02:00

Så bra!

Det hele startet på mandag. Ja du ser at dette var nemlig min "nye" start på livets utfordringer (les: "Lekser og Sånt"), dagen av alle dager!
Egentlig fryktet jeg ikke det verste. Det var noe med det... om det var alle de kjendte menneskene jeg møtte på togstasjonen eller om det var dem jeg traff på toget. Akkurat som om det skulle være en evighet av dem. De jeg kjendte fra før, mener jeg.

Kanskje dette var en viktig faktor?
Tror ikke jeg har følt meg så sikker og forberedt på å begynne på en skole noen gang. Tusener av tusener av ganger husket jeg igjennom hvordan det var å begynne på Allmenn, for ca. et år siden. Det var et helvete.

Nei, beklager, jeg tenkte litt på det nå, og det kan umulig være like fælt!

Men vondt var det. Innstillingen min var likegyldig, så når klassen fant seg til rette fant jeg rett og slett ut at dette ikke var min type klasse.
Utenom noen utrolig kule personer ("Dalla, Moe & the late 1.50") var min klasse død.
Enten sov de eller så snakket de i ett sett. Konsentrasjon var ikke et faktum.

Ja, jeg tar gjerne meg selv i nakken og godtar det: Jeg var helt lik!
Det var ikke ofte du fant meg i en veldig anstrengt og fokuserende stilling, tvert imot. Kan jeg få unnskylde meg pga. smittefaktor?
Lathet smitter. Det er min gamle klasse en gjeng levende beviser for.
"Nørdene" i klassen gikk fra å ha 5'er i matte til å ha 3'er, så jeg vil ikke engang uttale meg om hvor mye vi andre sank ned i gjørma.

Skylder jeg på elevene? Nei, absolutt ikke. De er som de er. Jeg skylder på skolen!
Har du ikke hørt det? Skolens styre fant ut at Allmenn GK 04/05 skulle fordeles opp i klasser basert på vilket språk de valgte.
Det vil si at alle som tok B-Tysk, B-spansk og B-Fransk ble satt i "gode" klasser.
C-elevene kom i søppelklasser.
Jeg valgte C.

Nok med det. Jeg vil bare du skal forstå hvor kipt jeg hadde det, og hvor utrolig lei jeg var av livet jeg levde sist år (kan skrive en bok om det, men det er sikkert av liten interesse for andre).

Spendt som en geit med øynene på en hermetikkboks satt jeg og mine felles trinn-elever i kantinen og ventet. Da jeg så rundt meg virket alt så kjendt... som om jeg hadde vært her før, mange ganger. Det var en god følelse.
Jeg følte meg hjemme.

Whaaaat? Harald føler seg hjemme på en SKOLE?
Tro meg, det var en creepy følelse for meg til å begynne med, men det gikk ikke mangen minutter før jeg begynte og smile. Smilet var der for å vise at jeg var fornøyd. Fornøyd over å ha fått en ny start. Senere ble jeg overlykkelig, men det kan vi ta senere!

Beskjeden vi fikk var at alle måtte inn i aulaen, for å få ropt opp klassene sine. Det var kanskje ikke så spennende for meg som for alle andre, ettersom jeg allerede hadde sett klasselista via Itslearning. Et internett-avhenging program man bruker til å sende lekser til lærer, beskjeder, osv. Dette får man ikke en bruker til før man begynner på videregående, noe jeg allerede hadde gjort.

Alikevel var det litt gøyalt å se alle de frikete Salg & Service/Media folka gå ut i klaser etter hvert. Det ble som en slags sil, som silte ut alle som ikke skulle gå på skolens favorittlinje: Musikk, Dans & Drama.

Etter at de resterende 120 menneskene ble fordelt på fire rom, strømte vi oppover trappene for å finne frem fortest mulig.
Jeg fant en dør med et tall jeg syns å huske var mitt tall. 215. Mens jeg og Hilde, som jeg har kjendt i nesten et år snart, sto og ventet på at læreren skulle låse opp, begynte jeg nok en gang og se rundt meg.
Disse var menneskene jeg skulle dele mitt neste skoleår med.

De så jo ikke halvparten så teite ut som jeg hadde forestilt meg!
Mangen av jentene var veldig pene, skjønt jeg prøvde å ikke få for mye øyekontakt med noen av dem. Flørting på første dag kan bare føre til fortapelse :)
Guttene var forsåvidt rolige av seg, noe jeg kan forstå, ettersom jeg var det selv.
Senere fant jeg ut at tre av de seks guttene vi er i klassen kjendte hverandre fra før, og hadde altså vokst opp sammen. Instinktene mine fikk meg til å hilse på de fleste av dem etter det første friminuttet, bare for å skape best mulig klassemiljø fortere enn svindt! Men nok om det.

Da læreren hadde låst opp fant vi oss hver vår plass og satte oss ned. Plassen jeg fikk var helt grei, med en veldig koselig utsikt utover potet-jordet rett utenfor.

Så mange jenter i et klasserom tror jeg forresten er et sjeldent syn. Desto bedre var det at dette var herved "mine" jenter! Misforstå meg rett, jeg har ingenting imot 24 jenter fordelt på fem gutter (Asbjørn har en tjej). I det hele tatt.
Da dette ikke var nok, fikk vi også vite at vi var Musikk/Dans klassen. Altså bare det beste av det beste.

Ja, vi fant alle tonen ganske fort, det er bare å innrømme. Det var en deilig følelse fra første sekund, det å sitte i en klasse hvor alle ble stille når læreren sa noe. Respekt er viktig. Kan jeg også få legge til min fryd og takkebønn angående samholdet vi fikk fra første stund?
Seks gutter i en klasse er ikke mindre enn perfekt. Hadde det vært flere ville de såkalte "gjengene" ha oppstått! (og det vil vi jo ikke ha noe av?)
Mikal, Asjørn, Ola, Kenneth, Sjur og jeg kommer godt overens. Ingen utfor og ingen ved siden. Vi er trolig klassens mest viktige merkevare.

Mikal driter seg ut og tar oppmerksomhet.
Asbjørn gliser konstant og er sikkert den greieste personen en kan ha med å gjøre.
Ola er trolig skitzo, ettersom han er stille og rolig på skolen, men er totalt omvendt på msn.
Kenneth er høylytt, morsom og klar for alt som det går an å skade seg på, haha.
Sjur var outsideren først, men endte opp med å bli klassens handikappede, langsynte og stavangerske representant!

Da det også ble konstatert at jeg hadde fått skolens søteste lærer, ble planene mine om konsentrasjon og fokus på studier enda mer svekket. Buuu!
Jaja, noe sier meg at alt alikevel vil gå den rette vei. Aldri har jeg følt meg mer behagelig til rette på en skole.

De første to dagene på Lundehaugen VGS var en suksess, med litt info og leker før det bar hjem i rundt 11-tiden.
Vel hjemme kjendte jeg at jeg ville tilbake. Tilbake til menneskene jeg hadde blitt så nyforelsket i!
Et sterkt uttrykk? Neida, ikke i det hele tatt. Du skal få møte dem en gang, de er konge, hele gjengen! (Håper dere leser dette, mine kjære klassekamerater)

Dag nummer tre var den første "skikkelige" dagen. Selv om jeg opplevde utrolig mange nye ting, deriblandt å treffe min nye sanglærer(!) gikk tiden som et bittebittelite timeglass. Altså skikkelig, skikkelig fort.
En herlig følelse er å kjenne tid gå for fort når man forventer den skal gå sakte og omvendt.

Nå ble jeg så trøtt (klokken er 03:00!!!) at jeg bare MÅ legge meg! Håper på å få skrevet resten imorgen. Ellers blir det sikkert ikke mer.

Kommende temaer i neste oppdatering:
-Thomas Dybdahl, for en mann!
-Overnatting på skolen, hvorfor gjør ikke alle skoler slik?
-Hvordan vil dette året bli?

Ticket, please

2005-08-24T21:00:00.000+02:00

What if I told the world I saw your face once more?
Would you know it was you I was talking about?

Its been a couple of days now, but still your smile stays with me. Everywhere I go.

Why didnt I say hello?
Who am I to be satisfied with just eye-contact?
It must be the power you possess within me. The power to melt my heart like sweet strawberry icecream on a warm summer day. You know -the kind that looks really tasty, but ends up on the floor.

Every gaze you deliever makes my legs go numb. Like theyve been walking for a thousand miles to bring down an impossible goal.
You.

When will I see you again, fair lady? Now that youve left what Ive started, what more is there for me to do?
I do not believe in chasing the impossible train.
Though I would really like a ticket...

Am I on schedule?
Are you?

Musikkens Makt

2005-08-18T00:54:00.000+02:00

Akkurat nå sitter jeg for meg selv, som jeg gjør alt for ofte. Det som holder et ekstrovert menneske som meg oppe i slike situasjoner har som oftest vist seg å være toner. Toner får meg til å tenke, å bruke hodet til mer enn å bare sitte med en fordømt datamaskin.

Fiolin...
Piano...
Gitar, trommer, sekkepiper, pan-fløyter og Aretha Franklins merkverdige høye og laaange toner. De er alle her, rundt meg. Jeg føler meg ikke omsvermet, nei, langt der ifra!
Det er ikke så lenge siden jeg begynte og legge merke til hva som egentlig ligger i hver en tone, strofe, dur... selv vet jeg ikke engang hva en dur er.

Greia er at jeg vil vite det. Jeg vil så gjerne lære hva en dur er! Alle disse tingene som flyr oppi hodet mitt... jeg vil sette navn på dem!

Er det noe jeg er redd for, så er det muligheten for at jeg ikke er en musikalsk person i det hele tatt. Det høres kanskje rart ut, men det er virkelig en forskjell på å like musikk og forstå musikk.
Har jeg gehør?
Har jeg musikalsk retningssans?

Kanskje jeg bekymrer meg for mye. Kanskje er drømmene mine ikke utenfor rekkevidde i det hele tatt?
Dette har jeg tenkt å finne ut!

Lundehaugen, here I come!!!

Min mor er kulere enn din mor!

2005-08-15T23:22:00.000+02:00

Et barnslig uttrykk, jeg vet. Alikevel, jeg tror jeg mener det?

Såklart kan jeg baksnakke henne så mye jeg bare orker. Innerst inne vet jeg hun bare er et menneske jeg bryr meg skikkelig, skikkelig mye om!
Da jeg var mindre tenkte jeg ofte tanken på hva som kunne skje viss mor forsvant fra mitt liv. Høres kanskje litt ustabilt, men sånn tenkte jeg på.

Hver gang jeg tenkte det ville jeg bare bort til mor å holde henne fast, for å forsikre meg om at hun var der, med meg. Mor har vært med å gjordt meg til den jeg er idag, på godt og ondt.

Ikveld fikk jeg en god samtale med henne, og jeg likte det. Det å bli bedre kjendt med sin egen mor er en bra ting, som jeg vil anbefale til de fleste rebelske ungdomer med "SLIPP MEG!"-tendenser. Jeg er nemlig en av dem.

Det å lære mennesker å kjenne er å sette tillit til dem, å bygge opp et trygghetsforhold som kan rive murer. Jeg vil rive murer med mor.
Hun er sterkere enn hun tror.

Du må ha slitt med å ha meg opp gjennom årene, mor, ettersom jeg kjenner en utrolig independence rive inni meg. Alltid har jeg støtt deg fra meg med eeelendig grunnlag!
Hva er flaut med å en person som bryr seg så utrolig mye om deg? Har jeg vært så blind?

Du gjør så utrolig mye for meg. Jeg takker deg for lite. Du gir meg frihet. Men er jeg fornøyd? Aldri. Det skal være umulig å tilfredstille sin sønn. Denne regelen har du nok levd med lenge, kjære mor. Jeg beklager!

Jeg elsker min mor for det hun har gjort mot meg.

Slik, det var første steg...

En ny start

2005-08-15T20:06:00.000+02:00

Benken er klar. Skolebenken, that is.
Er jeg? Godt spørsmål!
Når bøkene blir lange og kulda setter inn, sitter da Harald i pc-kroken sin?

Aldri før har jeg vært så klar for å begynne på skole. Vil lære, vil markere seg.
Men redsler har vi alle, har vi ikke? Dette individet har kanskje litt for mye...
Når selvdisiplinen streiker, Far, vil du være der med meg?

Jeg føler jeg har forlatt deg. Kan ikke si du har forlatt meg, for det ville bare vært ren klisjè. Lei av å høre mennesker si Du har forlatt dem. Vet jeg bedre?

Vil støtten jeg trenger for å klare dette være der? Hvem skal sjekke leksene mine når jeg ikke har gjort dem... gi meg et svar! Vil alt bli likt, så som så, så som før?
Hvor mange ganger må jeg feile for å vinne? Billett til Egersund, takk!

Idag fikk jeg kler til 1400 kroner. Ufortjent. Hvorfor? Fordi jeg er født til dette livet, og slik er det ikke noe å gjøre med.
Eller?

Som et tog sporer av skinner sporer jeg av mine. Poenget er at skolen er nær, og jeg er ennå usikker på om jeg er klar. Selv om jeg vet jeg er det.

Jeg elsker å spille.
Jeg elsker å danse.
Jeg ELSKER å synge.
Hvorfor skulle jeg ikke være klar?

(Update til dere som ikke vet jeg skal begynne GK på Lundehaugen Musikk, Dans og Drama: Jeg har fått en ny start)

Harald forteller

2005-07-13T19:58:00.000+02:00

Om livet paa Solgaarden

Som sikkert mesteparten av dere vet, har jeg vaert saa heldig aa faa lov til aa vaere med Paal, Eirik og Arne Berge til Solgaaren i Spania.

Her nede er det varmt. Skikkelig, skikkelig varmt.
En dreven spanjol ville vel kanskje si at dette absolutt ikke er den varmeste sommeren han har opplevd, men for meg er dette sykt. Det aa svette saa og si konstant, det aa maatte smOre seg inn selv om man ikke skal "sole seg", det aa maatte bruke deo med anti-perspirant for aa ikke tiltrekke skjeve blikk...

Ja, det hOres kanskje ikke noe kjekt ut i det hele tatt.
Men dette kan jeg avkrefte paa det sterkeste!

De fOrste dagene var ganske spennendes. Slik er det da vel egentlig alltid?
Ungdomsgruppa paa Solgaarden brukte fOrste dagen til aa laere hverandres navn. En feil/spOk ble gjordt av meg da vi stod i en ring for aa introdusere oss, og jeg kom altsaa i uhell for aa kalle meg for Frida. Dette fikk fatale fOlger dagene deretter.

Da det skulle mer til aa huske disse nye menneskene bare etter en dag, har dette gaatt seg til! Naa kan vi sikkert rundt... ehm... 15 navn? (Antallet ungdommer som Paal har skrevet paa sin blogg er sterkt overdrevet)

Morsomt

Naa maa vi visst snart gaa fra den kjaere nettcafeen vi har blitt saa glad i, men en siste ting maa nevnes!

FOrste dagen paa stranden skjedde mye. Vi ble for eksempel mer kjendt med dem man ikke kjendte i det hele tatt.
Ettersom de fleste vet jeg spiller et spill kallet WoW, vet de kanskje ogsaa hva det gaar utpaa(?)

Uansett saa har det seg slik at da jeg begynte aa spille dette spillet traff jeg en fyr med Ostlandsdialekt. I begynnelsen virka han som en grei fyr, men ble etterhvert svaert plagsom og kanskje av og til litt irriterendes!
Jeg kan naa konstantere at vi har naa mOtt hverandre -helt tilfeldig- her, paa Solgaarden!

Wildt crazy!
(For the record, saa heter han Markus og er mye kulere i virkeligheten enn i spillet :D)

Min sengepartner

2005-06-29T04:19:00.000+02:00

Hun ser så deilig ut, der hun ligger på sengen min.
Strekker seg ut og ser bare pirrende på meg. Lengter hun etter meg som jeg lengter etter henne?

Hun har vært kjærlig og myk fra første gang jeg holdt rundt henne. Sammen har vi drømt oss bort til en galakse langt borte, hvor alt går an.

Hun lukter så godt. Spesielt etter at hun har vasket seg.
Det er liksom noe med hennes gunst. Måten hun omsvøper meg og holder meg varm, får meg til å føle absolutt velvære. Trygghet.

Jeg kunnet ikke vært foruten henne.

Min kjære dyne.

En sein fredagskveld: "Hva er galt med alkohol?"

2005-06-25T02:30:00.000+02:00

Det er kanskje det mest utbredte spørsmålet som går igjen hos ungdommer idag.
Om de er kristne eller ikke.

Jeg lurer egentlig på hvorfor Gud skapte alkohol. Det er akkurat som mygg. Ingen nyttig funksjon med det... alikevel er det hele verdens favorittstoff. Hvorfor?

En god venn av meg bor i Sandnes, og er svært lik meg. De siste somrene har vi vært med hverandre dag ut og dag inn -på hytta. For det er der vi er naboer, og som de eneste på samme alder i området faller det naturlig å henge sammen.
Det er godt å ha venner man kan tulle mye med og alikevel ha skikkelig seriøse samtaler med.

Hvorfor forteller jeg dette?
Jo, du ser at vi har også hatt den samme tankegangen. Frem til nyttår, 2005.
Aldri skulle vi drikke, og ihvertfall ikke bli fulle! Men slik ble det ikke.
Da jeg fikk høre at han ikke bare hadde drukket flere ganger, men også hvert full noen av gangene, ble jeg sint inni meg. Jeg kunne ikke forstå hvordan han kunne gjøre noe slikt mot meg. Mot seg selv!

Da han ikveld inviterte meg til en fest hans kompis arrangerte, svarte jeg så og si med en gang "ja".

Etter en 30 minutters tur med humla mi, kunne jeg gå av og strekke på beina. Jeg var fremme.
Dristig som jeg var, gikk jeg bare inn der jeg hadde gått inn før: I kjelleren.
Den høye musikken og fjollete latteren fortalte meg at jeg var kommet rett. Dør nummer en åpnet seg.

Der lå noen på sofaen og klinte, mens et annet par satt på en stol og koste seg.
"Hmm" tenkte jeg, etter som jeg var litt usikker på om dette var vanlig. Fikk meg til å tenke på at jeg umulig kunne ha vært på mange fester før.

Med godt mot gikk jeg opp trappa til første etasje. Der fant jeg en rekke personer som satt rundt et bord. Noen oppå hverandre. Kompisen min satt midt iblant dem, men jeg måtte knipse litt fremfor øynene hans for at han skulle merke min tilstedeværelse.
Jeg skjønte at han syntes det var positivt at jeg kom. Sånt hjelper på humøret til å legge ut på lange kjøreturer.

Han hadde ikke hatt mange pils. Det kunne jeg se. Beroligendes var det også.

Fortsettelse følger kanskje...

Vann

2005-06-04T17:46:00.000+02:00

Jeg innrømmer det!

Viss noen skulle komme til å si at "jamen vann smaker jo ingenting", så ville jeg satt dem i bås. Vann smaker absolutt noe! I høyste grad!
For å bevise dette har jeg laget et dikt:

-----------------------------------------------------------------

Vann smaker idyllisk.
Vann gir liv der det finnes intet.
Vann smaker himmelsk.
Kanskje forståelig, det er jo der det kommer fra.

Vann smaker tilfredstillendes.
Om du trener, spiser middag eller ligger i blottet sol.
Vann smaker legende.
Den beste kuren mot det onde som sitter i kroppen din.

Vann smaker frihet.
Frihet til å ikke bry seg om man nettopp pusset tennene.
Vann smaker energi.
Du trenger ikke mer enn et glass før du løper ut i hagen.

Vann smaker orginalitet.
Gjett hvor mye vann man finner i melk?
Vann smaker mektig.
Hvor mye har du drukket i forhold til det som er igjen på jorden?

Vann smaker "noe større".
Kan vann virkelig oppstå ved et stort stjernesmell?

-----------------------------------------------------------------

Hva ville verden vært uten vann? Død. Alt trenger vann. Alt som er verdt og beholde ihvertfall. Ikke "diss" vann!

(Diktet er dedikert til mine kjære veninner Ingrid og Gunn-Rita)

Jenta

2005-05-30T00:52:00.000+02:00

Du kom inn i mitt liv via din egen melodi,
sammensatt av sjel og toner.
Smilet ditt lyste mer enn sarte tårer i solskinn.
De som bare blir droppet av et spesielt kall.
Hva vil du med meg?

Skinte dine øynene slik på grunn av meg?
Eller har de bare den tendensen til å smelte hjerter?
Kan edelstener smelte hjerter?

Skulle jeg noen gang se deg igjen, ville jeg nok vært uten ord.
Stum av frykt.
Kanskje er du for god for meg. Det vet jeg ikke enda.

Jeg ser deg hele tiden, men snart vil jeg se deg igjen.
Ikke bare når jeg lukker øynene.

En gla'nyhet!

2005-05-24T21:45:00.000+02:00

Viss du besøker Msn's søkemotor, og skriver inn "en hver kvinne er vakker", vil en av linkene som kommer opp gå til denne addressen.

Altså MIN blogg! haha

Så jeg har (tydeligvis) sagt det før, og sier det igjen:

En hver kvinne er vakker! Til og med du!
(kom gjerne bort å spør meg viss du må ha det inn med teskje)

Sommerflørt?

2005-05-23T17:00:00.000+02:00

Jenter som kommer og jenter som går
Jenter som glipper, jenter du aldri får
Jenter som smiler en tidlig vår
Jenter og en litt sliten matador

story of my life..

Ja, for er det da ikke det jeg er? En matador som må kjempe langhornede jenter av meg?
(du er herved tillatt å le grenseløst mye)

For meg har de siste sommrene hatt veldig mye fokus på jenter. Det er bare å innrømme. Noen kaller det kanskje "pubertet", mens jeg gjerne vil definere det som "Hormoners Uendelige Vandring Syndrom".
Nå har jeg hørt mange versjoner av dette ordbruket, men jeg tror nok jeg liker Terje "Riskybuisniss" Dal's versjon best:

"Jenter er som blomster! Når sola titter frem, åpner de seg og blir vakrere enn du noen gang har sett dem."

Jeg må si meg enig. Utrolig enig.
Det er liksom noe med det, jenter og sommer hører liksom sammen. Ikke sant, gutter?
Hver og en av dere som sier "nei" her, bare for å virke mindre desperate:
Det er ikke det dere har sagt til MEG!

Greit, jeg vet jeg har sagt jeg vil vente med et seriøst forhold til jeg er 20+. Snakker vi litt dobbelmoral eller? Her er jeg skikkelig usikker!
Ettersom instinktene mine sier meg at jeg burde la være, er det vanskelig å tenke sånn noenlunde "klart" når hun plutselig står foran meg. Ja hun, som ønsker å ta sommeren min med storm! Hvem kan motstå det smilet hun kler så utrolig godt?

Hakkis stiller seg tvilsom.

Så hva vil denne sommerens filosofi bli?
Tja, en sommerflørt kan være så mangt. Jeg vet bare at det er en koselig følelse å være små-forelsket om sommeren. Det gir deg energi. De mørke nettene med månen som reflekteres ned i sjøen og skinner som de sterkeste stjernene... de blir plutselig litt mer melankolske!

Jeg tar selvkritikk! Alle vet jeg er jentegal, på den gode måten selfølgelig!
Så hjelper det jo heller ikke at mannen (det er meg) er alt for romantisk for sitt eget beste.

Med dette sagt, vil jeg gjerne avslutte denne frikeposten med å si at alt kan skje!
Kanskje jeg faktisk kommer til å fokusere på HELT andre ting denne sommeren...
Som vennskap? (send meg gjerne en "Hér"-kommentar, mine kjære Solgårdsbrødre!!!)

Er de ikke søøøøte?!!?

Erhem, hvem sa det?

På god vei?

2005-05-07T17:09:00.000+02:00

Idag har solen vært fremme! O fryd!

DC Talk - In The Light

Dagen begynte bra. Min gode venn og far nr.2(=D) Arne Berge sendte meg en melding hvor han lurte på om jeg var klar.
Du lurer nok på hva jeg skulle være klar for?
Min FØRSTE skikkelige kjøretime!!!
Jada, du hørte rett.
Ettersom min mor aldri har tørret øvelseskjøre med mine eldre brødre, og jeg frykter øvelseskjøring med min far mer enn noe annet (har vært vitnet i baksetet når mine brødre skulle prøve seg), har altså Arne valgt (bevisst) å ta meg til seg på opplæringens vei!

Respons fra Arne etter min første økt med hardtrening (haha):
"Dette syns eg var veldig bra til å være første gang, Harald"
Åååh! Takk igjen Arne! :D

Deretter var det rett til Over En Lav Sko, hvor jobbing skulle pågå i ikke mindre enn 3 timer.
Jeg gledet meg. (Igjen) hvorfor?
Idag skulle jeg læres opp på kaffemaskinen!
Ettersom Pål Berge (min medarbeider og gode venn) lærte seg det sist lørdag, var dette også et "must" for meg! (Unggutten har jo jobbet der mye kortere tid enn meg, han kunne ikke få overtaket! Hah!)

Respons fra Thomas, etter jeg hadde laget melkeskum:
"Veldig bra skum Harald. Veldig bra!"
Åååh! Takk Thomas! :D

Det du kan bestille av meg, når jeg er på jobb er følgende:
-Caffe Mocca (selfølgelig)
-Kaffe (Denne er VELDIG vanskelig! Ikke prøv hjemme!)
-Caffe Latte
-Espresso og dobbel espresso
-Varm sjokolade
-Iste (Helt ærlig den beste isteen som finnes -og jeg sier det ikke bare fordi jeg jobber der!)
-Thomas' Moccachino (utrolig god. Spør Johan og Oddgeir for den gode responsen!)

Ja, jeg kan nok lage mer, men da må du ikke forvente at det skal smake "kvalitet" enda!

Det kan også nevnes (for å offentligjøre et overtak jeg har på Pokke) at jeg kan SLÅ INN varene på kassa! Jeg er jo enda i begynner-fasen, så skal du kjøpe noe av meg må du forvente å stå en liten stund mens jeg finner ut ting etterhvert :D

Så jeg sier det som Ove sikkert ville sagt det:
-Eg må sei eg e på goe vei!

London - What are you doing to me?

2005-04-17T18:23:00.000+02:00

Det siste jeg husker fra dagene mine i London sist er Lego. I massevis. Ja, jeg var nemlig ikke mer enn 5-6 år den gang!

Har alltid hatt en drøm om å en gang returnere til denne veldig spesielle byen, med alle de markante stedene/tingene Norge ikke eier. For meg er det en helt utrolig spesiell plass. Alle snakker engelsk, hus og bygninger er faktisk ikke alle like, og kanskje viktigst av alt: For en MENNESKEMØLJE!

Menneskemølje lurerer du?
Ja, for aldri har jeg før sett så mange forskjellige mennesker på et sted. Hvite, rosa, oransje, gule, røde, brune og sorte. Spanske, koreanske, afrikanske, irske, indiske, tyske, svenske... et HAV av nasjoner samlet på et sted! Jeg lengter etter likestilling. Selv om dette er en vanskelig ting å finne, fant jeg jammen en god del av det her. I byen min.

Selv om positivitetens eksistens var så til de absolutte grader til stede, syntes det alikevel ekstra sterkt igjen når det motsatte viste seg frem.
En av mine sterkeste opplevelser var da jeg skulle gå ned til undergrounden. Jeg rundet et hjørne, og plutselig stod han der. Uten ansikt. Uten hender. Uten venner eller familie.

Har du sett den svenske tidligere brannmannen på tv? Boken hans heter "Gjennom Ilden", viss det er et clue. Han ble sterkt forbrennt i en ulykke hvor han skulle slokke en brann. Så sterkt at nesten hele huden hans "smeltet".
Hver gang jeg ser ham på tv eller i avisen stopper jeg litt opp og tenker. Prøver å forstå hvor hardt det må være. Hvor utrolig vanskelig en slik ting må være å gjennomgå.

Denne mannen jeg passerte kunne vært hans tvillingbror, utenom at han trolig hadde det ENDA hardere. Hvorfor? Han lever et mareritt jeg har. Uten hender. Bare noen stubber til bruk.
Der tigget han. Lurte på om jeg hadde en penny til overs. Jeg bare gikk fra ham. Klarte ikke se ham inn i ansiktet. Hvordan kan man se inn i noe som ikke eksisterer?
Det er en urettferdig verden vi lever i. Dem som trenger det mest har minst penger, dem som trenger det minst har mest.

Han var bare en av de (for mange) tiggerne. Noe må gjøres! Hvem skal utføre?

Ellers var det nok av små hendelser og ekstraordinære opplevelser som gjorde et inntrykk på denne karen. Men jeg kjenner at jeg er mektig trøtt og sliten, så dette får holde for nå; spør meg heller viss du lurer på noe.

(Ellers finner du nok en god, generell utfoldelse av oppholdes finesser på Pål eller Jarles blogger!) :)

En bruksanvisning: "Hvordan ha uflaks og drite seg ut på samme tid?"

2005-03-17T12:06:00.000+01:00

"Grand Opening"
-De 5 første kundene får velge fritt i vårt utvalg av skinnjakker.
Kroner 100.
Ordinær pris opptil 1999 kroner.

Klokken er:

-08:45-
Etter en vel ubrukelig samtale om at jeg forstyrrer min mors arbeidstider, dropper hun meg av ved hovedinngangen. Type M44.
Jeg får høre at det finnes noe som heter "skinn-heads" (klar for det Silje?) av min sjåfør, og at jeg ikke bør menge meg med disse som står ved inngangen. Hvem har sagt noe om å sette i bås?

-09:00-
Vi har blitt lurt.
De fleste av oss som står der, samme om vi ikke alle snakker Norsk, har fått med seg at de åpner KLOKKEN NI!
Da dette ikke er tilfellet henger noen duster som jobber på senteret opp noen plakater med setningen:
"Vi beklager trykkfeilen i vår annonse. Hjeeeeertelig velkommen inn klokken 10."
Æsj, dårlig gjordt.

En (egentlig ganske kort) time med skikkelig tørre vitser fra en høy dude med hår på utsiden av ørene etterfølger, hvor jeg får med meg et aldri så lite "arr" i bakhodet på den ene "skinn-headen". Passet i form med hammeren jeg har i skuffen min faktisk. Hm. Jeg vil ikke vite det.

-09:59-
Ordføreren har nå talt allerede FOR lenge (ca. 1.5 minutt), og jeg kjenner menneskeflokken bak meg begynner å presse på. Tiden er inne.

2 sekunders klapping foregår etter at the big man klipper over det røde båndet, og mengden blir hysterisk. Ordføreren blir skyvet til siden, til han nesten faller.
Jeg løper, mennesker faller. Ingen er riktig sikre på hvorfor de er der, de bare vet det er der de burde være.
Som ant fremerste mann i midten skyver jeg meg frem mot det sikre mål. Det jeg har sett meg for å klare.
Noen stopper opp for å le av dem som har falt i ren hunger etter tilbud, jeg fortsetter. Rulletrappen er ikke satt igang enda, men vi løper fordet.
Har alltid vært god i sprint, da dette også viser igjen når jeg tar igjen flere personer opp trappen.

Jeg svinger rundt hjørnet, hvor kartet jeg har memorisert i hodet sier meg at "Wagner" holder til. Styrter inn. Hopper på skinnjakkene som er dyrest priset.
River en til meg i mer dyriske bevegelser. Bryr meg mindre enn ingenting om den passer eller ei, bare den er dyr.

Er den første i kassen. Hun smiler fint til meg.

"Ja hei, jeg skulle gjerne hatt denne!"
(Se: Glad som en katt i en fish & chips-resteurant)
"Ok" Er responsen, så jeg tenker greit. Det er gudd.
Jeg har forresten en vane. Jeg spør (sjekker) om det er det jeg tror den koster, den virkelig koster.
"Så da blir det hundre spenn eller?" (glem slængen)

"Ja, har du en lapp?"
"What?" Tenker jeg. Jeg har jo en to-hundrelapp her, viss det var det...
Ett lett "Unnskyld?" blir dratt gjennom stemme-båndet.
"I inngangen av denne butikken står det noen mennesker som deler ut lapper til de 5 første kundene som kommer innom. Har du fått en slik lapp?"
"Nei de sprang jeg neimen forbi..."

"Weapons of Mass Destruction"

2005-03-16T17:00:00.000+01:00

Gammel men morsom denne her!
Ble laget ikke lenge etter terrorist-akten 11. september 2001.

Link til "Weapons of Mass Destruction"

Film: Memento

2005-03-14T23:58:00.000+01:00

Terningkast 5

Dette var først og fremst en film jeg hadde hørt tittelen på veldig mangen ganger fra før av. Husket ingenting om hva som ble sagt om den, men visste den var bra.
Utifra disse stikkordene satte jeg meg ned i godstolen hos Pål og bare lot filmen gli sakte inn.

Først og fremst tenker man først at "dette er jo en mye enklere film å forstå enn jeg hadde trodd", et moment man kanskje også finner i filmer som "The Butterfly Effect" og "Identity".
Saken ble jo den samme som i disse andre filmene nevnt ovenfor. Svarene ballet seg så opp på slutten at du satt igjen med en SKIKKELIG så tankefull hjerneprosess.
Irriterende men utfordrende.

Filmen er bygd opp veldig lite kronologisk, da den skifter fra fortiden, til fremtiden, til en tidsperiode som vi som titter blir veldig usikre på NÅR egentlig ER. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at filmen er den mest ukronologiske jeg har sett noensinne. (Noe jeg tror Anne støtter meg på, ettersom hun tydeligvis ikke taklet tidsforandringene)
Morsomt og forvirrende.

Handlingen (ikke en spoiler) i filmen er basert på en mann med hukommelsestap, som søker hevn for en ugjerning som ble gjordt mot ham.
Ettersom han ikke husker noe siden ugjerningen skjedde, og det han lærer forsvinner etter et par minutter, må han finne andre veier for å huske.
Han skriver lapper, tar bilder og tatoverer informasjonen han trenger for å få hevn.

"Notater lyver, det gjør ikke bilder"
-Selv om denne setningen kan tas med en klype salt i vår tidsalder, er den ganske så sann i dette tilfellet!

Har du ikke sett denne fra før av, BER jeg deg om å se den, og si din mening til meg!
Jeg og Pål har ennå et "uferdig" veddemål om hvem som trepte hvem... :D

Fyldigere, engelsk annmeldelse:
www.plume-noire.com

Mafiaballet 2005 - Et lite refferat

2005-03-14T03:26:00.000+01:00

Må vel kanskje starte opp posten med å beklage til dem som har forventet å se en ny post tidligere enn dette.
Alikevel vil jeg minne om at jeg skriver mest for min egen nytte, så viss jeg ikke føler for å skrive, så gjør jeg heller ikke det!

Videre over til emnet, så kan det herved nevnes at festen ble en utrolig suksess, i alle fall sett fra min synsvinkel!

Som konferansier (eller toast-master, om du vil) trodde jeg at det kom til å bli mer å gjøre enn det faktiske resultat. Egentlig begynte det hele med at jeg klappet litt for å trekke oppmerksomhet, kort etterfølgt av en kort "info-tale". Her ønsket jeg velkommen og gjorde oppmerksom på at MATEN i salen ved siden av var klar til å spises.

Vi spiste med veldig lite måte, og det skal absolutt nevnes at jentene fra Nærbø virkelig ikke burde være så tynne som de er, basert utifra sine matvaner!
Selv satt jeg igjen med litt av typen kald lasagne og litt salat med lasagne-smak. Uferdig men nokså mett.
Kanskje ettersom jeg måtte spise brødet Hanne Ueland hadde tatt til seg men ikke hadde "stor nok munn"(?) til å spise opp selv!

Etter at maten var vel konsumert (slå gjerne opp i en ordbok), var det min oppgave å gjøre folket oppmerksomme på at det nå var bandet "Don Daddies" som skulle stå for tidsdrivingen den neste kommende timen.
Hva kan jeg si? Det ble en slager ulik det jeg noen gang har sett elle hørt før!
FyttiGWISEN som det tok av!

Først ble jeg litt tatt av vinden da jeg fikk høre et sted at "jeg kunne danse", men fant jo ut (en klype salt) senere at det ikke akkurat var nok gutter ute på dansegulvet til at man kunne sammenlikne ferdigheter! Dette brydde meg egentlig svært så lite, ettersom jeg var glad så lenge jeg kunne få bevege meg. Og bevege meg, ja, det gjorde jeg!

En aller så liten (ja, egentlig minimal, siden de store høydepunktene var krysset av) nedtur kom jo da vi skulle avslutte kvelden med en Quiz. Det hørtes jo egentlig ganske greit ut tenker du vel der du sitter? Jo, jeg sier meg enig. De 50-60 som allerede hadde gått før Quizen startet er jeg mer usikker på...

Anyhow så endte kvelden bra, og jeg var mer fornøyd med helgen enn jeg har vært på skikkelig lenge! Dette var utrolig bra folkens!
Masse takk til dem som fikk det til.
(Marianne, Elisabeth, Jon Arne, Deltagjengen, Oddbjørn, Vaktene/Foreldrene og småribsa i kiosken)

Eirik Berge hadde også en photo-session etter at bandet hadde spillt ferdig.
Her finner du bildene han tok!

(Og her finner du noen av godbitene som ikke ble lagt ut på hans Flickr)

(Til Lars: Jeg dret meg skikkelig ut på Flickr, og fikk dermed ikke lagt inn bildet av oss to! Som en godgjøring håper jeg det passet seg at jeg la det direkte ut på bloggen, for det var så utrolig kult!)

Se, jeg vokser

2005-02-27T01:35:00.000+01:00

Men er det en bra ting?

Når jeg mimrer tilbake til en tid da det ikke fantes bekymringer blir jeg litt lei meg. Jeg savner det faktisk. Hvem hadde trodd det?
Ikke den lille gutten som følte foreldrene ikke stolte nok på ham, til å gi ham ansvar for noe som helst. Ikke den lille gutten som følte seg mye eldre enn de andre av sin gjensidige generasjon. Han som bare ønsket å bli eldre fortere enn paven.
Han visste ikke at han hadde det godt som han hadde det.

Det er å nevne at jeg liker å være eldre, mer bevisst, mer egendrevet. Men det er alikevel så mye tyngre. Stegene mine er mye, mye tyngre.

En gang jeg kunne sitte og se på tv uten å tenke på lekser. Uten å tenke ansvarsbevisst. Det var jo ikke som om det betydde så mye da.
Nå, selv om lekser og karakterer burde være førsteprioritet, så er det ikke det. Det bare er ikke det. Jeg gikk glipp av ting fra første stund på skolebenken, noe som har ført til at jeg så og si alltid har gått glipp av det meste jeg har "lært".
I første klasse var jeg en av de smarteste. Hvor er jeg nå?

Heldig som lærte å lese og skrive for jeg ble dum?

Tror ikke jeg klarer å finne noe positivt ved å føle seg som en fiasko. Som en prøve innlevert uten svar. Det er virkelig en ond, ond sirkel!
Du skal nemlig vite at jeg har aldri hatt større mål enn jeg har den dag i dag. Visjoner, drømmer, de er alle der. Jeg vet absolutt hva jeg VIL... men det er tydeligvis ikke nok?

Herre, gi meg mer viljestyrke!

Vikingdelta

2005-02-17T01:29:00.000+01:00

Imens jeg satt og så "The Green Mile", en film jeg håper dere har sett, og i tilfellet "ikke-sett" ser snarest! En helt utrolig bra film. Kanskje spesielt for dem som tror det finnes noen Høyere makter der ute... jeg vet ikke.

Men woops, mista sporet litt der: Imens jeg satt og så filmen kom jeg til å tenke på en drøm jeg hadde forrige natt. En helt spesiell en.

Jeg befinner meg i en liten, gammel, uorginal kirke fra rundt Vikingtiden (1100-1400?).
Som i de fleste kirker, så er den en splittelse, eller en midtgang som skiller de høyre og venstre benkene fra hverandre. Jeg, og alle andre sitter på høyre flanke. Venstre er helt tom.

Øynene og ørene mine får med seg at min bror Jone tar kjæresten sin i hånden og sier til henne: "Jeg kan ikke sitte her, jeg er jo ikke kristen"
Dermed gikk han og satte seg på den andre siden av midtgangen. Helt alene.
Jeg ble selfølgelig sjokkert og lurte på hva som feilet forsamlingen.

Da de begynte og spotte ham, og kalle ham ting randt begeret over. Om det var noe preken på gang eller lignende vet jeg ikke, men jeg stormet altså frem til alteret og begynte å preke SELV! Hele greia var egentlig ganske crazy.
Jeg husker hvor irritert jeg ble på Kirkens måte å utføre kristendomen på, hvordan ikke alle ble akseptert. Her var det ingen som kunne bli "smittet". Enten var du I båsen eller UTFOR båsen.

Mesteparten av vikingene på bakerste rad var ganske fulle (se: Mjød), og brydde seg altså lite om hva jeg sa, noe som igjen irriterte meg enda mer!

En stemme inni meg sa at jeg burde finne frem Bibelen, for kanskje det kunne stå noe der om å ikke se ned på andre mennesker! (denne stemmen var forresten ganske lik Kent Tjeltas)
Da jeg var på god vei til å bla opp i Filipperbrevet ble jeg totalt sjokkert! Denne Bibelen var jo skikkelig SKIKKELIG gammel, og hadde langt ifra noe register, gjenkjennelige norske bokstaver, eller i det hele tatt noen likheter med min gode gamle King James!

Lett fortvilet slo jeg igjen den svære stygge Bibelen og fortsatte med prekenen, nå plassert til venstre for de tullete fulle Vikingene på bakerste rad.
-Så, helt uten videre ble det nesten lett. Jeg irettesette de fulle, og la til og med inn noen små vitser, som konene ved de fremste benkene lo vittig av!

"Plutselig var det kommet litt håp for kaoset av duster som egentlig ikke hadde peiling på hvem Jesus var eller hva Han gjorde."

Ser jeg paralleller her?

Can't stop loving you

2005-02-16T21:08:00.000+01:00

Phil Collins - Can't stop loving you

Det er noe med denne sangen som varmer meg på innsiden. Helt utrolig vanskelig å forklare, noe følelser ofte er.

Cause I can't stop loving you
No I can't stop loving you
No I won't stop loving you
Why should I?

Jeg snakket nettopp med en venninne på MsN som sa hun aldri hadde spurd meg om å bry seg, om å være glad i henne. Det er noe jeg tar som en selfølge. De fleste gjør det.
Det var nesten som hun sa at hun ikke ville at jeg skulle være glad i henne mer.
Why should I?

Hver gang mor spør meg om jeg vil være med opp til mormors grav, er det som om alle andre ting rundt meg bare forsvinner. Som om mitt eneste mål i livet er å komme meg til en kirkegård.
Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Kanskje er det fordi det er den eneste plassen jeg føler jeg kan være ifred? Ingen som bråker. Hvor jeg konstant blir minnet på døden.
Når en tenker på døden, kan en fort begynne å tenke skikkelig SKIKKELIG mye. Som en slags brainstorming som blir satt i gang. Det er litt rart, men også helt utrolig.
Jeg elsker rett og slett å oppholle meg på en gravplass!

"Jeg skal bare tilbake til bilen for å hente et lys til mormors grav."
-Min mors stemme vekker meg fra tankene mine.
Hodet mitt heves opp og blikket mitt er rettet frem. Frem hvor min oldemors grav er plassert et stykke ifra. Kjenner noe inne i meg som sier at jeg må bort. Bort å se hvem som bryr seg om henne lenger. Har hun blomster og lys, slik som mormor?

Det er merkelig hvor tunge skrittene mine er. Nesten som jeg er en robot, og Magneten, min erkefiende, er rett under bakken. Kanskje er det snøen og kulden. Sporene som følger etter meg. En tung stemning er det uansett. Men jeg tror jeg liker det. Livet er ikke en dans på roser, det er ikke slik det er ment å være. En tung, god stemning hjelper oss å huske på det.

"Thyra". Selv pleide jeg kalle henne "Besta" når jeg var liten. Hun ville at jeg skulle kalle henne det. Thyra fantes ikke før begravelsen.
Det er en fin gravstein det også. Gullskrift. Jeg liker gullskrift. En får liksom følelsen av at det er en slags hellig skrift. Som om Gud selv skulle fyrt av noen skudd.
Stemmen til mor skjærer igjennom stillheten nok en gang.

"Er det lys ved Besta's grav?"
Nei tenker jeg, det er det jo ikke. Litt trist. En følelse av at en ikke har noen som tenker på en lenger.
"Jeg må hente fyrstikker, denne lighteren funket ikke noe særlig."
Mer tid. Takk, tusen takk.

Jeg er på søken. Prøver å huske tilbake til 3 måneder siden.
"Han er her en eller annen plass, det vet jeg." Hjernen skiller ut stemmer i hodet.
Øynene stopper på et hvitt kors, men flakker videre.
Ser ikke noen gravstein med navnet på. Rart.
Plutselig er han der. Til høyre.
En haug med jord som har tilpasset seg blomstene, lysene og kransene.
Ingen gravstein enda, bare et hvitt kors.

Ved første tanke synes jeg det er litt rart at han enda ikke har fått en stein til å kalle sin egen. Ved andre tanke finner jeg ut at det passer ham bedre.
Han er verdt å skilles ut fra mengden med steiner.

For en quell!

2005-02-06T07:01:00.000+01:00

Det må bare nevnes, det er jo uungåelig faktisk!For en sjeeefskveld jeg nettopp opplevde, det kan nesten ikke forklares med ord! Det var som om alt som kunne skje på en slik kveld skjedde, ja, for sånn føltes det nesten.

Alt startet jo med en ganske så relaxed aften, etter å ha voknet opp (se: vekket av mammabjørn) kvart på fire. Ting gikk jo forsåvidt tregt, og det var det jo klart de også skulle gjøre, ettersom vi befant oss i en lørdagsdag. Ting begynte å bli kjedelige, da jeg plutselig (se: langt fra plutselig, mer langsomt) måtte kle på meg i en fart.

På vei til Undheim sentrum (haha) kjørte vi i godt tro på å nå deadline 0730. Deadlinen var satt for å være på det heller mindre "nuskalvispisoppjulematen"-arrangemanget, for gjester som hadde noe som helst med "samfunnshuset" å gjøre.

Ved første tanke hadde jo Harald trodd at kvelden (og maten) var der for ungdommene. Hans medsammensvorne i revyforestillingene. Han følte seg fort lokket med på noe han egentlig ikke hadde peiling på.
Ja, for ingen, nei ingen hadde jo fortalt ham om at "festen" innebar 70 gjester, hvorav 50 var over 50 år gamle!!!
At stakkaren bare hadde èn person som var mindre enn seg selv og 4 andre som var på samme aldersepoke hjalp skikkelig, skikkelig lite. Ja, det kan faktisk legges trykk på "skikkelig" (blir redigert as we speak).

Oppturen kom da Kapellet, med sin ungdomsforening hadde møte rett ved siden av den byggningen vi befant oss i. Det var ingen vanskelig besluttning -vi måtte komme oss bort der, uansett illebefinnende!
Etter å ha passert noen eldre mennesker med skikkelig (får bare ikke nok av ordet) mye alkohol i blodet, la vi bokstavelig talt på sprang over gaten.
Det var et bra møte, med helt grei lovsang, men vi fant fort ut at det var minimalt med aktiviteter som kunne gjøres.
Valget av å reise hjem føltes ikke helt rett, men noe sa meg at det var bedre å reise enn å deppe over lite aktivitisme. Jeg hadde rett.

Faren til Hilde (revyvenninne) slapp meg av på Bryne, og derfra gikk det bare oppover. Det er så utrolig hvordan Gud og en mobiltelefon kan hjelpe deg til å finne på noe! Jeg liker det!
Så etter mye om og men kom jeg meg bort til Bjorland-huset, hvor typisk "henging" ble avholdt. Jeg kan allerede nå avklare at folkene der bestod av god kvalitet. Ja, faktisk en gjeng gode-kvaliteter-mennesker!

Jeg spillte kort med dem.
Jeg slosst med Loyd.
Jeg sang med Silje.
Jeg var med på å snakke skikkelig, ja SKIKKELIG mye tullesnakk, som fikk massemasse etterfølgende latter.

Det var en gledens kveld, en skikkelig sjefskveld. Jeg fatter mistanke om extrovertisme!

Til og med ryddegutten kan man spør om tips!

2005-02-02T22:48:00.000+01:00

Sonic Flood "Gold" Album

Ja, det er sant det som er skrevet!Idag ble jeg undervist. Et "kaffe/espresso-kurs" ble holdt for de ansatte på kaffibaren.
Jeg var elev i et fag som jeg fort fant ut var av STOR interesse!
Nei, jeg er bare en ryddegutt. Så hvorfor lære MEG opp i espresso og kaffe? Har egentlig ikke peiling, men jeg tenker det var ment jeg skulle være der av en eller annen grunn. *Kikker opp i retning himmelen*

Asbjørn het han. Full av kunnskap om kaffe.
Hva ordet "kaffe" betydde, meningen med kaffe, og hva kaffe EGENTLIG skulle brukes til og med.
Lite visste jeg hvor lite jeg egentlig visste om kaffens opphav, smak, essense, konsistens og for ikke å snakke om aromaforskjell!
Jeg prøvde så godt jeg kunne å suge opp informasjonen han så fint la på tunga si. For en kunnskapsrik mann han var! Ja, for det var jo akkurat det han var. Kunnskapsrik mener jeg.
En i mengden la ut et spørsmål om hvor mye kaffe Asbjørn selv drakk til dagen.
"Uten en og en halv liter kaffe til dagen for jeg som oftest vondt i hodet"

SYKE, SYKE MENNESKE!
Jeg var en syk manns lærling, og jeg digget det. Fyren hadde så UTROLIG peiling.
Sånnt får meg til å tenke på hvor vis jeg selv vil bli når jeg blir "gammel". Når jeg eier kaffebaren, og bor i leiligheten ovenfor. Det vil bli en gledens tidsalder, hvor alle de unge menneskene vil sitte omkring meg og lytte mens jeg forklarer hvorfor Kenya Blue Mountain er så utrolig mye mindre bitter enn en Longo Espresso.
Jeg ser det for meg nå.

Hva kan jeg si?
Nå ser jeg VIRKELIG frem til Kaffibaren åpner i Mars! (beklager til dere som har fått høre av meg at de åpner i februar)
Poenget er å få frem det "gamle, gode lokalet" igjen. Jeg kan fortelle at interiøret inne er det samme som før. Noen farger har muligens blitt skiftet, men har etter min mening egentlig bare forbedret seg!

Død over slushmaskinen!
Den nye eieren er virkelig en kjernekar. Jeg liker ham skikkelig godt!
Vet ikke helt hva det er, men han minner meg om min bror, Jone. Samme stilen, samme rolige typen. Den typen som tenker og smaker på ordene før de kommer ut munnen. Han er skikkelig morsom.
Det er litt kult.

Den mer "sjabby" stilen er borte vekk. Fint noen fant ut at kaffibaren ikke var det samme som Møllehagen, og gjorde noe med det!

Kaffibaren, arise!

2005-01-23T16:10:00.000+01:00

Når jonsi satte seg skeptisk til nedleggelsen av vår alles kjære kaffibaren, sa jeg imot. Jeg satte meg utrolig kritisk til at gjenoppbyggelsen av dette stedet skulle skje i nærmeste fremtid. Nå ser jeg mine feil.

I morgen, altså mandag, vil det forhåpentligvis komme en artikkel i Jærbladet. Artikkelen vil trolig fortelle oss at en "svensk tjej" (jeg sier ikke mer :D) og en annen fyr vil prøve seg på å gjenopprette tomheten noen av oss enda har i hjertet. Dette gleder meg utrolig mye! Åååå så jeg gleder meg!
Og er det noen som i tilfellet lurer på om Harald vil prøve å få seg jobb der NOK en gang, så er selfølgelig svaret "ja". Dette trenger jeg.
Dette trenger Bryne!

Mer informasjon har jeg ikke. Sjekk Jærbladet imorgen :)

Små og ubetydelige mål finnes ikke!

2005-01-22T03:04:00.000+01:00

Dette er den første kvelden på lenge, hvor jeg faktisk har satt meg ned med data'n på GRUNN av trangen til å blogge! Sykt sier jeg dere! En eller annen fakkel ble tennt på midt inni min mørke hule. Det satte jeg pris på...

Min første "opptreden" sammen mitt nye lovssangsteam gjorde inntrykk på meg, det er ikke å fornekte! Gud var så absolutt tilstede. Nesten skremmende!
Som normal reaksjon til å komme meg opp på scener å gjøre "noe-som-helst", har jeg tendenser til å skjelve lett, kanskje få skikkelig psykiske problemer. Med tanke på at en hel DRØSS mennesker sitter å iaktar(?) hver og en av dine bevegelser, er det vel egentlig ikke særlig unormalt? Eller?

Han var med meg. Jeg var utrolig langt ifra ordet "ukomfortabel", viss vi skal slå opp i en ordbok! Det var så genialt, jeg kunne bare lukke øynene og la Ham lede meg. Så utrolig sjefs... gir du en glød et lite vindkast kan det fort bli til en flamme.
(Notat: Barn under 7 år bør ikke prøve dette ut)

Ettersom kvelden har vært utrolig bra har jeg blitt inspirert. Har lyst til å sette meg mål. Janteloven lurer seg selfølgelig inn på tankegangens "en gang" ensomme sti, og plutselig finner man ut at "disse målene er jo ikke vits i å sette seg, når en ikke kommer til å klare dem uansett!".
WHAT? I SAY WHAT? Bu janteloven, bu.
Men Hakke har et esse i ermet, ja kanskje ikkje i ermet, men heller i lommeboken!
Viss noen husker tilbake noen år. På et møte på Saron en fredagskveld ble denne såkallet "Janteloven" svært omdiskutert. Grunnen til at jeg husker dette SPESIELT godt er da ettersom jeg ENNÅ i min lommebok bærer det lille kortet vi fikk.

Anti-jante loven sier DETTE (følg med, ja med!):

1. Jeg er enestående
2. Min verdi kan ingen vurdere
3. Jeg har fått mitt vett for å bruke det
4. Jeg har noe å gi andre som andre ikke har
5. Jeg vet på mange områder mer enn andre
6. Jeg har mye jeg har grunn til å være stolt av
7. Jeg duger til noe
8. Jeg ønsker alt godt for dem som ikke er som meg
9. Jeg vet at det er noen som bryr seg om meg
10. Jeg vil være åpen for det jeg kan lære av andre

AMEN!

Dette betyr at mine mål er alle like realistiske -det er jo faktisk jeg selv som bestemmer!
Med full tro på dette har jeg valgt å skrive ned noen mål jeg har lyst å sette meg. Noen som hjelpe meg litt med å huske hva jeg virkelig ønsker i livet. Alt er om prioriteringer selfølgelig, det er jo det uungåelige tema :D

Gitar - Åååååh, haaaaar såååå lyst, har så utroooolig lyst!
Det er ingenting i verden jeg har mer lyst til å lære for tiden enn spillekunsten "gitar". Ikke legger jeg skjul på at det virker tamt med en sanger som ikke spiller instrument (her snakker jeg selfølgelig de sangerne som faktisk har det som YRKE). Det funker sikkert helt greit for de fleste andre å ikke ha noe annet instrument enn den høye vokalen, men jeg er ikke som de fleste andre... jeg vil MER!

Bety en forskjell - For andre, for Gud.
Jeg ønsker å gi mennesker inntrykk, tanker, muligheter. Vil de ha hjelp skal de få den. Vil de en venn skal jeg være det. Prøver en dude å drepe meg, skal jeg fillen meg be for ham!
Å smitte er noe jeg ønsker svært høyt. Viss et lite smil i deres retning kan gi dem en bedre dag så skulle det jo bare mangle? Eller?

Saron - Hva kan jeg gjøre for DEG?
Etter mye engasjemang fra mine medmennesker rundt meg har det kommet til det pungtet hvor jeg er LIKE engasjert!
Jeg har en UTROLIG trang til å få vår kjære menighet til å vokse. Bare tenk, hva om vi hadde oppi 500 ungdommer på hvert møte HVER FREDAG? Jeg er så wiiiildt klar, hodet mitt trenger et brannslokningsapparat bare ved tanken. Det nytter nemlig å drømme ser du.
Tilfeller hvor drømming har vært essensielt:
-Hvor tror du noen fikk den helt syke ideen om å kunne FLY?
-Hm, månen er gul... den MÅ jo vær av ost! At jeg ikke så dette før...
-"Hei, hva om vi lager noe som kan ta oss rundtforbi, uten at vi må bruke beina?"
"Joa, bare hjelp meg med å rulle denne firkanta steinen ned bakken først"
Pass på Saron, ungdomsarbeider Hakke er rett rundt hjørnet!

Noe skjer. Hva er det?

2005-01-13T22:44:00.000+01:00

Kunne egentlig bare begynnt å bable. Det skjer ting rundt meg hele tiden i snakkende øyeblikk! Ikke bare rundt meg, men også I meg. La meg forklare:

Denne uken har vært normal, men alikevel utrolig spesiell!
Lenge har jeg gått fullstendig uten håp om at noe positivt skal skje med meg. Skikkelig deppa pga. skolen og karakterer, evt. lekser som forblir ugjordt. Livet har vært skikkelig... trist.

Denne uken har jeg vært langt fra deppa! Jeg har vært mer "meg" enn jeg har på leeenge (ja, så lenge jeg kan huske i alle fall).
En slags oppvekkelse, vil jeg kalle det. Kanskje ikke rett ord, men jeg føler jeg har bokstavelig talt stått opp fra de døde og kommet til liv igjen.
Jeg er våken. Jeg husker. Jeg drømmer. Jeg trener. Jeg legger på meg. Jeg forsover meg ikke. Jeg ber & leser hver kveld i "En helt overkommelig Bibel". (Hvorav sistnevnte har betydd mye for meg)
Alle disse tingene gjorde jeg ikke før. Jeg følte ikke jeg var tilstede. Akkurat nå? Jeg er hjemme. Tilstede. Fytti gwisen jeg er virkelig tilstede! Hallelujah!

Håper dette varer. Jeg liker det, føler jeg har kommet tilbake fra en reise i "Lostland" og returnert til mitt kjære Bryne :)

"Avvikling" -hva er DET for et ord da?

2005-01-05T21:50:00.000+01:00

Først trodde jeg ikke noe på ryktene (se: jonsi, bladdermouth!) om Kaffebarens nedleggelse. Det var umulig. Noe som støttet min holdning var også det faktum at jeg JOBBER på det stedet!

"Kaffebaren har stengt pga. avvikling"

Etter 6 svære stygge ark med denne setningen på, oppstillt rundt i kaffebar-lokalet begynte jeg å lure. Lure fælt. En skikkelig stygg og ond følelse inni meg utviklet seg i en grasiøs fart, akkurat lignendes den følelsen du får når du får vite at noen du kjenner akkurat har dødd.

Tanken var jo å raske seg hjem så fort som mulig, ringe Thomas med en telefon som ikke går på "streker". Vel hjemme slår jeg inn nummeret. Fyren som tar telefonen er trist, det merker jeg tydelig.
"Jeg har grått noen tårer, det har jeg..." Selv får jeg lyst til å øse ut Dødehavet fra øynene mine bare jeg hører ordene hans fra andre enden.
Thomas er en bra mann, har alltid vært det så lenge jeg har kjendt ham. Selv om jeg ikke har kjendt ham så lenge, var han en bra mann FØR jeg kjendte ham også.

Det er ikke å legge skjul på at jeg ser utrolig mye opp til denne karen. Ikke bare fordi han har en kone som er 5 år eldre enn ham selv, men også for den personen han er. Han må ha servert 100 000 glass med mocca, alikevel er smilet på plass hver en gang, ja, HVER EN GANG!
"Det er veldig trist, ettersom jeg har vært der så lenge. Har jo blitt knytta til plassen."
Jeg er enig, selv om jeg sikkert har vært stamkunde på kaffebaren mindre enn halvparten av hans tid føler jeg at noe inni meg mangler.

Nevnte tidligere at det er en liknendes følelse av å ha mistet noen. Det går nemlig på de samme punktene.

1. Du har opplevd mye på dette stedet. Hadde det ikke vært for kaffebaren hadde jeg trolig hadde mye mindre relasjoner, gode vennskap.

2. Du minnes om de gode stundene dere hadde der, gode stunder som ikke kommer til å gjentas. Du savner det allerede, vil ikke gi slipp...

3. Det er uforståelig. "Hvorfor akkurat NÅ?" spiller gjennom hodet's kassett-spiller om og om igjen. "Hvorfor?"

Det var et nytt halvår, og jeg var til og med litt gira på å få gang på noen lekser. Sette meg mål. Få start på et nytt og sunnere liv.
Så forsvinner alt jeg forbinner med trygt, godt, koselig, hjemme, relasjoner og kaffe.
Velger å sitere Thomas på slutten her, ettersom jeg tenkte "Amen" mens jeg lyttet.

"Bryne trenger en kaffebar... Bryne trenger Kaffebaren"

Aldri mer Kaffebarens varme sjokolade
Aldri mer Kaffebarens utsøkte donut

Aldri mer café mocca m/ dobbel sjokolade & irish cream...

Nyttårsforsett - "Kjør på!"

2005-01-03T05:00:00.000+01:00

Først litt reklame:
Kjøp Christine Guldbrandsens nye cd "Moments", den gir hodet stillhet i toner.
Etterfølgeren til introduksjonsalbumet "Surfing in the air", som jeg også er en stolt eier av.

Hele dette siste året har gått etter min egen mening og bedømmelse "stinkende dårlig".
Jo, det har vært litt gøy i feriene, og trolig mye utenom også, men det er ikke det jeg tenker på. Skolen. Skolen er det jeg tenker på.

Hvordan kan noe så ubetydelig (kanskje det er innstillingen?) som læring, utdanning og studier ødelegge ens eneste gleder i livet? Hvorfor skulle jeg bruke så mye tid og ressurser på å bare sitte med denne dumme pc'n, tunget av TANKEN på at jeg har et hav av lekser som strømmer i retning Niagra Falls. For det er jo det som skjer! Alt faller ned, langt, langt ned. JEG faller langt, langt ned.

Jeg er nødt til å gjøre noe med disse tankene. Jeg vil kjempe for mitt eget liv, slik at JEG bestemmer hva som skjer rundt meg, ikke min dårlige side. Et ønske om total selvkontroll er ikke å fornekte...

1. Nedprioritere alt som ikke har særlig positiv innvirkning på livet mitt.

-Bruke pc maks én time hver dag, til alt som ikke har med lekser å gjøre.

-Se tv maks én time hver dag. Se: "Hva skjer på Tv2 1700-1800?"

-Snacks. Hva gjør det egentlig godt for? Brutal nedkutting på alt søppelet som forurenser munn-hygienen min.

-Bruke mindre enn det jeg tjener på kaffibaren. Liker ikke å innrømme det, men en mocca m/ dobbel sjokolade & irish cream kan bli dyr vare i lengden.

-Maks innkjøp av dvd'er per måned blir herved grenset ved sifferet "2".

2. Høyprioritere alt som har en positiv innvirkning på livet mitt.

-Fast plan, NO SKIPPING! Det skal være slutt på unnasluntringen, jeg vil ha treningsnarkoman-livet mitt tilbake! Ikke mer av tankegangen "Njaaaa, ÉN trening fra og til kan da vel ikke skade?".

-Lekser! Lekser, lekser, lekser!!! Vi har jo absolutt NULL lekser i forhold til elevene på skoler som f.eks Lunihaugen og St. Olav, hva er egentlig problemet? Heh? De skal fra nå av gjøres etter som vi får dem. Vil ikke ha en haug lekser på én gang lenger. I'm done with it!

-Bli mer lik Jesus, ta med meg Herren hvorhen jeg går. Dette er hva jeg lever for, dette er hva jeg må gjøre. Prioritere Ham.

-Se å få ryddet rommet i alle fall én gang i måneden. Mor vil bli glad..which leads us to..

-Et bud sier en skal ære sine foreldrene mer enn noe annet på denne jord (husk at Gud ikke er på jorden :D), dette budet har jeg ikke følgt. Jeg ønsker å få et bedre forhold til min mor. Er det noe jeg legger merke til er det hvordan hun prøver. Selvom hun jobber som bare det, kommer hun hjem å lager middag med et smil. DET er storsinnet det. Jeg elsker henne, men trenger å lære å like henne. Blir vi bedre venner tjener vi begge på det.

-Venner, jeg lengter etter en sammensveiset gjeng hvor ingenting er skjult. Kanskje er det vanskelig å få til, men alikevel fullt mulig. Venner er nemlig det sterkeste emosjonelle bånd som eksisterer på denne jord, det er en utrolig ting. Har du venner som støtter deg kan du gjøre hva du vil! Jeg ønsker å bli bedre kjendt med MASSE personer. Det kommer til å bli vanskelig, men jeg skal vel i det minste presse inn nok tid til å bli bedre kjendt med noen av dem. Den dag idag takker jeg gud for de vennene jeg allerede har blitt velsignet med.

-Et smil. Har du noen gang gått på gaten, kanskje streifet forbi noen motgående passerende? Da har du kanskje lagt merke til at de ikke smiler? I know, hva er galt? En gang, kanskje et år tilbake, var jeg i topphumør mesteparten av tiden. Smilet kom naturlig, ettersom jeg ikke kom på noe å "ikke smile" over. Spesielt husker jeg en dude som var ute og gikk. Jeg smilte til ham, og han smilte som jeg aldri har sett en forbipasserende smile! Etter det følte jeg sann glede dypt inne i hjerte. Denne gleden vil jeg ha tilbake. Vi har så mye å være glade for. Vi er nemlig HELDIGE, tro det eller ei. Think about it!

3. Meg som person.

-Se opp til andre, vær fornøyd med megselv. Hvor mange ganger har jeg ikke skikket i det speilet, heller lettkledd? Jeg spyr nesten av tanken nå. Vilket overfladig menneske er jeg, som faktisk BRYR seg om sitt utseendet? Som faktisk BRYR seg om hva andre synes? Hørt om selvstendighet?

-Behandle andre som jeg vil andre skal behandle meg. Her er det snakk om å være snill med alt og alle. Tror virkelig jeg trenger å skjerpe meg på dette området. Slutt på baksnakking, sladder og ellers andre dumme tanker en har om sin neste. Ta et surt fjes med et smil. Holder jeg fast på det vil andre følge etter, det er jeg sikker på! Tenk viss hele jordens befolkning levde etter den gyldne regel? Hørte jeg klangen av harmoni?

Kremt, nå er jeg mektig trøtt (noe du også trolig er, etter å ha lest alt dette), så jeg tror det er på tide å hoppe i en god varm seng! Takk for oppmerksomheten :)

(ps, viss du husker det, er det veldig snillt av deg å minne meg på hva jeg har skrevet ovenfor fra tid til annen)

Tema: "De ikke-troendes problemer"

2004-12-29T15:10:00.000+01:00

http://forum.tv2.no/cfide/fusetalk/forum/messageview.cfm?catid=17&threadid=1288

Menneskelig nysgjerrighet

2004-12-19T23:49:00.000+01:00

Jeg misliker den sterkt.
Det er liksom noe inne, langt inne i oss som lokker, kaller, søker, drar og trekker deg imot seg. Hvisker ting inni øret ditt (selv om det kommer innenfra), ting som ikke kan sies høyt, ting som er rettet mot deg og ingen andre.
Man skal ikke mislike noe ved seg selv, ettersom Gud skapte oss i sitt bilde, men jeg klarer ikke å stoppe å mislike nysgjerrigheten min. Den fører så og si ALDRI med seg noe bra, godt, positivt. Nysgjerrighet skulle vært en synd.

Det begynte med Vi Menn-bladet jeg hadde akkurat kjøpt. Selv om dette bladet ikke inneholder særlig mye som gir føde i forhold til troen min, finner jeg det svært interessant.

Tittelen var som følgende: "Ny folkeforlystelse: Halshugging på nettet"
Den heller merkverdige tittelen skapte interesse. Interessen førte til at jeg leste hele den tragiske artikkelen, med alle de skremmende bildene. Interessen spredde seg som morgensolen over kloden, og plutselig fant jeg megselv sittende å søke på nedlastingsprogrammet Kazaa.

Jeg lastet ned en film. Tre av den samme faktisk, ettersom det ikke alltid er sikkert det funker viss du bare gjør det en gang.
En stakkars mann i oransj dress satt på kne med hodet sitt bøyd. Blikket i bakken. Fytti for et tomt blikk.
Seks menn med finlandshetter står bak ham. En av dem, trolig lederen, snakker til kameraet. Forstår null av det han sier. Tipper det er ganske uviktig uansett.
Mennesker som tror at krig er noe "guden deres" ønsker kan ikke ha særlig mye viktig å si.

Filmen blir klippet, og en kniv kommer til syne. Man legger merke til hvordan Kenneth Bigley snur hodet sitt instinktivt til venstre før de begynner å sage. Tre menn holder ham nede, èn sager. De hoyer og heier. Som B-gjengen når Bryne møter Viking.

Synet av Bigleys blodige hode på et teppe gjør meg plutselig kald nedover ryggen. Jeg har nesten lyst å spy, for jeg er kvalm som jeg aldri har vært før. Men jeg klarer ikke gjøre annet enn å sitte å måpe. En kan se noe sånt 1000 ganger på film, en vil fremdeles ikke se virkeligheten.

Styr nysgjerrigheten deres! Tar den styringen er det som å sitte på med en langt-fra-edru kompis. Du vet ikke hvor du ender opp, eller om du i det hele tatt kommer til å ende opp.

Weeeee!

2004-12-15T03:04:00.000+01:00

Gleden er stor! Har akkurat tatt min første u/offisielle kjøretur, sammen med Silje F, klokka kvart over 2 om natta. Sjefs sier jeg dere! Ja, sannelig, sannelig det sier jeg dere: Sjeeefs!

Ulovlig? Nja, den uten en PRIKK på rullebladet skal kaste den første boten... er ikke det et Bibel-vers? eh?
Uansett var det jo ingen fare... eneste imøtekommende bil vi traff (ikke bokstavelig talt) var Kjelli (Taksdal)(råner)(haha).

Strekning? Lang? Nja, fra kiwi til gamle Aarbakke... også tilbake igjen da... kremt.
Noen ville si jeg er litt sent ute, Pål og Eirik har for eksempel kjørt WILDT mye, ettersom de ble 16 allerede i februar.

Silje er kul.
Takk Silly!

Hvem er hvem?

2004-12-06T02:30:00.000+01:00

Før har jeg vært imot påstandene om at Tone ligner på Pink.

Etter å ha sett dette bilde henger jeg meg på bølgen. Dude!

"I said good day to you"

2004-12-03T01:54:00.000+01:00

Bu, jeg gikk glipp av That 70's Show idag. Planen var å se det hos Tosså & Co, men selfølgelig streika parabolen dems, så vi ble nødt til å sitte å snakke sammen mens vi åt Makkis med ost på.
Det gikk egentlig bra. Silly var der jo, så samtaleemne var det ingen så lurte på.

Etter hvert kom også Bakke. Og Kensington.
Silly ble kjørt bort av Tosså, mens vi andre satt igjen. Uten tv.
Fort fikk Tosså (da han hadde komt tilbake) overtalt oss om å være med på Leder-Konferanse på Sandnes for quellen. Det var bra. Faktisk var det konge.

Kensington, Bakke, Tosså, Rake, Gusse og meg. Alle var vi der.
Utenom babyen til lovsangslederen (hørte jeg et "få gang på det" Tosså?) var jeg vel den yngste lederen der... men såklart, jeg følte meg jo som hjemme. hah...

Vi har vært hos Catti til nå. Leggetid.

Tom innvendig

2004-11-28T21:39:00.000+01:00

Det er liksom ingenting der for tiden. Ingenting.
Et stort, hvitt rom, med ingenting inni. Æsj.

Lekser, innleveringer, fremføringer, alt tynger meg til de grader. Kanskje jeg egentlig ikke skulle høre til å gå mer på skole dette året. Kanskje jeg gjorde en feil. En stor tabbe.
Høyskole høres bra ut akkurat nå.
Allmenn suger.

Mennesker dør for tiden. Unge mennesker. Alt skjer på en gang. Alle blir dratt ned i suget. Jeg gidder ikke jobbe me skolen. Men jeg vil. Vil, men klarer ikke. Det er ikke en prioritet. Alikevel er det det som drar meg så utrolig langt ned i gjørma å ødelegger gleden i live mitt. Tenker kanskje mer på Gud enn jeg noen gang har gjordt før. Merker Ham i hverdagen... men det er jo bare fordi jeg trenger Ham mer! Hva er det for en etterfølger, som bare går etter gjeteren når jeg har blitt klippet for ull? Klikker snart. Æsj.

Ser igjennom Linkin Park tekster. Så lite håp, så mye snakk om hvor mye som mangler inni, på innsiden. Kjenner meg igjen. Lytter til Coldplay, fordi det roer meg ned. Blir litt trist. Det er en god følelse når man har god musikk i øret, men dårlig følelse når musikken ikke er der. Sånn som når jeg må fortelle naturogmiljø-læreren min at jeg ikke har noe å vise frem på tirsdag. Så lite håp, så utrolig lite håp.

Det suger å være tenåring. Så mye forskjellige hemma hormoner som flyger rundt. Ødelegger for meg, ødelegger for den jeg er, eller var.
Tenker for mye på at jeg vil bli slik jeg var før igjen. Fyren som alltid hadde det ekte smilet, og som i slutten av kvelden var sliten i smile-musklene. Han alle likte og lo av. Den energiske fyren som smilte når alle andre var nede.

Når jeg er på revyøvinger, eller, nå som vi har begynt med forestillingene, merker jeg det. Jeg sitter jo bare der i sminkestolen. Alt det morsomme jeg hadde å si før er borte, ingen vitser å slå av, rare uttrykk som folk ler av. Alt... bortevekk. Tomt.
Menneskene som engang smilte til meg og drog meg inntil seg, ser nå litt rart på meg mens de skyver meg bort. Jeg blir så lei.

Takk Frode! Du er en av de beste menneskene jeg har truffet. Fatter ikke hvordan du klarer det, men du smiler hele tiden! Savner det i meg. Oppmuntrer meg mer enn alle de andre har gjordt tilsammen, det er helt utrolig hva det kan gjøre med en person! Tusen tusen takk!
Ja, jeg ser opp til deg. Var det en hemmelighet? :)

Kanskje det er bare noe jeg føler? Kanskje de ikke skyver meg bort? Kanskje det er hos megselv problemet ligger? JEG skyver DEM bort? Fullt mulig.

Men hvordan kan jeg bli "normal" igjen? Jeg gleder meg så mye over at jeg endelig har fått meg jobb igjen. Også på KAFFIBAREN av alle steder! Vil ha alt det gamle tilbake. Gledesprederen. Smiley. Savner ham.
Kan jeg ikke bare slutte på skolen, og ta meg et friår? Nei? Trodde heller egentlig ikke det. Trenger noe å holle rundt. Men akkurat nå eksisterer hun ikke. Hodet mitt er på konstant søken etter en å holde rundt, men det er visst ingen som passer til meg. Eller, kanskje ingen som vil ha meg? Mister man sjarmen mister man jo egentlig muligheten til å bli bedre kjendt med dem. Jentene mener jeg.

Så mangen har sagt at jeg synger kjempebra, men det går ikke innpå meg. I det hele tatt. Fatter du ikke? Jeg VIL at det skal gå innpå meg! Men det er nesten motsatt. Sier noen jeg synger bra fører bare det til større presentasjons-angst.
I begynnelsen var det greit. Iren hadde null forventninger til meg, å hun likte det hun hørte. Slik var ting greie.

Men så begynte mennesker å spre ting. Jenter på skolen spurde om jeg ikke kunne synge for dem. Det ble for mye. MANGE spurde om jeg ikke kunne synge litt for dem. Jeg er bare ikke en kommando-dokke som kan kjøre igjennom båndet ved et trykk på knappen. Slik funker ikke jeg! Jeg liker at mennesker ikke har noen som helst forventninger til meg. Har du forventinger til meg? Vel, JEG VIL IKKE HA DEM! Få dem vekk!

Jeg liker sangstemmen min, og er svært glad i den. Elsker å synge. Men at andre skal dømme den, det er en annen ting. Menneskefrykten lever midt iblandt oss, folkens...

Skrev visst litt mye her nå, men det er egentlig bare en brøkdel av hva jeg tenker for tiden.
Viss du kunne be for noen av disse tingene ville jeg vært deg takknemlig.

Nå er det offesielt! ...tror jeg

2004-11-22T22:20:00.000+01:00

Kvelden hadde jeg egentlig funnet ut på forhånd.
Jeg skulle ta det med ro, kanskje trene litt før jeg skulle ned på kaffibaren.
Men vent litt... kaffibaren... mandag... hm, noe stemmer jo så absoLUTT ikke!
Feeeeeeeil, det stemmer, ja, det STEMMER! For gjett to, nei kanskje til og med TRE ganger på hvem som var på sitt livs første styremøte på KAFFIBAREN???

Du tenker nok noe lign. "CRAZY!!! WHAAAAT??? LIIIIDE, JA, LIIIIDE!!", å tro meg, du har absolutt ikke vært den eneste!
Lenge har jeg nå gått uten jobb, ettersom avløserjobben hos papsen ikke funket så utrolig bra lenger. Valget ved å kaste en stein uti mørket, for å se om noen sa "au" var et smart move; rundt sovetid, ca. 1230-1300 på lørdag, ble jeg oppringt av en god mann.
Navnet hans var Thomas, han jobber på kaffibaren, å han spurde meg tre spørsmål:

"Har du fremdeles lyst på jobb?" -Ja
"Hva med idag?" -Ok
"Hva med nå?" -Klar som et egg

Dermed hoppet jeg bokstavelig talt ut av den gode varme sengen, med det gode lodne, fuzzy teppet hengende etter i bokser-strikken. Rasket meg opp, spiste, fikk mor til å kjøre meg, å vips, ja, legg merke til vips, så hadde min første jobbedag på Kaffibaren begynt! hahaha, å så glad jeg ble (så glad jeg ER!)

Det var noe med det. Alt var på en måte tilrettelagt, og det var sjefs! Gud var med meg hele veien.
3-4 ganger var jeg farlig nær å ødelegge min første dag ved å knuse noe på kjøkkenet.
Tror du neimen ikke Han var der for meg hver BIDIGE gang? Så utrolig bønnesvar, slik som Han gav meg noen "Warnings" der jeg trengte det mest. Velger å tro at det lå mye i at jeg hadde en positiv holdning, å at Han visste jeg trengte dette! Ååååh, så sjeefs!

Tilbake til styremøte, så fikk jeg innsikt i veldig mye av hvordan ting foregikk for tiden. Mye snakk om hva som feilet, hva som kunne rettes på, osv.
Jeg var ikke AKKURAT den som snakket mest. Følte liksom ikke jeg hadde autoriteten... men det gikk greit, jeg gjorde nok et "greit" førsteinntrykk ved å hilse på alle (Se: "Få endene til å møtes").

Må si meg imponert av Thomas i mange tilfeller. Han tok så og si aldri ordet, han er nok ikke en ta-ordet-fyr. Men hver gang en bestemt person som ikke var tilstede ble "baksnakket", var det alltid ham som satte samtalen på rett kurs igjen. For en bra mann!

Til å begynne me blir det annenhver lørdag. Også noen kvelder.
"Lørdagskvelder? What? Å du er..?" 16! Ja, 16 hér! haha
Som ryddegutt har jeg altså lov å være der inne, å rydde. Jeg er fyren som kan stå inne (på kaffibaren), å vinke til de som er eldre enn meg på en LØRDAGSKVELD! Hvor utrooolig kult er ikke det?
(La meg få vise litt fjortiss-tendenser, det er ikke såå mye igjen av dem)

Jeg vil få mitt eget Crew-skilt, noe som beviser at jeg jobber der. Noe som vil få meg inn. Jeg vil få 40% avslag på alt jeg kjøper Over En Lav Sko. Noe som trolig vil fordoble mitt koffein-forbruk.
Er jeg klar? Hvem er klar? Hørte ikke?

----->Hééér!!!<-----

Vil avslutte med å medgi at jeg konfronterte fyren som kom på ideen med slushmaskinen, utenom at jeg visste det var ham som hadde funnet det på. Jeg spurde om den ville forsvinne i nærmeste fremtid, ettersom mange, deriblandt meg reagerte sterkt på det røde sirkuset.

"Okok, eg forstår det nå! Det va ikkje en vellykka idè! Det e GREIT!!!"

Wooops... :D

Der det er lyder er det stillhet

2004-11-17T13:27:00.000+01:00

Det snør ute. Læreren prøver som vanlig å rekke en utstrakt hånd, men det hjelper lite. De vil ikke. Er lei av økonomi.

Mørkt og koselig er det. Små lyder fra fnisejenter i hjørnet, de klarer ikke å holde seg.
Jeg legger merke til hvor godt jeg hører mine egne fingre fly over tastaturet ettersom de går opp og ned, opp og ned. Skjermene lyser opp over alt, som stjerner på åpen himmel. Duringen fra maskinene kan minne en om de beroligende lydene du hører ombord Colorline, gjerne ved sterk kuling. Du føler deg trygg.
Ingen beveger seg, de sitter bare der. Tomme. Tomme fjes. Kanskje et smil iblandt.

Noen spiller spill, noen sjekker hvor på Deiligst.no's Toppliste de er akkurat nå. Stemmer på seg selv. Bryr seg om noen ukjendte mennesker gir dem komplemang for kroppen sin. Ja, bryr seg.

Klarer egentlig ikke å tenke på muligheten for å stryke i faget, men jeg vet den er der. Klarer liksom ikke fokusere på det læreren vil jeg skal fokusere på. Økonomi er lite interessant.

Ca. 3 av 28 i klassen driver nå med regnskap. Resten gjesper. Vi gjesper.

Idag gråt jeg over en mann jeg såvidt kjendte

2004-11-10T14:36:00.000+01:00

Du ser det på amerikanske dokumentarer hele tiden. Du sitter godt tilbakelent i godstolen, uten å gi en tanke til om det samme faktisk skjer i norge. For gjør det egentlig det?

Jeg mener, nyhetene sender skjelden ut noe beskjed om mennesker som tar selvmord. Det er tabu, man skal ikke snakke om det. Slik vokser vi altså opp til å tro at selvmord ikke eksisterer i norge, å at det derfor IKKE kommer til å skje i nærheten av DEG. Vilke naive vesen. Vi, ja vi mennesker.

Jan Arve, jeg savner deg mer en du tror! Gi meg en ny sjangs!
Beklager for alle de gangene jeg så rart på deg da du kom med de tørre vitsene.
Beklager for alle gangene jeg ikke brøt inn da du ble kalt stygge navn.
Beklager for alle de gangene jeg kunne ha gjordt noe for å bli mer kjendt med deg, men ikke gjorde det.
Tilgi meg, for jeg er bare et skarve stykke menneske... kom tilbake...

Dette er nytt for meg. Jeg visste ikke at jeg brydde meg så mye om deg. Noen ganger tror jeg la skjul på at jeg i det hele tatt kjendte deg(!)
Vilket menneske gjør slik med sin neste? Behandler ham som søppel. Det er jo jeg som er søppelet. Jeg fortjente ikke å kjenne deg.
La meg gå i skam, og gråte en tåre for personen jeg ikke var verdig å kjenne!

Hvorfor er det slik at en ikke merker personens eksistens før han har tatt sitt eget liv, eller blitt kjendis iløpet av natta? Hva med å bare skyte seg i foten først, bare for å gi oss et hint? Hvorfor ikke bare fortelle sine venner at en har det drit for tiden. Få det ut istedenfor å holde det inne.
Det er så utrooolig vanskelig å forstå!!!

Jeg vet at jeg ikke har noen rettigheter, å at det var min egen feil at jeg ikke fikk bedre kontakt med ham, men jeg er alikevel litt kranglevorn med Gud. "Hvorfor?"
Jeg takler det ikke.

Saltvann har jeg på hendene å fjeset, men sjøen er en 15 minutts mopedtur herfra.
Økonomiprøve skal visstnok være imorgen, men jeg orker ikke tenke på den nå. Det er jo umulig. Fillen så jeg savner fyren.

I've had questions, without answers
I've known sorrow, I've known pain
But there's one thing I'll cling to
You're faithful, Jesus You're true

When hope is lost, I'll call You saviour
When pain surrounds, I'll call You healer
When silence falls, You'll be the song within my heart

In the lone hour of my sorrow
Through the darkest night of my soul
You surround me and sustain me
My defender, forevermore

Av Tim Hughes

Til minne om Jan Arve Malmin.

Jeg elsker kaffibaren -nå er det sagt

2004-11-04T16:05:00.000+01:00

Atmosfæren, miljøet, aromaen, kaffilukta som får selv den barskeste mocca-kunde til å falle i dyp, dyp søvn.

Dette tror jeg bare, og absolutt bare du kan finne på Over en Lav Sko plassert i Brynes sentrum. Den mest fantastiske plassen, hvor jeg kan gå til samme vilket humør jeg er i. Det er en utrolig følelse å føle at en har en plass som er din, men som alikevel er alle andres sin.

Når folkene bak baren sier hei, og spør hvordan det går, da, først da er det verdt det. Alle de søte og velsmakende donutene, for ikke å snakke om moccaene som har blitt fortært gjennom tidene. For noen bra mennesker! Helt genialt at de kan hyra dem som passer stedet best. Jeg ønsker virkelig å bli en av dem... som gjør at du kommer tilbake hver gang.

Må jo si at jeg stillte meg kritisk ved første tanke på nye eiere. Det var kanskje slushen som gjorde det. Kanskje var det de røde og blåe sugerørene. Diskolysene og den ville musikken var egentlig ikke noe jeg merket mye til, men det ødela selfølgelig litt av det koselige og rolige imaget de bar.

De har prøvd å holde slushmaskinen mer skjult nå i ettertid, og det merkes at de gode gamle svarte sugerørene kommer frem i lyset. Det liker jeg. At de prøver.

Er det en plass jeg skulle følt meg mest hjemme i denne verden, måtte det vært kaffibaren. Hjemme er liksom... hjemme. Det er ikke din plass, du er en leieboer blandt mennesker som kan si hva du skal og må gjøre.

Kaffibaren er et fristed, et Hellig sted. Jeg kjenner det dypt inni meg hver gang jeg diskuterer, konverserer eller rett og slett bare sitter der og kikker ut i rommet. Jeg ser alle de bra menneskene som jobber, alle de bekjendte stamkundene, alle fiskene. Vilken idyll. Fyttigwisen for en idyll!

Grunnen til at jeg plutselig kom på at jeg måtte skrive om kaffibaren var vel at jeg egentlig burde ha gjort det for leeenge siden.. pluss Thomas og Co nede ved OELS ga meg en push:

Inn skulle jeg, i oppdrag fra høyeste hold, Ragnhild Eik. I håp om å fikse et gavekort på en varm sjokolade med ekstra sjokolade (33,-) til sarons kake-lotteri neste fredag. Dette skulle da betales av undertegnede.

Ut kom jeg med et gavekort pålydende 100 kroner, samt to poser finmalt Irish Coffee og Creme-Caramel kaffepulver til en verdi av 46kr hver. Sum: 192,-

Nei, jeg betalte ikke for noe. Nei, ikke for NOE!
Du sier kanskje "CRAZY!! WHAT...WHAT??? E DET MULIGT? KEM E SÅÅÅ GREIE??", men da kan jeg svare "det er menneskene Over En Lav Sko det". haha

Vrooom. Ja, vrooom!

2004-10-29T04:09:00.000+02:00

Klokken er 4. Om natta vel og merke. Harald merket han var kald, så han fant det nye lyseblåe fleece-teppet sitt. Han var blitt veldig glad i dette teppet. Det varmet ham. Han likte ting som varmet ham.

Egentlig forstod han ikke årsaken til denne "plutselige" kulden, midt på svarteste natten. Hvorfor var han ennå oppe? Spørsmålet var som en svingdør som gikk frem og tilbake, frem og tilbake, og som til slutt stoppet på midten.

Vent litt... han husket noe om en scooter... ja, sannelig, sannelig, ja, sannelig husket han noe om en scooter. Type gul. En Peugot. Den var visst hans?

Han kunne vel ikke ha kjørt nettopp? Det var jo iskaldt ute.. men, ja, han var jo også kald. Bevisene talte for seg selv.

Den gikk i 45km/t på strake veier og oppoverbakker, 47km/t på nevnverdige nedoverbakker. Trofast var den. Stødig óg.
Tonen hadde de funnet når hun ga over 30 opp Tinghaugsbakken, som en fjær som lå og fløt på medvind. Ja, som en fjær.

En hel time hadde de vært sammen. Selv om gjennomsnittsfarten lå over 40 hadde de funnet frem. Prøvd veier i mørket. Prøvd å finne løsninger. Sammen.

Han visste de kom til å være uadskillelige i minst 2 år. Tenk, 2 år. Gul glede.

For en dag, ja dag!

2004-10-29T02:29:00.000+02:00

Da jeg stod opp om morgenen, hadde jeg aldri i mitt liv tenkt at dagen skulle bli så bra! Kanskje må jeg bli mer optimistisk?
Det at vi hadde OD (Operasjon Dagsverk) hjalp UTROLIG mye, ettersom tiden som IKKE ble brukt på kjedelig skole ble ekstra godt utnyttet.

Ikke på lenge, ja leeeenge, har jeg hatt en så konge dag! Det var ubeskrivelig. Mye er nok takket være alle som sendte meg en melding med gratulasjoner og velsignelser: Tusen TUSEN takk skal dere ha!
Beklager at jeg ikke kunne sende tilbake, men mobilen er litt short on cash.

Viss du leser Karen: Helt fra Frankrike? Du er CRAZY! Eg DIGGE deg! Haha :D

Da har jeg altså endel mer penger, Bad Boys 2, ny Bibel (denne skal jeg gå mer inn på senere) og sertifikatet jeg har lengtet sååååå lenge etter! haha, gjett hvem som skal kjøre til skolen imorgen? ja, kaaanskje det er meg, kaaanskje ikke

Blir nesten (se: UTROLIG) surt å komme tilbake til virkeligheten igjen... savner dagen allerede...
klokka er nå halv tre og jeg vurderer sterkt en tur opp til Tinghaug

Tallet er 16

2004-10-28T00:09:00.000+02:00

Jaaaaa, nå har det endelig skjedd. Klokken passerte nettopp 12, og jeg derved erklerte megselv for å være 16 år av alder. Gud er go! :D

(ja, viss du absolutt må vite det, det føles godt!)

hahaha weeeee

Nei, jeg er gutt.

2004-10-20T22:23:00.000+02:00

I sist post skrev jeg at ting holdt på å skje, og alt begynner jo i det små, så rydding i skapet måtte til.

Skapet, ja, klesskapet. Da jeg hadde fått ut det meste av de såogsinullbrukte klerne, la jeg merke til at hyllene var buet.. som om noe hadde presset og presset der inni. Jeg sukket litt for megselv mens jeg stod å så på gulvet.
Eller, jeg kunne jo faktisk ikke se gulvet. Bare kler. Ja, kler, i mangfoldige mengder!

En liten anelse om at jeg hadde litt for mye kler i skapet var jo der, men fyttiGWISEN virkeligheten suger! Tankene begynte å surre på diverse grunner, for eksempel hadde jeg jo aldri blitt testet for spaltet personlighet. Da ville jeg måttet kjøpe dobbelt opp.
Muligheten var jo der. Ja, der.

Noen sier at bare jenter kan ha så mye kler, men det må da altså være feil..? For, jeg ER jo en gutt. -Ettersom jeg fikk høre av en eller annen lege etter fødselen.
Om langt og lenge, og lengre enn langt kom jeg frem til svaret. Har du hørt om de som kjøper nye kler, går med BARE disse i ca. 1 måned, for så å skyve dem inn i skapet å kjøpe nye?

------------> Hér!!! <--------------

Haha, ja, der har du meg. Håper bare ikke alle får et feil bilde av meg nå, for jeg har da sluttet å gjøre dette. Nå som jeg har funnet så og si "nye" kler helt bakerst i skapet, trenger jeg jo ikkje kjøpe nye! Sjefs? Ja, SJEFS!

Nedfor kan du da se min første boxer, min eneste (og absolutt siste) "truse" (hahaha jenteord) og trolig min første t-skjorte!
(I vill eventyr-lyst hoppet jeg oppi den såkalte trusen, som fra nå av vil bli kalt "mannlig tanga", haha. Ikke spør hvorfor.)

Klesskap spesifikasjoner:
Skjorter - 10 stk
Sokker - 20 par
Bukser - 16 stk
Boxere - 19 stk (+1 "truse" haha)
Gensere - 26 stk
Shortser - 5 stk
T-skjorter - 50 stk (!!!)

Ting holder på å skje...

2004-10-18T23:14:00.000+02:00

Det er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men kanskje heller ikke en bra en...

slik er livet, og slik vil det nok alltid være.

La meg miste det dårlige, men beholde det gode - kjære Far.

Glede ved lovsang og "selvsang", men ellers...

2004-10-10T23:13:00.000+02:00

Tenk, idag stod jeg opp før 11. Mer presist, 10:59. Haha :)
Grunn? Jo, jeg har da vervet meg i Undheims-revy-gjengen, så møteplikt på en søndag klokken 12 er obligatorisk! Fyttigwisen så tidlig.

Etter noen timer med arbeid (se: maling, klipping, flytting av rekvisitter) skulle de av oss som har fått tildelt sanger, synge noen av dem. Jeg var ikke først, noe som var utrolig drit, ettersom jeg MÅ være først. Ellers sitter jeg å tenker "det er min tur neste sang, min tur neste sang, min tur neste gang", og hodet koker helt over.

Beundringen av min revy-kollega "Ane", da hun var først, hjalp litt siden hun sang så beroligende. Takk Ane!
Da Iren (lederen) ropte meg opp og spurde om jeg ville synge, hadde jeg giret meg så opp at tanken på å kunne velge selv ikke eksisterte. Det var nå jeg var klar. Nok.

Opp på scenen gikk jeg med godt (haha) mot. Merket hvordan arket i hånden min begynte å vibrere, som det vanligvis gjør når jeg skal opptre et eller annet foran andre individer.
På dette tidspunktet skalv både det og resten av kroppen. Inkludert stemmebåndet.

Sangen het "Easy", av The Commodores, og er utrolig rolig og komfortabel å synge. For megselv, hjemme alene. Hah!
Utrolig ukomfortabel var jeg der jeg prøvde å nå toner, prøvde å høre min egen stemme i bakgrunnen av støyet (bandet). Tenkte det hørtes helt koko ut, jeg mener, hadde ikke sunget så dårlig på lenge - var min diagnose -.
Det hjalp jo ikke at menneskene på stolene beynte å hviske. Torde ikke se dem i ansiktet, redd for å møte på hjesp eller sammenbitte tenner.

Senere fant jeg ut at Tone Brit ikke hadde holdt hånden fremfor ansiktet fordi hun var skamfull. Mer fordi hun gråt.
Det rørte meg utrolig, og jeg måtte klemme henne lenge og godt etterpå. For en engel!

Selv om alle sa jeg var flink og ropte allslags Idol-kallenavn (overdriving) etter meg, var jeg selv ikke helt fornøyd... jeg vet stemmen blir helt annerledes når man får høre den fra en høyttaler, men fyttigwisen så stor forskjell! Den blir lys.. og merkelig. Uvandt.

Er det noe jeg elsker mest på jord for tiden (kan kanskje forandres når jeg er rundt 20), så er det å synge!
Bruker sikkert 99% av tiden jeg sitter med data'n på å synge musikken som blir spillt av, og det blir ENDEL timer.

Hver Gudstjeneste-fredag er det ingenting jeg gleder meg mer til enn å prise Herren via lovsang. Jeg klarer ikke sette meg ned mens bandet spiller. Kanskje dette avtar etterhvert, men jeg finner en utrolig glede i å stå der å synge samme sang, gang på gang. Blir aldri lei. Og det er KONGE! Ja, KONGE!

Med en gang mor lukker døren og beskjeden "jeg stikker ut" er mottatt, kommer Windows Media player, Itunes eller Winamp nesten automatisk opp på skjermen. Jeg begynner å løpe rundt i huset. Hoppe. Danse. Det er en utrolig følelse å gi seg helt til rytmen og sangen!
Jeg synger med så full hals som menneskelig mulig, og takker Herren for den gode isolasjonen huset består av.

Uten musikk hadde jeg vært trist og kjedelig. Uten musikk hadde jeg ikke hatt energi nok til å leve.

Poenget med alt dette er for å bringe poenget frem i lyset: Sangstemmen min våger jeg bare vise for Han der oppe. Synes det er utrooolig vanskelig å "gi alt" fremfor andre, derfor gjør jeg ikke det. Muligens kan dette fikses...

Blessing
Da Tale etterpå spurde hvorfor jeg ikke sang på niendeklasse-kabareen vår klarte jeg ikke komme med et bra svar. Så jeg svarte et dårlig.
Når jeg husker tilbake kommer det, om hvor høyt jeg ønsket å prøve meg, men torde ikke si ifra.

Jeg tror Gud har gitt meg en ny sjangse. Denne gangen skal jeg bruke den!
Haha! :D

Llama

2004-10-08T18:33:00.000+02:00

Haha, morsomme Hanne gav meg linken til dette UTROLIG morsomme klippet! Se og le!

http://www.angrymonkey.net/putfileshere/thellamasong.swf

(åja, creds til Hanne)

Frihet

2004-10-08T05:07:00.000+02:00

Frihet er å kunne slappe av
Frihet er å ikke ha bekymringer
Frihet er å kunne bevege seg sidelengs og fremlengs uten å bomme
Frihet er å kunne HOPPE, og alikevel IKKE bomme!
Frihet er å ha hendene frie
Frihet er å strekke seg og gjespe uten problem
Frihet er å være effektiv
Frihet er å slippe å tørke seg
Frihet er å slippe å dra ned buksa

Frihet er en urinal!

Finnes det andre definasjoner på frihet?

Media jenter

2004-09-28T23:53:00.000+02:00

Jeg liker medie-jenter. De er så gode å klemme. De fleste er søte og snille, og hopper gjerne på deg for å få en klem. De kan faktisk bare hoppe på deg uten grunn.

Hanne: Wildt søt og sjarmerendes. Klemmer kongegudd! (1 av 2 personer som fikk meg til å bli den klemmeren jeg er idag)

Charlotte: Liten og koselig. God venninne, gode klemmer!

Siri: Wiiildt liten og søt :D Perfekt klemmehøyde!

Monica: Utrolig søt og energisk. Hun stråler glede og klemmer mykt og godt!

Kristine: Haha, tar gjerne imot utfordringer og klemmer skikkelig bra!

Lena(?): Sa jeg var søt idag! Ble skikkelig glad. Klemmer godt og lukter likeså.

Ååååå, hvorfor valgte jeg ikke Media-linjen?

Gikk jeg nettopp ut?

2004-09-20T01:46:00.000+02:00

Det var med mye tankegang at jeg valgte Shrek 2 fremfor Bibel og Bønn ikveld. Dagen hadde gått langsomt, uten at jeg hadde gjordt noe annet enn å sitte (les: ligge) og se på tv. Hele dagen.

Dette pleier å gjøre meg deppa fort. Ikke bare det at jeg misliker søndager på det sterkeste, men også den fakta at jeg er ALT for ekstrovert til å ha glede av å være med megselv, og bare meg, hele dagen. Derfor, når min sjefs venninne, ja, SJEFS venninne, Berina sendte meg en melding hvor det var etterspørsel om kino, klarte mitt svake sinn ikke mer.
Den som kjenner meg godt vet at jeg ELSKER, og da mener jeg virkelig ELSKER byer/bylivet. Da Shrek 2 bare gikk på Sandnes var jeg allerede påmeldt.

Jeg fikk ikke en så bra følelse av å la være å delta på BB denne kvelden. Selvom man skal klare seg helt uten noe annet enn Gud, er jeg enda ikke en sterk nok kristen til å kunne leve BARE på Ham, så jeg gjorde noe for å opphøye megselv (feil ordbruk?) istedenfor Ham. Egoistisk, helt klart, men jeg synes det er viktig å ha full fokus på Ham når vi sitter i en ring og lærer av hverandre. Ber. Og det fokuset hadde jeg ikke ikveld.

Da vi kom frem i halv syv tiden, fant vi plutselig ut at det ikke var flere plasser i salen der filmen ble vist. Da dette var UTROLIG bittert, fant vi ut at den samme filmen gikk om (bare) to timer, så vi slo nesten leir i sentrum av gågaten.

Her fant vi ut at vi skulle ha en lek som ble kallet "fot-leken" (alle står i ring, en begynner med å ta (f.eks) sin høyre fot på den til høyres venstre fot, osv.), noe vi fort fant ut var både festlig og underholdende.
Etter drøye drøye to minutter med sport, kom det en voksen mann bort og spurde om vi var "Kristelige". Han virket beruset, og hadde ingenting imot å si at han hadde hatt noen pils selv. Alikevel var det noe med fyren. Som om han "faket" hele den berusede tilstanden sin.

Inkluderende som vi var (?) tok vi ham til oss i leken, og det viste seg at han ikke hadde dårlig balanse i det hele tatt (noe jeg har hørt kan komme som bivirkninger). Han, isammen med meg, vant leken.

Vi gikk dermed bort til en benk ved siden av, og ettersom vi stod rundt ham, begynte vi å engasjere oss i hva han hadde å si. Han la utrolig mye press på hva som var galt med fremgangsmåten til dagens kristne, og jeg var utrolig mye enig i det han sa.
Aldri snakket han dritt om selve RELIGIONEN, men om de som utøvte den. Mot oss var han positive, men til Det Kristelig Folkeparti hadde han ingen medfølelse for.

Det satte seg med en gang røde streker under ordene han sa, ettersom det er noe jeg har hørt før. De fleste ikke-kristne har ingenting imot selve religionen, men fremgangsmåten budskapet blir sendt på.

Og jeg vil så gjerne være en av dem som ikke stiller ting i feil lys. Jeg vil ikke være en av dem som roper "tro på Ham, eller brenn i all evighet" ut i folkemengden, for folkemengden vil ikke høre på slikt. De trenger å høre at Jesus er der for dem, viss de selv ønsker det. De skal ved egen vilje sverge troskap til Ham, ikke fordi noen truer dem med evig tortur.

Håper vi fikk gjordt inntrykk på denne mannen, og hans liv. De spørsmål han spurde, hadde vi for det meste svar på, og det var gudd. Jeg kom akkurat på hva vi snakket om på lederweekend, og jeg ble glad. Herren er god.

(Takk til Berit, Ekki, Odd Kristian, Emil, Gunnar, Bern(h?)ard, Kim og GK, som gjorde denne kvelden mulig!)

Mine kjære lesere

2004-09-15T22:30:00.000+02:00

Mens jeg stod i dysjen og gnidde inn hodebunnen med super-shampooen "Head & Shoulders", kom jeg på noe som i mitt hode hørtes helt sjefs ut!

Dere, mine trofaste, skal få den UNIKE muligheten til å få en HEL post BARE om dere!
Her vil jeg legge ut om inntrykk, meninger, kanskje til og med følelser(!). Det kan bli bra, det kan bli dårlig.
Jeg går for førstnevnte ;)
Dette er da altså frivillig, men jeg håper mangen tar sjangsen.

Vil du bli skrevet om?
Da skriver du kodeord "DOUH!" i din kommentar, med følgende informasjon om navn, og hvor du står i forhold til ros/kritikk. Har du bilde, sender du dette til meg via mail til Dukeharry@gmail.com, eller msn.

Som sagt, frivillig. Vil du ikke vite om mine meninger om deg, så ikke skriv kommentar med kodeord "DOUH!". Har du først skrevet det, finnes det ingen angre-mulighet.

Kommentarer generelt blir tatt imot med åpne armer!

(posten vil bli ståendes til mesteparten av mine lesere har fått sjangsen til å melde seg på)

hadm.

Douh

2004-09-14T16:11:00.000+02:00

Har visst kommet utav bloggingen litt. Det er bittert. Og til alle dere nye bloggere som føler seg utelatt fra lista mi, så er det bare fordi jeg er skikkelig treig til å oppdatere. Beklager!

Hadde tenkt å skrive om lederweekend, for den var så utrolig bra, men det har ikke skjedd enda. Kanskje jeg skal være oppe til 1 i natt også, for å skrive litt... for jeg må få gang på det igjen snart. Jaja, hadm.

Hårshow & Aerobic

2004-09-06T21:49:00.000+02:00

Søndag var en lite opplyst dag.
Forberedt på mye god gang og god venting, kjørte vi i Torbjørn Selmers nybonede Audi, retning Forus. Fortalt ble vi, at det ikke kom til å vare mer enn til åtte-hall ni. Senere kom beskjeden 2trolig kvart på ni, ni.

Hall ti kjørte tre slitne gutter og en sliten jente hjem mot Jærens grønne enger.
Vi hadde vært der siden 12. Vi hadde vært ute siden 11. Absolutt HELE dagen gikk på venting, venting, og ellers, atter venting.
Sist hårshow var utrolig mye bedre, men kanskje neste gang..? (viss det BLIR en neste gang)
Som Lars la til, atter en gang, "ska aldri værmæ på dette igjen"
jeg vet ikke om kommentaren kom fra hans korte, gul-hvite hår, for det virket jo som om han likte det.

Nå har jeg funnet ut at det ikke er feminint med aerobic. Skulle ikke vi gutter ha like mye rett til å hoppe og danse rundt som alle andre?
Nei, egentlig ikke. Men så er det jo egentlig ikke dansing heller. Mener jeg.

Skal selfølgelig ikke legge skjul på at jeg hadde min første aerobic-time sammen med Maria idag. Det var lett når jeg fikk det til og vanskelig når jeg slet.
*Somehow that makes sense*

Stipend, here you come!

2004-09-04T17:25:00.000+02:00

Ja, ja, JA! Mine bønner om dårlig økonomi har blitt hørt!
Søknaden er godkjent, så om ikke lenge vil jeg få en liten, etterlengtet pengesum inn på kontoen, noe jeg vil få hver måned! Det er så crazy! For et bra land, som vil støtte meg og mine interesser!

Alikevel kan jeg ikke legge meg på latsiden. Jeg må prøve å få gang på noe jobb igjen, slik at jeg kan opprettholde en god moral. Vil ikke bli en av dem som bare sitter hjemme og gjør ingenting for pengene.

Viss jeg begynner å bruke mer penger enn jeg pleier, så si det til meg. Ingenting er bedre enn at jeg blir minnet på hva pengene skal brukest til.

Men nå er jeg skikkelig GLAD! Fort! Noen må gratulere meg! Haha.

Sarons første vanlige "Gudstjeneste" etter sommerferien

2004-09-04T02:14:00.000+02:00

Var sjefs! Ja, jeg lyver ikke.

Det var mye nytt på gang, som for eksempel at jeg hadde ansvaret i Cafe Alfred. Og det vil jeg da altså ha hver tredje fredag fremover.
Det var en UTROLIG etterspørsel etter pizza, noe vi slet med å tilfredstille kundene med. På toppen av det hele var colaen gått ut på dato, så mange kranglevorne og ufornøyde mennesker krevde all slags ting fra oss.

Selv likte jeg colaen. Den smakte helt OK, ja OK!

Høy puls kom nok av at jeg skulle ha Vitnesbyrd i begynnelsen av møtet, så jeg slet litt med å roe meg ned. Da hjalp det veldig å se disse frikete danserne hoppe vildt rundt på scenen, noe som fikk mitt Vitnesbyrd til å se ut som en loppe i forhold (og vi vet alle at lopper egentlig ikke ER så store).
Alikevel slet jeg med å holde arket i hånden min rolig. Vet ikke helt hva det er, men jeg klarer bare aldri holde et ark eller noe som helst stille i hånden min når jeg er nervøs. Det kommer liksom av seg selv.

Det er alikevel ganske rart å tenke på at det som var et stort skritt for meg, ved å gå opp på den scenen, var et minimalt steg for andre. Men så er det viktig å vite at man ikke kan begynne på store steg, man må trene seg opp til det.

Jeg fikk reklamert for Bibel & Bønn, på samme tid som jeg tror (og håper) at jeg nådde frem til noen som kanskje lurer litt på Kristendommen, og hvordan de står i forhold til den.

Å tro på Ham hjalp meg med å få mennesker til å le.
Hallelujah!

Wuhu!

2004-09-01T22:43:00.000+02:00

Må bare få det ut mens det er, så jeg kan minne megselv på hva som må til til tider.
Før trening: Lei, deppa, tanker på Mars.
Etter trening: Glede, håp, frimodighet (vet ikke om det passer inn, men jeg elsker det ordet), og engasjemang.

Takk Gud, for en oppvekker/kvikker. Du kan virkelig snu ting på hodet, og det trenger ikke bety at det er negativt!

Hallelujah!

Hvem trenger kommentarer?

2004-08-30T23:11:00.000+02:00

Jeg skulle likt å vært den som brøt ut "ikke MEG ihvertfall", men det kan ikke bli meg.
Det har gått en lusen dag siden jeg la ut sist post, og har ikke fått noen kommentarer. Hvorfor plager dette meg? Man skulle jo ikke føle seg uvell på grunn av noe slikt. Det er jo normalt faktisk.

Det kan være lurt å begynne å skrive mer seriøse tekster igjen, for jeg merket hvordan noen sluttet å kommentere etter revolusjonen med "ikke-så-omtenkte-poster" ble iverksatt. Akkurat det er litt surt. Jeg liker å skrive store, omfattende tekster, men det må skje av seg selv. Igjen, surt.

Når jeg tenker meg om, så lurer jeg på hva det går i, som i hvorfor bryr jeg meg så mye om en lusen kommentar som får den teite nullen til å forsvinne? Kanskje det har blitt viktig for meg å vite noen leser stoffet som blir lagt ut.
Bloggen som jeg trodde skulle være MIN plass, ble plutselig andres plass.
Å dele ting med andre har vist seg å bli et avhengighetskonsept. Skikkelig surt.

Å brenne

2004-08-29T23:39:00.000+02:00

Hahahahahahahahahahahah! Jeg sitter her med glede, stor stor glede, og vilken bedre måte å få det ut på en å LE! Hahahahaha!

For en liten time siden ble søndagens Bibel og Bønn avsluttet, og jeg gikk derfra med en lengsel etter å bli mer kjendt med Gud. Jeg brenner virkelig for noe, og jeg elsker det!
Det var en utrolig stemning hos Kristine Stenslands ringe hjem, der vi satt og diskuterte diverse temaer om Bibelen og troen generelt. En stor stor lettelse ble lagt av mine skuldre, jeg kjenner det langt her inne. Håper virkelig det varer, for jeg liker megselv veldig godt akkurat nå, og det har jeg ikke gjordt på en stund. Jeg håper å få frem budskapet om HVORFOR jeg smiler, slik at andre også kan se gleden man kan få av å komme nærmere Han. Fyttirakkern for en bra kveld! Hahahahah!

Da jeg stakk innom Berges hus for å sjekke forholdene, var jeg skikkelig engasjert da jeg snakket om hva som hadde fåregått fremfor Arne. Det gledet meg utrolig å få si hva som hadde skjedd og vilken innvirkning det hadde fått på meg.
Reklamerer for Bibel & Bønn her altså, aldri har jeg noen gang vært så rolig og forståelsesfull for hva mor hadde å si da jeg kom hjem, og det føltes rett, ja, det føltes utrolig lett. Å faktisk holde seg til Budet om å ære foreldrene var en utrolig følelse. Jeg håper virkelig jeg kan smitte henne med min væremåte, og fortsette å forholde meg slik jeg er akkurat nå.
Det gjør godt å oppføre/føle meg god. I hans navn, Amen!

Det var den livsstilen...

2004-08-28T15:33:00.000+02:00

Nå har jeg sovet i 10 og en halv time. Klokka er halv fire.
Det er ca 22 og en halv time siden jeg spiste sist. Det er 20 timer for mye.
Siden dårlige nyheter kommer først, så vil jeg bemerke at magen er tommere enn lommeboka mi, og kanskje har begynt å fordøye de andre invollene for å overleve. Det føles i alle fall sånn.

De gode er at beina fungerer som de skal igjen...
(det viser seg faktisk at en trenger endel søvn for å få ting til å fungere igjen.)

...og viss Hanne skal være med neste gang begynner jeg faktisk å glede meg. Ikke det at hun kommer til å syte altså, for det vet jeg ingenting om.

Haha.

2004-08-28T04:05:00.000+02:00

Den årlige(?) "hvem-bryter-først" konkurransen ble ikveld holdt hos Aspis.
Spenningen var stor, spesielt siden utpsykingen fra motstanderne ble satt i gang ved første øyeblikk.
Eirik var den jeg trodde ville holde lengst, Aspis var den som skulle slå meg. Med andre ord så jeg ikke for meg en seier. Ikke da føttene begynte å verke etter et drøyt kvarter.

Siden "Gladiatoren" ble påvist til ikke å holde på mer enn 2.5 timer, valgte vi heller den gode gamle "Titanic", med sine 3 timer. De fleste oss hadde allerede tenkt igjennom planen om å sette seg ned med verdigheten i behold, etter knappe 20 minutter. Men vi visste at verdigheten IKKE ville være i behold! "Bare tapere gir opp", var mottoet som gikk fra munn til munn.

Lite visste vi om at kneet ville gro fast etter bare 2 timers kontinuerlig ståing.
Fulle av uutholdelig smerte og hallusinasjoner om å sette seg ned i den myke gode sofaen bak oss, ble enkelte drevet vekk fra virkeligheten.
Vi trodde først at Eirik hadde nådd Nirvana, men så kom vi på at han var kristen, så da han fallt bakover mot sofaen med et etterfølgendes stønn brast meg og Aspis såklart ut i latter, ja, latter! Haha.
5-10 minutter etterpå hadde han nådd angre-stadiet. Ja, han var rett og slett uten håp, eller, han hadde virkelig fått et nytt håp om å klare absolutt ALT vi utfordret ham til. For en drømmer.

Vel skal være sagt at mannen ikke hadde spist på 11-12 timer, mens jeg bare hadde spist 10 timer siden. Aspis holdt seg utfor den diskusjonen -jeg tror han åt før han stakk på saron! aha.
Noe som var spesielt surt for Eirik var at det bare var et kvarter igjen av de 3 timene, da han møtte veggen. Surt. Det kommer til å bli mye tull og tøys ang. Eiriks nederlag de neste månedene (tror ikke det varer i flere år, Eirik, ta det med ro), og vi kommer til å kose oss på hans bekostning, ja, kose oss!

Resultat: Delt 1.plass går til Asbjørn Bakke og Harald Norheim
Udelt 1.taperplass går til vår hardt-jobbendes Eirik Berge

Kommentar fra utøverene:
Harald- "Trudde egentligt det va Eirik så sko gå av me en seier, men det vise seg jo at en kan ta feil. Nå trur eg eg komme t å ta feil fleire gonge framøve!" (med en etterfølgende smålatter)

Asbjørn- "Han prøvt skikkeligt å psyka ut Harald me den småfisingå si, må sei an mesten lurte meg au utav leken, men når alt kom t alt så såg me jo kem så vant."

Eirik- "Heihei, det e en sport kor utpsyking e lovligt! Uansett, så VILDT bittert!"

Siste jeg fikk med meg før vi splittet veier var utsagnet "Viss dere ser meg le på utsiden, så er det fordi jeg griner på innsiden". Nevner selfølgelig ikke navn...

Haha. For en bra kveld.

Au

2004-08-26T22:04:00.000+02:00

Med avbrunnet hud på knoker og flater, så kan jeg trykt si meg ferdig med min første torsdags-trening, også kalt kamptrening.

Stiv som stivelse etter 3-4 timer i kjøleskapet, er jeg råklar, ja, råklar for å hoppe i dysjen.
Tenk, jeg kan sove en hel time mer i morgen, bare på grunn av det geniale opplegget med at skolen ikke starter før hall ti! Haha.
Det var hardt, men jeg tror ikke dette kommer til å bli den hardeste treningen jeg vil oppleve.

her er noen mål:

1. Jeg må lære å ta i mer, jeg er for snill, liker å fekte rundt med all slags fancy sving-spark/hoppe-spark, men når det kommer til det store, så kan jeg ikke virkelig skade folk.

2. Må få sjekket beina mine. Noe er seriøst galt der nede. Jeg sparket en fyr som het Geirmund, og da han tok opp foten for å blokkere traff delen litt over rista mi hans bein. Det var rart, for jeg var helt klar igjen et sekund etterpå, kjendte ingenting. Så, etter to sekund stoppet jeg opp med følelsen av at beinet var amputert, nærmest dyppet i salt. Kunne ikke stå på foten.

3. MÅ FÅ MEG LEGG-BESKYTTERE!!! er det rart beina mine streiker!

4. Gjøre det godt på konkurransen jeg skal delta i om en måneds tid eller noe. Poeng-karate går ut på å slå og sparke helt lett, så det passer vel egentlig meg ganske bra. Vi får se.

5. Få meg boksesekk, for det finnes ikke bedre trening, og jeg trenger trening så enormt viss jeg skal utrette noe innen sporten.

Da skal vi i dysjen å sove et par minutter, hadm.

Just for the record

2004-08-25T18:27:00.000+02:00

Planen er da at jeg og Eirik Berge, ja, Eirik Berge, skal se Gladiatoren i OL-grenen "STÅENDES" (den varer faktisk i 3, 5 timer) i helgen.
Vi kaller det manndomsprøve, og prøver mest mulig å legge skjul på at det er ren konkurranse-glede.

Det at Eirik Eik og Pål skal SITTE ved siden av med snacks som muligens kan bli kastet på oss er en liten strek i regningen, men ok. Skal holle ut.

Første mann til å gi opp (viss det skjer), taper altså. Taper hva? Er det viktig?
JEG skal i alle fall huske å gå på do først... kaffe på saron blir uaktuelt, ikke prøv å press meg til å drikke det. Plis.

Bordtennis og barnevakt-stemme

2004-08-23T20:25:00.000+02:00

Nå er jeg akkurat kommet hjem fra Kristine Stenslands ringe hjem (tolk ikke ordet "ringe" på jærsk, det blir nemlig motsatt av det jeg mener), hvor jeg har fått hjelp til å tolke en novelle jeg slet litt med. Det var en utrolig følelse (se: "skuldrene er lettet") å bli ferdig med oppgaven.
Igjen; tusen takk for hjelpen, Kristine, jeg verdsetter virkelig vårt vennskap!

Da jeg hadde ringt charlotte for å avtale kaffibar-opptrappingen, fant jeg det like godt å ringe den andre favorittjenta mi, HANNE G! Først ble jeg møtt av en stemme som virket normal, noenlunde lik den Hanne alltid pleier å ha, men jeg merket det var noe spesielt.
Jeg hadde fått vite at hun var barnevakt, og tenkte som så at jeg godt kunne tenkt å blitt oppringt viss JEG satt og passet på noen smårollinger (se: "hint") (det kommer forresten aldri til å kje), så hvorfor ikke slå på tråden?

Etter som jeg forstod hadde gutten som skulle begynne på skolen, og jenta som gikk i barnehage tatt mot til seg, og våget å "messe" med Hannes hår. Jeg mener, det er jo bare såvidt JEG får lov til det! Klyper og strikker(?) var festet, og Harald fikk plutselig et komisk bilde i hodet, ja, han kunne så og si SE DET FOR SEG!
Latteren ble for det meste holdt på innsiden, pga. frykt for Hannes "voldsomme" temperamang (la du merke til hermetegna?).

Det var da, i øyeblikkets moment, at jeg fikk høre noe utrolig morsomt. Nei det var ikke den lille jenta som sa at hun ville legge seg (for hvem sier vel det?), det var Hanne som returnerte en kommentar til henne.
Jeg mener, hvem hadde trodd at Hanne, ja, Hanne, hadde BARNEVAKT-STEMME! Noe så utrolig morsomt! Det er noe med barnevakt-stemmer som ligsom kan merkes på laaaaang vei, er ikke sikker på hvorfor, men det er bare slik. Prøv å snakk med en barnevakt i telefonen, så vet du hva jeg mener.
Eller bedre, ring HANNE! Haha.

Hva er det med bordtennis? En sport som så mange synes er helt ufattelig kjedelig. WHAT? Har du noen gang SETT en profesjonell kamp? Jeg kan herved stille meg på pallen av mennesker som HAR.

Først litt fakta: Ballen kan nå opptil 150 km/t, mens det finnes like mange profesjonelle bordtennis-spillere bare i Kina som INNBYGGERE i Norge!!! Det er totalt sykt.
Bare det å sitte å glo på en tv, å tro at en skal kunne leve seg mer inn i programmet enn fysisk mulig er fascinerende. Hvem skulle trodd at en "lang serve" ville få meg til å rope ut ord som "Yess!", "Fy fillen ja!" og "Hallelujah" med et par hender oppi været. Det var like før jeg begynte å be for Svensken som spillte mot Koreaneren. Hvorfor Svensken? Vel, jeg føler jeg kjenner Svenskene bedre, siden de på en måte bor nærmere. Jeg mener, heier du mest på naboen din, eller naboen til bestefaren din?

Må si jeg ble mektig imponert av det Svensken utrettet. Jan-Ove Wagner het han faktisk.
En mann i snart 40-årene, som har spillt elite-bordtennis i mer enn 20(!) år, mot en unggutt og "rookey" med heller strake seiere på rullebladet. Han kjempet godt, though Koreaneren vant.
En av kampens høydepunkter var absolutt da begge spillerene endte opp 6-7 meter bak selve bordtennis-bordet, hvor de lå å blendret, ja, blendret ballen frem og tilbake. Var helt utrolig å se på hvor god kontroll de hadde på ballen. Svensken som hadde ENDEL mer erfaring vant da den duellen.

Et annet høydepunkt var da de fleste trodde svensken ikke skulle rekke ballen i tide. Det gjorde han med glans, og ikke bare det! På spranget gadd han ikke snu hodet for å se hvor han skulle skyte ballen, så han bare skøyt den på "mo-flowen". Var ekstremt å se på hvor rutinert det går an å være; og ja, alles spørsmål er svart med et JA, ballen gikk over på den andre siden og ut. Koreaneren trodde ikke Svensken klarte den, siden han så fremover. Så UTROLI rutti, hvordan er det mulig...

Jaja, det var vel nok om sport fra min side på en go stund. Liker egentlig ikke å kommentere sport, men akkurat denne OL-grenen har min velsignelse. Takk Gud for at det var for mye vind på sjøen til at de ikke kunne vise Seiling! Hvor ligger det action i SEILING egentlig? Seriøst?

(beklager til alle seilere som ble støtt av den kommentaren)
(jeg kommer ikke til å trekke den tilbake)
(HAHA!)

Ting går mye bedre nå. Miljøet i klassen begynner å innta seg, og jeg blir mer og mer klar for et år på Bryne VGS. Eller?
Fant ut at noe av det som dro meg ned i gjørma var tanken på lekser. For mangen vet at jeg gjør ikke lekser, har et dårlig forhold til dem. Vanskelig for å sette meg ned å gjøre dem, sånn generelt.
Så da jeg fikk dem gjordt, ble jeg plutselig mye friskere, nesten hoppende glad. Men jeg er ikke der enda, ikke helt enda.
Men det kommer nok.

La tiden vise, la skjebnen føre, asfalter en vei med Jesus, så vil han med ditt hjerte røre.

-Harald N.

Nå kan jeg høyreklikke!

2004-08-22T00:23:00.000+02:00

Vilken frihet å endelig kunne høyreklikke igjen!
Nå har jeg brukt en gammel "kule-mus" en god stund, hvor høyre museknapp tydeligvis var ødelagt. Så her kommer det nye vidunderet med laser og trådløst grensesnitt! Haha!

Drømmedame, skjønt ikke en fasit

2004-08-21T21:01:00.000+02:00

Nå synes jeg egentlig det er forderdelig å sitte inne med data'n og tv'n på en lørdagskveld. Jeg hater det. Særlig siden jeg fant ut jeg var ekstrovert. Skikkelig surt.

Positive sider, viss det skulle være noen, med å glo på tv-aparatet fremfor meg er for eksempel at jeg ser noen utrolig sjarmerendes kvinner til tider. Vi kan da nevne Marie Arredondo, Kaya på Tv2-chatten og en jente i musikkvideoen til Kanye West's "It All Falls Down"(se bilde) (utrolig bra sang forresten).

Når alt dette kommer på en gang så begynner til og med simple mennesker som MEG å tenke. Tenke på hva som er kvaliteter i jenter. Må de være fine på utsiden eller innsiden? Kanskje begge deler?
Har faktisk tenkt en del på dette før, og har rett og slett bare ikke tatt meg tid til å skrive om det. Nå som Herren har gitt meg en pause (velger jeg å tro), så kan jeg like gjerne få GANG på det!

Drømmejenta vil ha -

Søte, feminine trekk. Med det mener jeg et sjarmerendes smil, søt latter, søt stemme generelt. En integrert sangstemme hadde vært lett å elsket.
Vakkre øyne, typen du kan sitte å se inn i for flere timer.
Langt, stritt hår. Lengre enn skuldrene. Egentlig samme vilken farge, men som min bror er jeg svak for brunetter, gjerne helt svart.

Hun må ha tro på trening, og at menneskets natur innebærer et sunnt kosthold.
Et bra selvbilde står høyt på listen min, ettersom jeg trolig bare vil prøve for hardt å skifte meningen hennes om seg selv viss det er for lavt. Hun må være selvbevisst og vite selv hvor hun står og mener. En jente med god selvtillit er bra, skjønt ikke så god at hun tror hun er bedre enn andre. Hun må ha tro på menneskeverd, altså ikke være rasist eller ha noen former for fordommer. Hun MÅ være ærlig.

At hun er Kristen er nesten en selfølge, da jeg nå forstår filosofien i Terje Riskedals kloke ord:

"Hadde jeg vært isammen med en jente som IKKE var kristen, hadde jeg bare brukt all min tid med henne til å forandre hennes tro."

Med andre ord er den en skikkelig turn-off med jenter som banner... :D
Neida, de har like mye rett til å ta egne valg i livet som alle andre, men MIN drømmedame ville altså ikke misbrukt Herrens navn.

At hun bryr seg om meg, og virkelig viser det, både psykisk og fysisk er en kvalitet jeg lengter etter. Som en føler og tolker trenger jeg en jente som kan vise følelsene sine for meg, både offentlig og alene. Jeg trenger en jente som kan ta like mye vare på meg som jeg ville tatt vare på henne.
Akkurat her tror jeg kravet er litt høyt.. hun må på en måte være veldig lik meg innen omsorg.

Ingenting får meg til å føle meg mer elsket enn å bli massert. Nesten like glad blir jeg når jeg selv får massere jenta jeg setter pris på. Jeg kan med andre ord sitte å kna til det ikke er fingrer igjen på handa. Synes nesten det er uhøflig å stoppe før mottakeren sier det er nok.
Det er da ikke sikkert det alltid er et pluss, ettersom hun må LIKE å bli massert, ellers føler jeg meg nyttesløs. Tror (dessverre?) ikke det er så mange som tenker slik.

Som væremåte kan hun godt være ei glajente som alltid er klar for å finne på noe. Sporty. Litt småfrekk og uten grenser. Hørte jeg noen si strikk-hopping?

Noen har kanskje også merket at jeg er en kosegutt, selv om jeg kanskje ikke liker å innrømme det offentlig. Eller, Bjørnar liker ikke at jeg innrømmer det offentlig. Jeg mener, hvem kan vel ikke like seg når Catti kaller en "posekatt!", eller hva Aspis?

Å sitte og klemme meg i ti minutter burde være barnemat for drømmejenta mi. Hun er forståelsesfull og klengen. Hun elsker å holde meg i handa, bare for å vite at jeg er nær henne, bare for å kjenne at jeg er der sammen med henne. Å vite at hun trenger meg gjør meg glad.

Noen FÅ kan også ha merket at jeg er den romantiske typen. Jeg er RÅKLAR, ja, RÅKLAR for å gå lange månneskinnsturer å snakke om stjernene og lete etter de teite bjørnene som aldri er der (eller som jeg i det minste ikke kan se!).
Å gi en rose til min kjære funker fremragende bra. Gjerne hver gang jeg får sjangsen til å kjøpe en til henne/har penger til det.
Som nevnt ovenfor kan jeg sitte i timesvis å bare se på personen, uten noe som helst kommunikasjon enn de fire øynene som møtes. Skjønt det er utrolig viktig at en konversasjon går lett som en lek, at ingenting holdes inne. At ordene kommer av seg selv.

Når dette er sagt ønsker jeg å meddele at dette ikke er et fasitsvar på jenta jeg kommer til å dele livet mitt med. Selv blir jeg glad viss halvparten av ønskene blir tilfredsstilte.
Det er derfor vi forestiller oss en drømmedame, slik at vi har et clue på hva vi er på leting etter.

Uansett trenger jeg nok å vokse endel før jeg blir isammen med en jente, jeg er trolig ikke klar for et skikkelig forhold enda. Så mye som må holdes styr på. Man må ha balanse i livet for å holde et forhold bra og stødig. Jeg har ikke et balansert liv enda :-)

Pål er en bra fyr!

2004-08-19T23:09:00.000+02:00

Det måtte jo komme ut offentlig en eller annen gang.

God natt!

Mumlemumle... må få det ut.

2004-08-19T17:35:00.000+02:00

Når jeg nå begynner å skrive kjenner jeg en klump i halsen. Det er så vanskelig å forklare, alt virker som et utrolig kaos, et kaos som gjør hver eneste tanke om til giftig gass. Den typen gass som får deg til å sige sakte isammen på gulvet, og etterhvert kvele deg langsom. Sakte men sikkert.

Ny klasse, feil valg, nye venner, savner gamle... var utrolig vanskelig å holde kjeft om hva jeg virkelig følte da mor for ca. 10 minutter siden spurde hvordan jeg hadde det. Det som skulle blitt en tåre ble et smil. Og jeg som hater falske smil...
Argh, jeg aner ikke hva det er som drar meg ned i gjørma, men jeg klarer bare ikke tenke positivt, klarer ikke å komme meg opp. Hva er det jeg feiler? Man skal da ikke bry seg om hvem man går i klasse med, om man kommer til å bli kjendt med alle de nye personene som svermer rundt hvert friminutt eller ikke. Nå har det seg da slik at vi ikke engang har parallelle tider når det kommer til friminutt, så jeg ser så og si aldri bekjendte. Nei det er feil. Men jeg takler det svært dårlig å ikke vite hvor jeg har dem til alle tider; total forvirrelse er ødeleggendes.

Jeg hater tanken på at det ikke blir Ungdomsmøter på Saron hver fredag fremover. Jeg hater tanken på å ikke få det oppløftet i hveruken. Noen ville kanskje si "Hm, han har visst blitt FOR knyttet til menigheten sin.", og kanskje er jeg det, men med den nye tidstabellen min er jeg nesten uten fritid. Uten fritid er man uten Bibel & Bønn, for ikke å glemme Bønnemøter. Jeg trenger Saron på fredager!
Er det bare meg som sliter megselv ut? Gjør jeg det den vanskelige veien? Muligens, men jeg klarer ikke stanse det. Kanskje litt bønn ville hjulpet... har begynt å elske bønn. Noen ganger er det utrolig godt å få alt ut, til Gud.

Skjønt det hender en rød fyr med horn rokker steinen som jeg trodde stod så fast. Noe der inne får meg til å spør megselv om jeg tror forgjeves. Det er ikke et spørsmål jeg vil ha inne på innsiden. Vil ikke ha en av de frikete termittene som spiser til det ikke er mer igjen. Bønn virker ofte litt der også. Jeg synes det styrker troen å be, for noen må da vel høre meg? Det er umulig for meg at vi har bare kommet til fra en sprengt stjerne. Hvor kom stjernen fra?

Av en eller annen grunn har denne posten vært en av de letteste å skrive av de siste postene. Kanskje det virkelig hjelper å få ting ut. Skjønt jeg er svært usikker på om det er rette plassen å gjøre det.
Meg og Eirik Eik er ferdige med "opplæringa" av Bøsse og Kensington, og er nå klar for å teste ut radarpar, så kanskje det er det som må til for å gjøre livet enklere.
Sikker er jeg ei, men man finner vel ikke ut før man prøver.

Det var litt av en lettelse, men though, for how long...

Førsteinntrykk

2004-08-16T21:33:00.000+02:00

Da var første skoledag over, og jeg sitter igjen med et førsteinntrykk som sveier begge veier.

Der satt jeg i kantina på Bryne Videregående Skole. Fullt med tanker om tingene rektor sa. Plutselig kom det, hun ropte opp en hel gjeng jeg aldri hadde hørt om, og der var jeg selfølgelig med. Eneste kjendte fjes var Marie, André BD, André BS og Morten.
Ikke mennesker jeg hadde hengt særlig mye med før, men som jeg trolig kom til å henge mye mer med i nærmeste fremtid.

Gjengen bestod av ca. 7 jenter og 13 gutter, deriblant ca. 5 av guttene var 18 år. Påbygg er en rar fremgangsmåte...
Planen er da selfølgelig å bli godt kjendt med disse "eldre" typene til russetida nærmer seg. Haha. Seriøst.
Læreren var heller vimsete og kanskje (litt) kjedelig. Noen kalte oss en "problem-klasse", men hva er egentlig standard-snittet for å bli en godkjendt problem-klasse? Spørsmålet om jeg og Marie med vårt 4.6 snitt er de største nerdene i klassen, er en evig film-rull i hodet mitt.

Noe som alikevel var ganske spesielt var at jeg endte opp med en blond jente jeg hadde falt for før. Da jeg sier "falt for", så mener jeg at hun var veldig veldig søt, med noen utrolig blå, glittrendes øynes, som saffirer. Husker ikke om jeg skrev om det på bloggen, men samtlige vitner fikk visst høre meg dagdrømme på sofaen på saronskontoret senere den ettermiddagen. De lo. De LO!
Man skulle tro en manns beskrivelser av en vakker kvinne ble tatt seriøst, men ok.
Noe som var heller dumt var at hun ikke virket lik dama jeg drømte om. Hun spurde læreren om røykepause, noe som fikk meg til å dømme med en gang. Det er dumt at dømming ofte kommer så automatisk, skulle ønske jeg ikke gjorde det.
Jobben min fremover blir i alle fall å få kontakt med henne og resten av klassen, for å finne ut om vi har felles interesser, osv.

Blir jo litt spennende med skole, ved tanken på at jeg har lovet megselv å bli kjendt med absolutt ALLE av de 200 elevene på trinnet... haha... seriøst

Så var vi ferdi med sommer'n

2004-08-15T22:15:00.000+02:00

Nå er jeg ikke helt sikker på om det er et bra utgangspunkt å skrive et innlegg på bloggen, rett etter man ser Brann dryle inn det tredje målet mot Bryne. Argh. Og jeg som trodde vi hadde en sjangs..

Det har ikke helt gått opp for meg ennå, men i morgen tidlig skal jeg da treffe menneskene jeg kommer til å dele 3 år isammen med. Er ikke helt sikker på om jeg er klar for et nytt år på skolen.
Alle sier allmenn er dritkjedelig, men så syns jeg da at tiden du bruker på skolen kommer litt ann på personene du kommer til å dele tiden med. Jeg håper på å bli kjendt med dem alle. Med dem alle, sier jeg.

Er redd for å ikke tilpasse meg systemet, ikke å få kontakt med de nye menneskene jeg støter på. Utrolig redd for vanskelighetsgraden som vil bli satt, og standarden jeg må leve opp til. Det at jeg er rotete og sliter med viljen er jeg også skeptisk til; den nye planen er å trene karate 3 dager i uken, helsestudio 3 ganger i uken, muligens jobbe 3 dager og få gjordt lekser hver dag.
Dette skremmer meg da jeg har funnet ut at jeg ikke kan være med i Huskjerka lenger, og tiden til å slappe av / være med venner blir veldig liten.

Er klar for å tilpasse meg systemet, få kontakt med nye menneskene jeg støter på. Det at jeg sliter med viljestyrken ønsker jeg å gjøre noe med, så jeg er skikkelig klar for å forandre meg selv i den sub-kategorien. Prøve å ta Gud mer med i hva jeg gjør, hver dag.
Å skape en balanse i livet mitt er det ultimale mål; Venner, relax, jobb, trening og fritid generelt. ALT PÅ EN GANG! Er skikkelig klar for å gi livet mitt radikale forandringer.
"Få gang pååå det Gud, få gang pååå det." (med et rungende mannskor i bakgrunnen)

Nå må jeg nesten legge meg. Skal jeg bli rutti i leggetider må jeg jo øve meg... huff

Klokka er 04:55

2004-08-09T04:55:00.000+02:00

Jeg er stiv i nakken.
Har bedd 1del.
Har vært en rar natt.
Jeg skal låne bruttern's seng.
Den har en del av meg i seg.

Skal pusse tennene nå.
Har tenkt å be litt til.
Forhåpentligvis sovner jeg snart.

Høner og Hanne, pluss litt av hvert

2004-08-05T11:59:00.000+02:00

Etter å ha slukt i meg en flaske glass-cola av god årgang, er jeg råklar for å skrive litt med Maroon 5 som inspirasjon.

[En liten advarsel kan være at viss du ikke liker å lese innlegg som angår hva man har gjordt de siste dagene, osv. så ikke bruk tid på denne. Sier heller ifra når jeg skriver noe jeg føler innvendig :)]

I går var en dag med lite søvn og mye glede.
Jeg la meg halv 3, etter en liten diskusjon med Hanne om hvorvidt jeg kunne klare å stå opp klokken 7, for så å spise og sykle til Undheim til klokka var rundt 9.
Ja, ja, JA! Seiersherre over min egen vilje! En Hersker over min skjebne! Hvem skulle trodd at et mirakel kunne gjennomføres?

Det er klart at det hjalp å sette to, ja TO mobiler på vekking, hvorav den ene ble lagt usedvanlig langt vekke fra senga. Plan "Frokost og pakking av arbeids-klær" ble iverksatt. Senere fant jeg ut at det kunne vekkes oppsikt ved å gå med en militær-shorts hvor det ikke var mulig å lukke smekken. Pluss at den store risikoen for sterilisering i ung alder ikke hørtes særlig ideel ut.

Ca. ti på 8 startet Tour de Undheim(?) med en pangstart fra Harald sin side. Lite visste Harald om grunnen til at første gir var utrolig tungt. Når man strammer bremsekloss-holderne, kan det ofte være utrolig vanskelig å se at du har strammet dem inntil hjulet på sykkelen.
Full av iherdig pågangsmot, ga mannen med ledertrøya alt for å ikke virke som en tufs der han syklet i 10 km/t nedover bakkene. Han kunne ikke forstå hvor problemet lå.

Vet ikke om jeg har sagt grunnen til rittet, men det hele gjaldt Hannes jobb, og hvor kjedelig den var å gjøre alene. Trøtt som en løve spurte jeg Hanne på msn, om jeg kunne være med på jobb. Trøtt som en løvinne takket hun ja. Og slik endte to trøtte rovdyr opp blandt en hel gjeng snaue høner og et par haner.
Gleden var stor da jeg satt på med Hanne opp til klekkeriet, ettersom vi kjørte noe som gikk av egen maskin (bokstavelig talt).
Nei, jeg ønsker ikke å uttale meg om kjøreturen på Hannes scooter, uten hjelm. Kremt.

Ettersom vi nærmet oss fuglene, begynte hun å advare meg konstant om at lukten var uutholdelig, og at jeg trolig ikke ville klare meg inne på området i mer enn en liten stund. (er ikke sikker på om hun faktisk sa DEN delen, men jeg tok det som en utfordring)
Dermed stormet vi inn for å hente den første forsyningen med egg som var lagt.
Først var lukten som ostepop med en litt rar dip, men så utviklet det seg til ostepop og nachos i EN OG SAMME PAKKE! Huff. Men det var heldigvis ikke så mye verre enn lukten i mitt fars fjøs, så jeg tålte den usedvanlig bra, fikk jeg høre fra et felles rovdyr.

Fullt av glede fra å kunne gjøre noe og være til nytte, fikk jeg jobben å hente egga som var på den ene siden. Jeg startet ved døra, og følte forsåvidt at jobben gikk som en lek. Når jeg hadde nådd enden av den sikkert 100 meter lange gangen, måtte jeg jo kjøre tilbake, så hvorfor ikke gjøre det i litt høyere hastighet?
Det at jeg var fullastet med 2 kurver egg lå selfølgelig ikke på tankene idet jeg suste forbi forvirrede hønsehoder i minst 15 km i timen. Et utfall med 50% knuste egg var uungåelig.
Som en taper som ikke skiller seg ut i mengden av "first-timers", gikk jeg i retning Hanne for å fortelle om tragedien.
Hun hadde visstnok hørt noe dette i bakken, så jeg ble møtt av et smil... et SMIL! Hallo? Her hadde jeg akkurat knust en god porsjon egg, for så å bli møtt av latter og smil som bra modne bananer. Hadde alle arbeidsgivere hatt samme porsjon med medfølelse og positive bemerkninger, hadde ikke streik eksistert.
*Har jeg løst et verdensproblem?*

Etter noen timer hvor stabling, vasking og transportering av egg sto på menyen, ryddet vi opp og forsvant som bier fra bolet. Og JA, bier jobber HARDT!

Vel hjemme hos Gunnheim familiens resident, fant jeg ut at jeg ikke hadde skifte, og luktet ikke særlig bra. Eller, Hanne fant det ut. Så jeg fikk låne en skikkelig bra gutte-bukse hun hadde liggendes, og en av Kristians hettegensere som lå på badet. Resultat ble en fyr me en god del mojo. Ja, denne fyren er kjendt på gata som "Harry - Tha man". Der hadde vi den ønsketenkinga igjen...

Etter en god nuddel-middag kom THA man, kristian Reiten, og hentet oss og sykkelen min. Destinasjon? Bryne, inkl. my home! For en utrolig bra kar som tar seg tid til å stappe sykkelen min oppi bagasjerommet. For en mann!

Buksa fikk jeg beholde, noe som var bra. Samlingen min av bukser var godt lens fra sorten som sier "yo", så det passet sjefs.
Vel hjemme trengte jeg litt hvile etter noen timers jobbing, for så å sykkle bort til min kompis Kim, hvor hopping på trampolinen kan være en 3 timers aktivitet. Det var konge, og jeg var neimen ikke langt fra å verve ham med i karaten. Du skulle fått med deg de ekstreme kamp-scenene som ble demonstrert på den trampolinen. Jackie Chan, gå hjem å vogg!

Leggetid for Kim var kommet, og som en som ikke har fast jobb kan finne på å gjøre, så ble det klargjøring for nattfotball. Nattfotball er en sjefs aktivitet som jeg ikke helt hadde prøvd ut før.
Nå har jeg null peiling på hvordan det er å spille KAMPER uten lys... (det hadde nok vært utrolig morsomt) men å skyte passninger og sentre mellom to stykker, det er totalt sjefs.
I alle fall når det er snakk om Harald Norheim og Eirik Berge!

Samtaleemnene flippet frem og tilbake, og var innom de fleste kategorier. For å nevne noen kan man dra frem Kjærlighetsspråk, forhold før fylt 20, jenter, og sex før ekteskap og utrolig mange interessanne synspunkter på diverse. Håper ikke det gjorde noe at jeg nevnte det her, Eirik :) det var bare helt utrolig sjef.
3 timer sener (klokka 3), var vi soveklare. Jeg sov som en stein. Som en STEIN!

Dermed kom en etterfølgende dag med sein oppståelse, som ofte får en til å føle at dagen allerede er over, at alle andre har vært ute og funnet på noe ekstremt kjekt, som for eksempel å dra seg på stranda. Alikevel var ikke den følelsen særlig sterk idag.
Etter en velfortjent frokost med filmen "Scorpion King" innen en 2 meters radius var jeg klar for nye eventyr, så jeg fikk besøk fra langtvekkistan, også kalt "Sandnes".

Tk og Øystein fikk en grand tour gjennom bryne sentrum (hvor de aldri hadde vært før), og fant raskt ut at Kaffibarens {Caffé mocca /m dobbel sjokolade & Irish cream} feat. {Caffé Latte} var guuuudd. Øystein hadde to. Hjem bar det etterpå, da vi fant ut at det ikke kom til å bare spasere noen snille og søte jenter inn sånn uten videre. Bittert.
Filmen var som alltid bra, siden jeg er en svoren kampsport-frik og elsker Mortal Kombat serien. Mer eller mindre hørte jeg noen hjesp fra den andre siden av sofaen, men jeg velger å tro at de likte den. (ungdomen nå til dags er alt for kravstore innen spesial-effekter!)

Med en god halvtime til toget gikk, ble det full gang på mesterskapet innen bordtennis. Av med seieren gikk jeg i kampen mellom meg og Øystein. Vant begge setta.
Så gikk jeg videre til Tk, hvor han vant første runde, og jeg andre. Gleden var som så ofte gedigen da jeg seiret tredje runde. Folkebrølet "jajaja, Harald han er brabrabra" klinget bra inni hodet mitt.
Etter en trist farvell ved stasjonen ringte telefonen på vei hjem. Pål var i andre enden, og ville ha meg med på film. Som alltid er Harald klar om kvelden, så han, Pål, Johan og Oddbjørg nøt en utrolig bra film (som jeg som oftest i situasjoner med sene filmer) jeg har glemt tittelen på. Den var bra. Det er alt DU trenger å vite :D

Litt senere lo jeg godt da Pål spurde om vi skulle prøve å stå opp på noe som var kalt "formiddagen", til en forandring. Ja, klokken er halv 5 om natta da jeg skriver ferdig denne posten, men jeg velger å poste den "igår", for jeg føler enda jeg er i den dagen.

God Natt!

En heller konge kveld

2004-08-02T04:31:00.000+02:00

Ja, du hørte rett! Fytti flate for en kveld, som virkelig hadde vært sårt savnet.

De sier morgenfulen er gul i munnen, men det var ikke tilfellet her i gården. Våknet 2, sto ikke opp før 3.
Følte jeg hadde kastet bort så å si hele dagen allerede, noe som irriterte meg mer enn noe annet, ettersom sola stekte bedre enn bestemors stekepanne. Bittert.

Dagen var så litt tvilsom ut, spesielt siden jeg ikke hadde et clue om hva jeg skulle ta meg til. Etter så mange dårlige forsøk på filmkvelder de siste dagene var det rett og slett uaktuelt å prøve igjen, så hvorfor skulle jeg ikke bli med Kristine på Bibel & Bønn hos Kent Tjelta? Jeg var faktisk litt tvilsom til å begynne med (sto sikkert opp på feil tå), siden jeg fikk vite at jeg trolig ikke kunne "blande" meg inn i mengden på 5-10 stykker.

Etter litt tenketid lyste forslaget opp i hodet mitt som en sol jeg tidligere på dagen hadde gått glipp av, og jeg ble med! Fyttigrisen det viste seg å ikke bli en angret avgjørelse.
Noe som kanskje gjorde situasjonen bedre var at 50% av de 8 oppmøtte (meg, Kristine, Silje G, Iselin, Bjørnar, Kent, Ragnhild T og han eg aldri husker navnet på, beklager så mye!) ikke hadde vært på BB før, slik at trykket ble en del lettere. Vi startet opp med litt bønn, også begynte vi å snakke litt fast og løst om forskjellige ting i Bibelen og sånn generelt. Jeg slet litt i begynnelsen, med å holde følge, eller forstå hva vi i det hele tatt snakket om, men etter hvert gikk det mer og mer naturlig å få ut noen ord om diverse temaer. Sjefs!

Når det nærmet seg slutten ville Kent ha oss med på finne ut om vi kunne få frem noe i lyset ang. tungetale, for det hadde jo vært sjefs å kunnet utvikle seg i det feltet. De 4 som kunne, ba for oss som ikke kunne tungetale. Det var helt spesielt, men ganske kult, ettersom jeg fikk en kortfilm i hodet mitt mens de ba. Lurer veldig på om hvor den kom fra.. :)
I kortfilmen ser jeg først en ryggrad som bygges på i stor hastighet (som et tog på skinner, det går ganske fort), for så å bli forvandlet til en eviglang torne-gren (se: "og de laget Ham en tornkrone") som fortsetter helt til den når et kors, som den vikler seg rundt. Ganske spesi.
Tenker på å lage noen bilder på drømmen, men så er da ikke verdens beste innen kunst, så vi får se!

BB var slutt 2200, men vi likte så godt sofaen til Kent at vi ble videre utover. Noe som heller ikke var feil, ettersom mennesker som Steinar, Catti, Gunnar, Torstein og Aspis stormet inn en etter en da de fikk snyss i at Silje og Kristine bakte boller! Nam!
Resultatet ble en sjefsgjeng som "poket" om hvem som ikke skulle få bolle, og lovsang ut til klokka 2 (takk for genial gitarspilling fra Torstein)
Så da bollene var nede og Kent måtte på nattevakt, forsvant Bjørnar, Gunnar, Aspis og megselv (hørte noen kalle meg "Hakke"?) ned i den dype kjelleren i Bjorlandshuset for å finne ut at de manglet DvD-spiller. Bittert.
Dermed raste vi med film-bussen til Aspis "kåk", ettersom han hadde både DvD og surround (and the crowd goes WILD!).
Filmen var helt konge, og Kevin Spacey gjorde atter en gang en god opptreden i stjernerollen. Husker ikke hva den heter, men kanskje Bjørnar gjør? Ja?

Uansett var det en guuudd kveld med akkurat passe mengde action på bordet, så nå kan jeg godt tenke meg å ta meg en lur. Skal jo skyte NM imårra! Og folket heier på hvem? Meg? Takk, takk!!!

Psst! Viss det er skikkelig bra vær imorgen, så er jeg med på alt som har med uteaktivitet å gjøre.
*Hørte jeg noen si sandvolley?*

Hvorfor er du så glad hele tiden?

2004-07-31T04:39:00.000+02:00

Når jeg tenkte meg om etter sist post forstod jeg at kanskje noen mennesker ble litt halv-sjokkert av at jeg faktisk kan være litt deppa av og til. Noen kan jeg selfølgelig forstå, siden de for det meste ser meg i selskap med andre mennesker, og derfor ikke klarer å være noe annet enn glad (se: 70% ekstrovert).

Noe jeg hater mer enn noe annet er når jeg er litt "nede", og ikke klarer å bruke mine sosiale kunnskaper i selskap med andre. Følelsen av at de plutselig ikke godtar deg når du ikke har humøret på topp lenger er utrolig vanskelig å bære.
Liker ikke å innrømme det, men jeg har funnet ut at jeg trenger litt oppmerksomhet. Misliker å innrømme det offentlig for kanskje å bli sett på som et "shallow" menneske (sorry, husker ikke på norsk).

Vil gjerne dra frem en kommentar jeg husker godt fra Elines munn, etter Skjærgårdsfestivalen:

"Du såg så lei ut når du var ved Fjellkirkå, eg kjendte deg ikkje igjen."

Etterpå satt jeg og tenkte litt på det hun hadde sagt. Jeg ble litt satt ut må du forstå. Ikke før da hadde jeg virkelig forstått hvordan de fleste får et bilde av meg på måten jeg oppfører meg offentlig.

Jeg er ikke glad hele tiden, det er totalt feil. Men såklart, jeg er jo glad for det meste, så ikke tro at smilet er et skalkeskjul. Ikke ofte du får se et falskt smil på mitt fjes. Vit at glede og andre følelser reflekteres ganske godt på utsiden hos meg, så ser jeg glad ut, er jeg nok det :)

Var litt dumt, jeg var råklar for å skrive noe mer seriøst og lengre om dette (følte det ble veldig "meg, meg, meg"), men klokka er litt over 5 om mårran, så det ble heller kort og "rått fra hjertet", hehe.

Det er vel den alderen...

2004-07-26T03:41:00.000+02:00

Jeg kjenner på meg at dette ikke blir en særlig seriøs post, men det er noe (løst og fast) jeg rett og slett må få ut.

Mens jeg var på hytta disse 2-3 ukene merket jeg et savn. Det vil si, jeg merket det ikke så godt der og da, men ettersom tiden gikk kjendte jeg en av de viktigste "personene" forsvinne sakte men sikkert.
Jeg følte meg svak og skjør, ettersom jeg synes det er så viktig å ikke knytte mine religiøse bånd fast til stedet jeg bor, til menigheten jeg tilhører, men la Kristendomen følge meg hvor hen jeg går.

Nå, trygt hjemme og klar for det som var å finne på valgte jeg å ta en kveld med Pål, Jorunn og Christine. Resultatet ble to filmer jeg var lite klar for å se. Dette visste jeg ikke på forhånd, så jeg skulle nok vurdert Bibel & Bønn mer enn jeg gjorde. Grunnen til at det var feil filmer var rett og slett fordi de var for mørke omgivelser, uten håp, uten et eneste smilehull å grave frem.
Oppsummert satte jeg meg ned her for å skrive litt, for så å bryte mentalt isammen da jeg fikk høre begynnelsen av Coldplays "Amsterdam". Jeg er en veldig emosjonell og følelsesladet gutt, skjønt jeg gråter ikke så ofte lenger.. det var godt å spille noen etterlengtede tårer.

Det er ikke alt jeg klarer å forklare. Det så mye jeg kunne lagt ut om hvor utrolig hardt jeg har det på innsiden. Jeg sliter med å holde orden i sakene, og når disse sakene er et annet ord for følelser kan det umulig være sunt.
Far, det er så mye jeg vil si. Du vet hva som ligger der, vis meg veien Herre.

Å snakke med en ikke-kristen

2004-07-15T15:38:00.000+02:00

Mens jeg nok en gang sitter å traller med på Barry White's høye vokaler tenker jeg på å skrive litt om et ganske så kjendt tema: "Hva har ikke-kristne mot kristendommen?"

Grunnen til at jeg ikke har tenkt så mye på dette før er forsåvidt at jeg ikke har opplevd det selv før nå. Jo jeg har da snakket litt med mennesker om hvorfor de ikke har sett Evangeliet, men aldri hatt en hel samtale som har tatt for seg temaet.
Det var idag da jeg skulle til søskenbarnet mitt som er fysioterapeut, hvor vi kom innpå temaet mens han holdt på å kna den stive ryggen min. Jeg ble faktisk ganske overrasket over megselv som kom med spørsmålet "Er du en troende mann?" etter en mindre diskusjon over om hviledagen var hellig. En bra følelse å merke en utvikler seg i å snakke, få gang på sosiale assosiasjoner med medmennesker!

Temaet er tatt opp flere ganger på saronsmøter, men jeg har nok aldri fått det skikkelig inn i hodet før nå, hva mange mennesker har imot kristendommen. Dobbel-moral, ny-kristen og oppdragelse er noen av sub-kategoriene som utspiller seg.
Han fortalte meg om et venne-par av samboeren som bodde i Oslo. Ikke gifte, så de bodde i samme leilighet. Men to forskjellige addresser. -Hæh?
Cluet er at faren til jenta var så strengt troende at han ikke ville akseptere at de bodde isammen uten å være gift, så de holdt rett å slett skjul på at bodde isammen pga. kristendommen. Sykt?
Sånnt irriterer meg noe helt enormt! At den eldre generasjon har slike tvangstanker, uten et eneste rasjonellt sidestykke kan holde på som de gjør. De MÅ forstå at alle er forskjellige og at meninger og avgjørelser skal bli tatt av hver person alene. 10 år med grunnskole, her får vi ikke bestemme mye av egne meninger, KRL er et must. Hva viss jeg vil tro at 5+5 blir 11? Skal noen da ta bort den retten ved å gi meg stryk? 5 år på fotballen, du slutter kanskje når du finner ut at du har egne interesser å ivareta. Alikevel 5 år på noe du ikke syntes var noe særlig.
Etter 7 år med fotball klarte jeg å hoppe av i svingen. Av en eller annen grunn fikk jeg både forsterket selvtillit og fotball-egenskaper ved å SLUTTE. Etter ihvertfall 6.5 år med treninger og kamper hvor ingen ville sentre til en, brytes selvtilliten mer og mer ned ettersom du får høre mennesker stønne og bli fortvilet når de ser du har ballen. Er det rart jeg var i hundre bare jeg gjorde en god passning.

Forandringer er vel og bra, men vær sikker i din sak. Er du ikke det trenger du en pause eller rett å slett bare å ta fri i en ubestemt periode.

Nå flakket jeg visst litt ut fra tema, men det går for det meste ut på det samme. Utringsfrihet og egne valg blir oftest slettet i kristendommen -slik ateister ser det. De ergrer seg utrolig over de stakkars ungdommene på dokumentaren som drar Visa'et sitt for å "komme til Himmelen" på møter med ekstrem-kristne. Jeg mener, skal man gi penger så skal det ikke gå til egen del, det skal gå til dem som trenger det mest. Det er SLIK du kommer til Himmelen! (skjønt, dette er ikke et fasit-svar for dem som tror det :P)
At kristne ikke utøver kristendomen er en annen versjon man får høre når slike reportasjer oppstår. Dette er også veldig merkbart blandt kristne over alt. Man tenker gjerne "ja, jeg holder meg sann til 4 av de 10 Budene, så ja, jeg er jo kristen. FEIL! Dess mer jeg tenkte over hva han sa, dess mer forsto jeg grunnlaget.
Selv har jeg tenkt slik, f. eks at jeg ikke tror Gud ville satt meg i en posisjon der jeg måttet vente med å ha samleie før jeg inngår i ekteskap, for en slik "tyrann" kan Han da vel ikke være? det er Han ikke heller, men det er Hans ord, og Hans ord er LOV.

Har selv snakket med flere på min egen alder som mener slik, og jeg hadde vel egentlig aldri forstått problemet med å "redigere kristendommen" til hvordan man selv mener er passelig. Dette er ingen religion, men en levemåte. Bryter du loven havner du i fengsel. Eneste forskjellen er at viss du ber om forlatelse for sine synder er man frigitt. Alikevel ligger det ingen justis i å leve som en hedning og fremstå som et trosmenneske. Du kan ikke drepe, be om tilgivelse for så å drepe enda et menneske og be om tilgivelse igjen. Du må ta lærdom av egne ufullstendige valg.
Vi må lære at skal vi være troende skal skal vi holde oss i tøylene som er satt opp. Obey the rules and you shall not fly into the gates of heaven in vain.

Noe som er positivt er at etter som jeg fikk med meg fra søskenbarnet mitt, var Saronsmiljøet for 10 år siden et sted ungdommene hang for å feste, ruse seg, ha sex og diverse crazy ting (skjønt jeg tviler på dette skjedde på selve SARON, så ta det med ro :D) pga. av foreldrenes tro på at dette var et Guds hus, så her ville ingenting skje: dette er ikke det positive såklart. Det positive er at miljøet ikke er sånn lenger, i alle fall ikke fra min synsvinkel. Menigheten må jo være en av de beste i Norge, med sitt samhold, varme relasjoner og utrolige miljø! Dette er nok mye å takke Thomas, Kent og alle de sjefs lederne for. Takk!

Tipper jeg kommer til å skrive en del mer om dette temaet i fremtiden, for dette er noe av det jeg har masse argumenter og meninger om.

Spiderman 2

2004-07-15T02:38:00.000+02:00

Ikveld har jeg altså brukt tiden min sammen med min bror Jone, hvor vi har sett en alle tiders film på Sandnes nye kino.
Inntrykket setter jeg opp i review-format:

Spidey 2

Bra scener: Utallige

Tema: Romantisk action

Våte øyne: 3 ganger, Peter redder en liten jente fra en brennende byggning, Spidey uten maske redder et helt tog fra å falle i sjøen, hans elskede Mary Jane finner ut at Peter er spidey mens han overtaler Doc Oc til å ødelegge hva han har skapt (derav "den beste kommentaren" lenger nede)

Tårer spillt: 0 ganger (men en gang var det like før!)

Beste kommentar: "I will not die a monster" by Doctor Otto Octavius

Det skal ikke være lett å holde styr på både studier, vennskap, familie og jobb på en gang når man er ung (for ikke å snakke om helte-greia så tar det meste av energi).
Peter sliter som aldri før, og det virker som han begynner å bli sitt "gamle" seg igjen; han har ikke mer spindelvev å ta fra, han kleber ikke til vegger lenger, og brillene må gjenopptas. Skipt. Så for å få på plass livet sitt igjen, velger han å kaste helte-drakten. Nå er han en ny mann. En som ikke lar vennene i stikken, eller leverer oppgaven sent. Men noe mangler.

Filmen er spektakulær, og en real underholdning sett på kino. Har ellers lite tro på at den vil være like god hjemme på tv'n -her må alle edderkopp-sanser bli satt inn, ved hjelp av en DIGER skjerm og noen høyttalere, som gir deg følelsen av at du selv sitter på toget mens spidey og Doc Oc kjemper bittert på taket.
Scenene er utrolig bra, mye bedre enn den første. Nå har de fått mer erfaring på hvordan å filme spidey fra de rette vinklene (ingenting er som å føle du svever over skyskrapere når du ser vinkelen fra spideys "øyne")

Terningkast: 5

I'm back!

2004-07-14T02:14:00.000+02:00

For noen dager vil jeg være hjemme (ukjendt uttrykk) og kose meg. Helt frem til lørdags morgen faktisk.
Du har gjettet rett; jeg skal tilbake til natur-lokasjon (se: "location" :D) nr. 1: Bersagel!
Fyttigrisen det er et interessant sted! Skjønt jeg merker noe feiler meg, vet ikke helt hva det er, men det hvisker i øret mitt at jeg ikke klarer å skrive noe særlig, å det gjør jeg heller ikke... kanskje er det fordi klokka er 2 om natta, men så tenker jeg tilbake; har det stoppet meg før? Svaret er nei, så jeg vet altså ikke hva som feiler meg..

Jeg har så ekstremt mye å fortelle fra ferien allerede, men av en eller annen grunn klarer jeg ikke presse fram det jeg vil si. Kanskje har jeg laget min egen felle ved å skrive så store poster at det har blitt en slags normal, en viss mengde jeg føler jeg må skrive hver gang? Viss dette er tilfellet må jeg skjerpe meg skikkelig!
Nytter ikke å tro at en kan bare skrive tekster som en bruker mer enn 1 time på!

Ettersom jeg ikke får frem informasjonen i dette øyeblikket vil jeg gjerne skrive ned noen titler/stikkord, så jeg kan gå tilbake til temaene når skrivelysten er tilbake:

-Alene, hvorfor ikke ta kontakt?
-Kjærlighetens 5 språk
-Spiderman 2
-Kings of convenience: Riot on an empty street
-Jenter: Dømt til å elske dem?
-Å finne nøkkelen til skattekista

ohoh, jeg kom akkurat på at jeg hang en GOD stund nede på kaffibaren ikveld. Ifra 1935 til 2300 viss jeg ikke tar feil. Tiden ble brukt på gode (og dårlige) samtaletemaer mellom diverse personer, deriblant mest med vår alles kjære duo kristine og berit -for en duo! (det er så sant i mine ord)
Deres lavere enn gjennomsnittshøyde går opp i opp med deres fantastiske tanker og meninger. Takk for at jeg har noen så snille og koselige veninner!
Charlotte var den jeg møtte der hall åtte, men ettersom hun ble "revet" bort fra meg for å være med hennes kjære Torjus, endte jeg opp med å henge en del timer med super-duoen. Takk for at du droppet familie-pizzaen for meg, Charlie :)

Ellers kan det være jeg har misforstått min egen mening med å ringe folk å spørre om de vil være med ut å henge. Enten blir jeg ikke tatt seriøst, eller så er jeg bare en god idè-maker man helst ikke trenger å henge med... også mulig det er skjebne, lagt opp for at jeg skal ha en skikkelig god samtale med kristine. *Trøtt*
---------------
hadm

"The Post with No Name"

2004-07-05T02:50:00.000+02:00

Jeg har da tatt en stor skje inspirasjon fra det kristne rap-bandet "The Band with No Name", som var noen av artistene som rulerte scenen på Skjærgårds denne sommer'n. For en utrolig opplevelse å kunne delta på dette arrangemanget! Selv hadde jeg aldri trodd jeg skulle få så mye ut av bare noen dager, men når tiden brukes sammen med 3000 kristne ungdommer og èn Gud... Hallelujah!

Det er sant det de sier om at Skjærgårds er den kristne sjekke-spot nr.1 i Norge, jeg ble utrolig overrasket over hvor mange som fant hverandre. Da tenker kanskje de fleste med en gang "oi, tipper Harald ble kjendt med minst halvparten av dem!".. men det skjedde ikke. Dumt? Tja, kanskje litt, men jeg var vel heller ikke helt klar for å finne meg en dame fra Østlandet eller lenger borte. Min erfaring er i alle fall at slike langdistanse-forhold ikke fungerer så bra i lengden (skjønt MIN erfaring er basert på en distanse ikke mindre enn 1.4 mil sør fra her:D).
Tenker man fremover så begynner jo mulighetene allerede å åpne seg opp den 28 oktober (merk deg datoen), da Harald vil prøve å få has i et moped-sertifikat nede ved Biltilsynet. Glemte selfølgelig å betale til Torleif Johansen/Johannesen, da han lærte meg opp, så jeg må trolig dra ham med meg for å få godkjendt. Tenker det blir piece of cake, ettersom han og jeg skal jobbe litt sammen via Undheims-revyen (Se: "Hvordan få en moped-opplærer på godfot").

Men viss vi går tilbake til om jeg ble kjendt med noen der borte, så kan jeg egentlig si ja, ettersom jeg ble kjendt med en skikkelig go'jente fra Undheim (Vigrestad? Varhaug? Nærbø?). Hun het Tone, og ja, du har rett, jeg husker fremdeles ikke etternavnet! Bittert. Til dere som ikke kjenner meg godt nok: Nei, Tone Undheim var ikke med på turen engang :)
Har ingen anelse om hvorfor jeg ikke har møtt henne før, men hun var i alle fall ei sjefs-jente! Alltid i bra humør, og begynte å le av hver minste spøk. Det er neimen ikke kvaliteter man bør overse I ei jente (eller mennesker generelt).
Kan vel ellers nevne at jeg hang endel med vår alles kjære Hanne Gundheim, en person som oftest får meg til å smile, viss jeg ikke gjør det fra før av -da kanskje enda mer? Har hun glede, så sprer hun den helt kongelig. Ikke mange som klarer å la være å le isammen med henne når hun først skrur på latter-båndet:) (kall meg svak)

Det var konge å henge med Undheims-jentene, selv vet jeg ikke om følelsene er gjensidige. Tror de ble et lite stykke lei av mine konstante aplegøyer og fantestreker! Alikevel er det fullt mulig at jeg ble dyttet en god del flere ganger enn jeg gjorde tilbake. Kan ha noe å gjøre med policyen min om ikke å banke opp jenter, er ennå litt usikker på den.

Det var flere steder å gå til, og om natta brukte vi den meste av tiden i ei fjellkirke. Misforstå meg rett, fjellkirke i den forstand at man sitter ved en scene oppe i fjellet, hvor man har lovsang og Gudstjenester. Det var en totalt egen opplevelse bare å være på den eksakte plassen. Hvordan de klarte å tenne alle de 50 te-lysene oppover hele fjellveggen forble i min nysgjerrige uvitenhet. Igjen, bittert.

Som jeg skrev, så var Kent min følgesvenn, både frem og tilbake. Kent er en bra mann. På veien opp (fredag) skulle vi være grytidlige og opplagte for å få mest ut av dagen. Vi var grytidlige, opplagte og klar for morgen-action på høyt nivå! Etter å ha stått opp klokka 4 på en lørda's morren så var jeg ikke så trøtt som jeg skulle trodd, det skulle vise seg å være feil.
Godt på vei (ca. halv 6) runder vi Undheim sentrum, så jeg blunder øynene litt. En liten halvtime snere merker jeg at fartøyet stopper opp. Øynene lukkes opp, og jeg stirrer inn i noen trøtte og røde pupiller.

-Jeg må sove, jeg er så UTROLIG trøtt, fatter ikke hvordan det er mulig.

Deretter går det en halvtime med søvn på Kent Tjelta.
Etter å ha blitt vekket konstaterer mannen at tilstanden er utrolig mye bedre, og han er nå klar for å ta fatt på veiens mange utfordringer!
En halvtime senere merker jeg at vi enda en gang stopper opp. Enda en halvtime går til og med søvn.

Endelig fremme i Kvinesdal (1 time senere) finner vi ut at veien var så utrolig mye lengre enn vi hadde trodd, så vi velger å drømme litt om bedre tider, deretter går enda en time til på de utrolig komfortable Volvo-setene. Ettersom vi våkner til live (skjønt "live" var å ta litt hardt i) kommer diskusjonen om vi ikke bare skulle slått opp teltet ved siden av Esso-stasjonen og leve av jordbær, eller muligens bare reise hjem igjen. Så eeeekstremt bra skinnseter...
Med litt hjelp av kaffe, mat og bønn klarte vi å fortsette vår utrolige reise videre mot vårt livsmål. Vel framme 9 timer etter at vi reiste, 10 timer viss vi inkluderer å bære bagasjen inn til festival-området og finne bosted. Noen sa det var litt vel lang tid å bruke på å komme seg til Skjærgårds, mottoet "bedre sent enn aldri" klinger alikevel ganske bra oppi hodet mitt!

Tinghaug at sunset

Tviler sterkt på at de med sertifikat til moped eller bil i det hele tatt TENKER på stakkarene som kaver seg opp den svææære bakken, med ullgenser og fløyelsbukse (se: "Svettemoment"). Jeg kjørte opp hele greia på noen få titalls sekunder når jeg lånte Charlottes vidunder-sykkel for ikke lenge siden, og det var EKSTREMT lett! Det burde ikke være lov å bare sitte mens man beveger seg opp en så stor bakke. Dette sier jeg selfølgelig fordi jeg ikke har sertifikatet enda, men bare vent, woho!

Med en dobbel mocca a la dobbel sjokolade with a twist of Irish cream to-go småsjanglet jeg bortover grusveien i retning Tinghaug, i stort håp om å ikke miste mer enn halvparten av innholdet på veien. Servietten var jo selfølgelig våtere enn de fleste servietter på denne tid, så bruken av denne ble heller handikappet. Alikevel ble jeg utrolig overrasket når jeg møtte toppen, og en god del drikke ennå befant seg i koppen! (ikke ødelegg gleden ved å si at det trolig var på grunn av det dobble sjokolade-innholdet)

Turen var faktisk planlagt for å slappe litt av, noe jeg klarte ekstremt bra, om jeg må si det selv. Har du aldri sett en solnedgang fra vinkel: Tinghaug, så er det absolutt verdt å prøve (med litt Coldplay i bakgrunnen). Du kommer nok til å se meg der en del ganger klokka kvart på 11 i sommerferiens mange uforpliktendes dager! Vurderer å ligge en natt der i telt faktisk :D (for tro meg, skal du få med deg hele solnedgangen som varer i en og en halv time, MÅ du ha varme klær eller/og ly for vinden)

Som noen vet er jeg forelsket i ungdomsåra mine, og utrolig redd for å bli gammel (se: "svakhet"). Dette er ikke særlig bra, men av en eller annen grunn ble disse følelsene litt dempet da en mann i 60-70 åra stod 5 meter ifra meg og var med på beskuelsen av den fantastiske solnedgangen. Det gleder meg å se slikt, jeg er usikker på hvorfor.. kanskje fordi jeg ser med mine egne øyne at også gamle mennesker kan gå utendørs å nyte naturen, at jeg ikke blir en handikappet fettklump som lever av piller og NRK1 om 50 år. Takk Gud!

Egentlig fant jeg ut at å beskrive solnedgangen kom til å bli for vanskelig, ettersom jeg ikke kunne endt poetismen ved et knips, skuet var rett og slett for stort! Skjær av rødt, oransjt, gult... solstråler som bader og glimter i takt med bølgene langt der borte i det fjerne... skyene som ligner tynne, fargede tøybiter limt på himmelen av Ham selv. Noe mer enn å si at det var utrolig vakkert våger jeg ikke å si!

Sånn ellers reiser jeg til hytta i morgen tidlig, det blir nok ganske sjef, men jeg kommer alikevel til å savne en god del av dere svært mye! (de med kjøretøy får faktisk lov til å besøke meg :D)
Jeg blir vel der ut uka, så er jeg hjemme ei uke, så er jeg på hytta i to uker til, så er det en uke med Landskytterstevnet på Vatne (her er det forresten lov til å komme å heie! *wuhu*)... mye å gjøre? Øh, fy fillen ja? :)

Her finner du altså meg de neste ukene -30 minutter med bil! (Klikk på bilde viss du ikke kan se det)

Skjærgårds, here I come!

2004-07-02T00:15:00.000+02:00

Som om ikke jeg skulle oppleve NOK denne sommeren, så har Herren invitert meg (personlig) til å delta på Skjærgårds-festivalen 2004! Totalt sjefs!

Det var da slik at mine håp om å kunne delta på festivalen for første gang, ble knust av Karate-leirens sene hjemreise, så spurde Hanne meg om jeg ikke skulle prøve på en helge-tur. Der og da tenkte jeg jo at hele vitsen forsvant da jeg bare fikk delta på ca. 1/3 av festivalen, men ettersom jeg fikk høre av de fleste at dette var den beste delen, begynte tannhjul å engasjere seg oppi pappen.

Så jeg tok kontakt me Kent på Benedictes "avskjeds-åpent-hus", og vi fant ut at vi kunne reise sammen. Morsomt kan det bli, da "on the road again" ikke er den første sangen som popper opp når jeg ser for meg Kent :D

Dette blir dritkult! (men nå må jeg legge meg, ettersom jeg skal opp om 4 timer)
Hadm, godtfolk!

Hvem er det som ikke har mobil!

2004-07-01T13:48:00.000+02:00

Nå så utrolig ergrende(?) å drive og ringe hjemme-telefonen til mennesket man vil ha tak i, når tiden holder på å renne ut.
Mobil har blitt en selfølge for de fleste av den Norske befolkning, og dem som er foruten blir sett på som utstikkere, forrædere, demokratiske opprørere av verste sort. Hvorfor finnes det mennesker som ikke vil ha en vibrerende vekkerklokke i lommen, som man også kan bruke til å ha sosial kontakt med? Vil de ikke bli kontaktet av sine venner til en hver tid?
Noen kan kanskje trenge litt tid for seg selv til tider, men til ALLE døgnets tider? Sykt.

Dette skriveriet har ingenting å gjøre med at kent ikke har mobil. Jeg GÅR gladelig til Skjærgårds.

I vill natur

2004-06-30T05:38:00.000+02:00

Hvem skulle trodd at det fantes rare vesener som satt på benkene i Sandtangen og åt på mocca & donuts?
Mange forstår med en gang hva slags type dyr man snakker om når man får vite hva den spiser. Ja, Haralds favorittmåltid kan ofte inneholde sterke doser av slag mocca & donuts.

Hvorfor satt han alene uti den villeste natur, og nøt lukten, stillheten, idyllen, mens han gomlet?

Vel, det hadde seg egentlig slik at vår venn Harald hadde fått for seg at kaffebaren var en klar mulighet for å finne action på en sløren tirsdagskveld. Etter en del playstation var det rett og slett på tide å komme seg ut. Så med flere sendte meldinger til flere forskjellige personer syklet han vemodig i retning Bryne, i håp om å ikke ende opp alene på kaffebaren stappet full med damer over 30. Håpet raknet desto lenger inn i lokalet han kom.

Den deretter geniale ideen om å ta med seg den dobble mocca'n og donuten ut til Sandtangen ble også herpet av overraskelsen som oppstod da Harald fant ut han hadde sykkel. Ja, for han har før prøvd å sykle med "to-go" kaffe, noe som har vært lite vellykket -da situasjonen oppstod med en ekstra pose donut i den andre handa fant han fort ut at også dette var en heller vanskelig jobb å utføre.

Flere milliliter mocca senere kom servietten til godt bruksmål da Harald nå befant seg i midten av den minste jogge-løypa, en idyllisk liten hage de fleste ikke tenker eksisterer. Benken var god nok, og maten var likeså, så forholdene kunne ikke vært bedre! Plutselig blir stillheten brutt av en skingrende poly-tone, skapt av Nokia for å irritere hva som er av irritasjons-moment. En melding. I håp om at en vakker jente fant kontakt-annonsen hans i Jærbladet, åpner han velvillig opp.
En vakker jente var det, men dessverre ikke en person på søken. Kristine hadde fått hans hungrige rop for sosialisering via sms, og var klar over at stakkars Harald ikke hadde fått et svar på en god stund.

Lettet ble alikevel moder naturs egen sønn, da Kristine fikk frem budskapet han hadde helt glemt. Benedicte hadde sosialisering hos seg, så der var det bare å komme. Skjønt lenge ble han ikke, han syns å huske en unnskyldning om å måtte rydde rommet, for så å sove. Ja, de lå sannhet i disse ordene, men viljestyrken er da ikke alltid til stede.

For en sløv villmann!

Karate Camp 2004

2004-06-28T14:19:00.000+02:00

Nå tipper jeg de fleste lurer skikkelig på hvor Harald har vært de siste 6 dagene! Nei? Ok, jeg blir egentlig nødt til å fortelle det uansett!

Som mange vet er Karate en stor glede i livet mitt for tida (skjønt det som stod i årboka var totalt feil, jeg "Lever og puster" ikke dette), så har det seg slik at jeg etter 2,5 år vågte meg utpå isen ved å delta på den velkjendte "Karate sommerleiren" på Tjøme, nær Tønsberg.

Leiren gikk egentlig over alle forventninger -som i at det var ikke i nærheten av sånn jeg hadde trodd det skulle være. Jeg mener, det må da være umenneskelig å trene 3-4 ganger per. DAG? (eller dysje like mange ganger)
Neida, dette var visst en naturlig ting som skjedde hvert år, ettersom jeg forstod.

Jeg har veldig vondt i nakken og anstrenger meg for skrive dette, så du må nok snakke med meg personlig viss du vil vite hvordan det var, men jeg skal i det minste svare på noen spørsmål!

Hvorfor i all verden har du en vond nakke? Skadet du deg på en av de 15 treningene?
Man skulle trodd at en slik nakkesleng kom fra en idrettskade, ettersom man deltar på en treningsleir og aktivitetene for det meste går ut på å denge løs på hverandre. Dette er ikke tilfellet.

Du forstår, etter en vellykket 5 timers gradering uten mat og drikke, må man jo feire det med å bryte uten regler.
Jeg hoppet på en stor fyr fra Kvinesdal, skjønt fant snart ut at jeg ikke kunne være bedre enn ham i både karate OG bryting. Hadde ham på bakken, trodde jeg hadde hele roen, så, i et lysglimt klarte han å komme seg løs og på en merkelig måte få tak i hodet mitt. Resultatet ble en nakke som er vridd 120* til venstre.

Men du prøvde vel å få noen til å hjelpe deg, eller i det minste sparke deg i skrittet for å få fokus bort fra nakken?
Faktisk hadde jeg truffet en veldig snill jente fra Sandnes, som het Iselin, og var 1 år eldre. (Som meg) likte hun å massere, og hadde tydeligvis ikke et problem med å gjøre det i en time. Ikke vet jeg om det hjalp, men det var veldig koselig :)
Synes det er kongelig med jenter som tar seg tid til å massere, forteller mye om hvordan en person er.

Hæh? Du ble massert av en jente du traff der borte? Så du stiftet bekjendtskap?
Tro det eller ei! Det hele startet med at jeg ikke hadde funnet en partner til "massasje-kvelden" som skulle holdes i gymsalen, så jeg banket på Bergenser-jentenes soverom å spurte høflig om det var noen som skulle være med på massasje-timen som ikke hadde partner. En 1 år eldre jente, også kalt Anita, fra Horten sa ja, og slik ble det til at vi kom i kontakt.

Igjen, HÆH? Massasje-kveld?
Jepp, det var litt sprøtt, for i det ene øyeblikket fikk jeg vite navnet hennes, og i det andre knadde jeg henne på rumpa. Hele leiren var egentlig sprø..

Heihei! Hold ann! Gjenta?
Leiren var ganske sprø som sagt, en natt ble vi vekket klokka 1 for å trene. Det var en del hardt.
Snakk om hardt, du skulle sett meg der jeg var den eneste uten luftmadrass...

Det var ikke DET jeg ville du skulle gj..
..du, sliter med å holde hodet i retning skjermen, så vi får heller snakkes senere! Hadm!

Minner å ta vare på

2004-06-21T05:34:00.000+02:00

Mens jeg sitter her og drikker taxfree-redbull og hører på 3 doors down med "If I could be like that" og "Here Without You" kjører tanker, minner, gleder gjennom hodet mitt. Som vanlig sliter jeg med å huske alt på en gang, for en tur med 86 andre elever, 4 lærere og 4 foreldre skaper nesten FOR mange minner!

Som dere ser ligger jeg her og poserer forann kamera. Solen gjore noe med meg som fikk meg til å ta av skjorta (Se: "Gutter kan også sole seg"). Kanskje det er litt for sent nå, men jeg får beklage til de som blir støtt av slik blottlagt materiale.

Med litt effekt fra Bullen jeg akkurat drakk opp kjenner jeg at minnene holder på å forsvinne i skyggen av en slags trang til å "gå ut og sparke fotball". Jeg mener, har du hørt noe så rart?
Så jeg skal få gang på minnene fortløpende, slik at ingen gode skal la seg avstå fra bloggen min.
Håper ingen misliker systemet i teksten :)

Mer kjendt med:

I Danmark (eller turen generelt) ble jeg mer kjendt med flere personer, trolig årsak av å leve tett innpå hverandre. For at dere som ikke kjenner disse personene skal få mer kunnskap av teksten dere leser vil jeg gjerne gå litt mer innpå hvordan jeg har kommet til å oppfatte dem.

Espen Henriksen

En type man kan så absolutt lære å like. Han har en ganske bra humor og humør, men kan som så mange andre skifte total personlighet når i selskap med flere enn èn person. Dette trenger nødvendigvis ikke være en dum ting!
Espen liker at ting handler om ham og at hans meninger kommer frem. Han er ikke kristen, men drikker ikke så mye. Han har faktisk aldri drukket seg full. Nå kan man ofte tenke at "det er noe han bare sier", men med Espen vet du at han snakker sant når det er face-to-face.

Fest og sosiale forekomster som innøver aktiviteter som dans og musikk hører hjemme i helgene, han har sterke meninger om hvordan han liker livet og hvordan han lever det. Han liker ikke å sitte hjemme og se en film eller bare "henge" med gjengen.
Overdrivelser kommer ganske ofte, men kan som oftest lett skilles ut fra hva som er sant og ikke.
Espen er svak for jenter, noe de fleste gutter er, men det kan lett bli konflikter viss du prøver deg på den samme jenta han liker. Terretorie-markering viser veldig godt igjen i hans vokabular, men han er ingen leder. Kanskje han prøver å være det av og til, men med dårligere utfall. Espen trenger rett og slett bare å vise at han er der.
Jeg ble litt irritert på megselv da jeg etter turen kom på at jeg ikke diskuterte Kristendomen og hvor han stod sånn religiøst sett, men ettersom jeg ble mer kjendt med denne merkverdige fyren vet jeg at dette ikke blir min siste sjangse til å ha den praten.

Espen Taksdal

Utrolig god humor, og for en gledespreder!
Når gjengen prøvde å mobbe Espen pga. plukking av røde blomster til jentene og dets homofile betydning, støttet jeg ham såklart, og etter det har vi blitt mer kjendt. Fyren er en turner og fysisk sprellmann av få, noe jeg liker i venner, de må ha litt futt. Han viste seg å være ganske lik meg i forskjellige kategorier. Nå vet ikke jeg helt hvordan andre oppfatter meg, men jeg får prøve meg på utsagn som "Romantisk, Kjærlig, Jente-interessert", samt fysisk aktiv og en livfull livsstil.
Det er helt klart at han har en ting for Mari Skeie, som går i paralell-klassen, ettersom han brukte mye tid sammen med henne. Håper han får det han vil ha, håper bare ikke han skifter personlighet, for en slik sjefs-fyr er en døende rase.

Mari Skeie

Det var en jente jeg spesielt merket jeg ble nærmere knyttet til på turen. Vi var ikke spesielt mye sammen, og hang forsåvidt i forskjellige gjenger, men alikevel var vi like glade for å se hverandre hver gang.
Denne jenta var Mari, en solbrun kjei jeg har gått med fra 1. klasse av.
Ikke vet jeg hva som gjorde at vi plutselig klikket som venner, men det var uansett en bra forandring.
Hun er isammen med en tre-menning av meg som heter Espen, bor på Lye og er 18 år. Selv har jeg aldri truffet fyren, og fikk vite at jeg var i slekt med ham av ren tilfeldighet.
Isammen skal vi opptre på scenen når Undheims-revyen sales opp i høst/vinter, noe som trolig vil ta helt av.
Grunnen til at jeg vil si litt om henne og hvem hun er, er fordi hun dro opp en følelse jeg savnet.
Å ha noen å passe på, å ha noen å bry seg om. Du vil nok forstå det bedre når du leser teksten.

Lejren

Av en eller annen rar grunn var jeg glad som en bie i en Australsk sort rose når vi kom frem til leiren, og ikke kom oss inn. Vi var kommet for tidlig og måtte vente i en liten halvtime på at eieren skulle komme og låse opp.

Det virket ikke som om gjengen likte seg her i det hele tatt. En grønn eng med noen planker spikret opp til mål, en påle med en gjennomhullet søppelbøtte (for å ta litt hardt i) var synet som møtte de reiseglade norskene på utflukt.
Vel inne i hyttene og hovudhuset fant de fleste ut at leiren var nesten bygd rett etter krigen og at det fremdeles funket som oppholdssted, skjønt spørsmålet de fleste lurte mest på var vel om do og dysj eksisterte?

Ja, dysj, vask og do var nok det beste ved leiren (av kvalitet). Det var vasker og toalett i de fleste hytter og hus, og alle fikk dysje, selv om varmt vann ikke alltid var en mulighet.
Senere fant jeg ut at det også var en volleyball-court på baksiden av den største sovehallen, noe som absolutt ble flittig brukt! Kanskje var jeg litt dårlig med å engasjere meg i å finne meg et bra og seriøst lag å spille med i turneringen, ettersom jeg absolutt elsker å spille volleyball var dette en del bittert. Ja, jeg fant meg et lag å være med i, men noe særlig seriøs spilling var ute av diskusjonen fra min synsvinkel, så etter den oppfattningen oppførte jeg meg. En liten trøst var kanskje at de andre lagene også spillte ganske useriøst, og at ingen offesiell vinner ble kåret.

Noen fant seg veien til stranda og hoppet ivrig uti. Mange fant ut at vannet var minst like ekkelt som det de drakk. Andre likte temperaturen og den ellers spesielle fargen på vannet.
Jeg prøvde meg ikke uti vannet, og når jeg tenker meg om badet jeg ikke gjennom HELE turen noe som er utrolig bittert. Det var så mye annet å drive på med at jeg ikke angrer så veldig da, men man skal da helst alltid svelge noen liter sjøvann når man er på slike turer.

Noen fant ut at jeg var flørten som få, og fikk en forestilling av at jeg var ute etter alt som hadde langt hår og to bein. Jeg vet ikke hva jeg skal si til mitt forsvar. Å si at jeg ikke var nær en eneste jente på turen blir jo en strak løyn, men jeg blir sånn om sommeren. Jeg liker å være nær jenter og kan ofte bli litt "klengen", det er ikke å skjule.
Dette har da også ført til at jeg har blitt ganske god til å massere (det er det de sier ihvertfall), noe som ikke er feil!
Jeg kom på den brilliante idèen om å kjøpe massasje-olje til bruk ved leiren, men det viste seg at jentene ved siden av vårt rom ikke syntes det fristet noe særlig, så jeg og Espen H gikk over til sove-hallen, å der var tørsten etter en real massasje en del større. Du kan kanskje si at disse jentene i forskjell til de ved siden av vårt rom er litt "villere" av natur, og føler seg mer komfortabel ved å prøve slike oljer.

Den teorien ble egentlig svekket av at Iselin (søsteren til Silje Graystone), som bodde i rommet ved siden av vårt, ville prøve olje-massage. Hun vervet seg fort i klubben "Ja- Vi liker det".

Rommet og dets besettning

Min første reaksjon når jeg fikk vite hvem jeg skulle ligge på rom sammen med var (som ofte) negativ. Jeg tenkte bare på at jeg nesten aldri pleide henge med disse menneskene og at jeg umulig kunne få noe ut av å ligge på samme rom med dem, men der tok jeg grundig feil.

Espen H, Espen T, Ådne, Cato, joakim, Andrè, Morten, Lexander, Jan Arve og Frederik var de hotte navna som ble sendt opp i øvre etasje i hovedhuset for å sove i sammen. Senere endte også Pål opp i dette rommet, ettersom han fant ut at det var greiest.

FOR en gjeng! Du skulle ikke tro alle de ekle og merksnodige tingene gutter snakker om før de klarer å sovne om natta. De stakkars jentene ved siden av (Elisabeth, Oddbjørg, Carina, osv.), slet med å sove pga. en veldig tynn vegg som skillte de to skjønnene. Det var i seg selv en opplevelse å sove isammen med en slik bande. Man merker veldig godt hvor dårlig humoren blir når natta smyger på og Ådne våkner til live.
Den første natta gikk med litt bråk og bare "litt" klager. Natt nr. 2 gikk ikke like lett som en lek.
Først snakket vi endel høyt og brydde oss alt for lite om andre på det punktet. Etter at Elisabeth hadde kommet inn og spurt oss fint om å roe oss ned, siden noen i det andre rommet prøvde å sove, gikk vi totalt over streken og begynte med boyband- kareoke på høyt nivå.

Situasjonen endte opp med at Hege (søsteren til Miriam Haugland) slo opp døren og viste en side av seg vi aldri hadde sett før (Se: "Gutter som ikke tror jenter kan sette foten ned"). Hun mener selv i ettertid at hun tok litt for hardt i, noe jeg er uenig i. Vi trengte å høre en real oppførsel-replikk for å få oss på den rette vei.
Etter det roet gjengen seg litt ned, men fortsatte ganske høylytt, så jeg, Espen T og Pål prøvde å roe dem ned.
Å prøve og roe ned en slik gjeng fører som oftest til at du blir kallt en "tightass" og "suckup", men det får bare gå sin gang, for det nytter rett og slett ikke å holde oppe et slikt volum.

Før vi reiste var mange skremte av tanken på å ikke få med seg noen av EM-kampene som ble spillt, ettersom vi var fortalt at det ikke eksisterte tv på leiren. Dette marerittet ble fort rettet opp av at en pub, bare 500 meter borti veien, ble utrolig flittig brukt. Spesielt under Danmark - Italia kampen hørte jeg lokalet var fullt til randen. Skjønt, at mennesker på 15+ får gå på barer etter leggetid fikk følger.

Røyk, Alkohol og lovbrudd

Som dere sikkert har lest på pål's blogg, så hadde lærerne en intern lov om at viss noen ble tatt for røyking, skulle det gå videre usett. For første(/største?) gang opplevde vi elever at lærerne ble en som en del av "gjengen". De hadde ikke noen spesielt strenge regler, og dem som ble laget var ikke så viktige. Med andre ord kunne man så og si være ute så lenge man ville!

Vil spesielt dra frem et så utrolig bra scenario jeg fikk med meg mens jeg lå i en av sengene ved den store sovesalen.
Elevene som røykte hadde allerede fått seg en fast plass å drive på med det, og det var utfor vinduet. Lett å komme til, lett å rømme fra. Så der sto en av jentene i klassen min å sugde inn av en sneip, med åpent vindu.
Kommentaren vi hører fra andre enden av gangen er "Kunne du lukket det vinduet? Røyken siver inn." Dette er stemmen til vår alles og kjære Siri Berland, min klasseforstander, min lærer, min rettleder.
Jeg holdt jo på å le meg ihel, og forstod ikke i det hele tatt hvorfor jeg var den eneste som lo. Kanskje fordi jeg var den eneste på rommet som ikke røyket?

Når vi stakk til Struar for å se Harry Potter på kino, ble en del liter-glass av innhold type øl kjøpt (av mitt reisefølge). Nå er det jo sant det at man ikke bryter Bibelens lover ved å drikke øl i Danmark, i en alder av 16, men alikevel hadde vi fått streng beskjed om ikke å kjøpe noe som helst alkohol-holdige drikker, siden dette var i strid med de NORSKE lovene. Dette fant jeg som dobbel-moral, etter at noen lærere selv fant frem litt penger til å bruke i potten på penge-poker virksomheten som ble bedrevet daglig av mange elever! (For etter som jeg har skjønt, er også gambling via pokerspilling i strid med Norske lover?)
Men som sagt så var reglene der for å bli brutt, så de var lite seriøse.

Sommerparken

Dette var nok kanskje turens høydepunkt! Å komme inn, se rundt seg og se en hel park full av mennesker og gratis-karuseller er absolutt nok til å toppe min standard (siden jeg elsker begge deler).
Gruppen jeg slo meg sammen med (for å gå alene i en park er som å bo alene i Himmelen ville jeg tro) bestod av Espen x2 og Espen T's tvillingbror -Morten. Vårt første mål var jo enstemmig den nye berg-og-dal banen som gikk en god strekning! Å si at denne bare ble tatt noen få ganger er ikke mulig. Turene var korte, men når vi fant ut at den tok et bilde hver tur, ble jo gleden bare større og større desto flere ganger vi fikk se oss selv på en skjerm.

Når vi endelig fikk oss fra flere turer (se: turbulens i mage-region), måtte vi gjøre litt research og kartlegge dette eventyr-landet. Det gikk ikke lange stunden før vi fant oss en ny type berg-og-dal bane, som igjen ble flittig brukt. Kan nevne at vi gutter kan gjøre ting om og om igjen, i alle fall viss vi ser noen jenter som vinker til oss fra en vogn lenger framme.
Jeg prøvde faktisk å føre en samtale med disse jentene etter en liten stund, men da de ikke fattet min utrolig bra Dansk-dialekt, samt engelsken og i alle fall ikke norsken, fant jeg ut at sjangsene var små. Alikevel var jeg litt stolt over megselv for i det hele tatt å ha PRØVD, og følte meg på topp resten av de 6 timene vi var der.

En god del turer med litt av hvert ble det litt dårlig miljø oss imellom, så Espen H splittet av ergelse for ikke å ville hoppe på hoppeputen. Dette syntes jeg var synd, men han kan være sta, så det var kanskje like greit at han fikk bestemme litt selv. Vi andre gikk bort til hoppe-puten, for å finne ut at vi ikke gadd å hoppe alikevel. Så hadde det seg slik at vi plutselig befant oss ved en av park-togets stoppesteder, slik hadde det seg at vi satt og ventet i et godt kvarter før toget kom tøffende på noen skrale skinner som nok skulle vært byttet ut.
Fullt med glede over å kunne sitte stille og alikevel bevege på seg i 7 km/timen, ble vi alikevel fort kjedet over ekstrem liten fysisk utøvelse. Lite kunne jeg tro at å hoppe av et tog i fart ville være av så lite action!

Fort fant vi videre ut at vi var tilbake til "The Eagle", vår favoritt, som ble så flittig brukt i begynnelsen. Her forsvant Morten etter noen turer (det sure var at vi egentlig ikke merket NÅR han forsvant). Jeg og Espen var trolig for oppspillte av å vinke og smile til noen tvillinger at vi kunne merke det. Av følge fra å gå ut ifra at de var over 17 år og hadde en hel gjeng rundt seg, gikk vi bare rett forbi uten å starte en samtale, noe som var EN DEL bittert. Kan trøste meg med at vi klarte å få frem et smil og et "Hei" (jeg mener, forventer jenter noe mer?).
Sommerparkens flørter og severdigheter begynte å nærme seg en slutt, så vi startet et lite "ta-så-mange-av-aktivitetene-som-mulig"-maraton. Ettersom vi sprang parken på tvers, og de fleste var ganske pisse-trengte ble det ikke tid til alle, men vi fikk med oss det viktigste! :)

Bussen

Vi byttet busser mange ganger, og ble aldri skikkelig kjendt med sjåføren, så jeg velger derfor ikke å nevne dem.
Ellers kan jeg fortelle at kjøreturen fra Bryne til Eigersund var STERKT preget av det fantastiske Gameboy-spillet "Pokemon", som jeg utrolig nok tapte 2 - 0 mot Eirik i! Jeg mener, er det MULIG? Nå har det seg slik at jeg "bare" har 3 pokemon på level 100, og Eirik har 5(!!!). Skjønt det teller vel ikke? Uansett så fikk han mine pokemon til å sovne hele tiden, også SPISTE han drømmene dems. Hva slags taktikk er nå det da? Det fungerte uansett, og slik hadde det seg at han vant 2 ganger på rad.
Ingen kommentar til anklagen på at jeg ikke ville spille mer i frykt for å tape.

Ellers fikk jeg aldri helt sove i bussen. Mer sånn at du ser meg med munnen åpen, tunga litt på tørk og øya sånn halveis åpne. Vet ikke hvorfor, kanskje er det grunnet 40 andre elever som sverger på liv og røre 24/7.
Sliter vanligvis ikke med å sove i noe som helst kjøretøy, så det var liksom en ny opplevelse. Men har vel sagt at å hvile ikke skulle være "gudd"? Jeg fikk nok mer igjen for hvilinga på bussen enn jeg fikk av søvnen på hele perioden vi var på leiren.

Struar

For en by! Litt større enn Bryne får vi inntrykket av at Struar egentlig er større enn Sandnes der vi går i den endeløse gågata. Mens noen var for opptatt med å kjøpe billig porno i kiosken, hadde øynene til meg og Espen H fokus på helt andre ting.
Vi var heldige med dagen vi valgte å reise inn til byen, for der, mitt i sentrum, hadde en gjeng turnere funnet seg veien til scenen. Og da mener jeg ikke en liten "gruppe" turnere. Her tenker vi flere titalls turnere, kanskje rett under hundre. Det er det som er så kult med danmark, du tror byen er liten og ubebodd, men finner snart ut det motsatte.
Uansett så fikk Espen øyekontakt med den absolutt søteste jenta som var framme på scenen(!). Først trodde jeg han bare drev gjøn med meg når han sa hun hadde blunket og vinket til ham, ettersom jeg er vandt med at han overdriver. Dette viste seg å være totalt feil, ettersom jeg kikket bort på henne, så jeg et smil som skinnte mot meg.. nei vent litt! Mot fyren BAK meg, som tilfeldigvis var Espen! "Hva i all verden?" Tenkte jeg.

Hun skikket bort litt hele tiden, men aldri i store perioder, ettersom hun måtte ta noen saltoer og diverse. Jeg må innrømme jeg var utrolig misunnelig der jeg sto og så på hvordan de smilte og blunket til hverandre. "Hvorfor ham, HVORFOR HAM" kjørte i rundkjøring på hjerneveien min. Bittert.
Men til min overraskelse valgte Espen å la være ta kontakt med denne skjønnheten. Unnskyldningen var som følgende: "Det hadde bare blitt tull, hun er Dansk og hadde ikke forstått et ord av hva jeg sa. Hadde jeg alikevel blitt forelsket hadde jeg jo fått kjærlighetssorg når jeg reiste hjem igjen."
10 minutter etter at vi hadde forlatt åstedet kom kommentaren "hvor har jeg sett henne før?". Plutselig kunne han ikke slutte å tenke tanken "hva viss hun var norsk?", noe som hadde vært UTROLIG bittert.
Selv kunne jeg ikke slutte å tenke på for en sjangse han nettopp kastet bort, men så kan jeg jo være ganske håpløs noen ganger.

Når jeg var med Yngve i Struar, dagen før, kjøpte jeg en pizza på en resteurant (og dette var en vanlig pizza, for ellers var det en haug med pizzarier som solgte ferdig-stykker på størrelsen med en halv vanlig pizza!), og da jeg skulle bestille kjøttdeig på, fant jeg plutselig ut at Danmark ikke HADDE kjøttdeig. Jeg måtte derfor våge meg utpå isen ved å prøve noe de kallte "kødsauce" -det nærmeste ordrette jeg fant i Menyen.
Senere fant jeg ut at dette var det samme som Pasta-Bolognese sausen vi har her hjemme i Norge, noe som du kan forstå er ganske flytendes. Sølet ble mye, og etter en halv pizza begynte jeg å mislike smaken.
Man forstår hvorfor man har Yngve som venn når man har mer igjen av en pizza man ikke orker.

Holstebro

På størrelse med Sandnes, gikk vi en lang strekning for å komme oss gjennom gågata i Holstebro. Denne heller sære og raffinerte byen lokalisert 1.5 mil fra leiren vår skapte et inntrykk av at det skulle være mulig å finne noen bra klær her, men heldigvis for lommeboka mi var ikke dette tilfellet.
Holstebro var et sted vi bare besøkte og vandret i. I alle fall oss gutter! Jentene fant utrolig nok MASSE ting de kunne ta med seg hjem. Er det ikke rart?

Ettersom jeg og Espen H stoppet for å spise fant jeg ut at å bestille "oksekød" funket fett i forhold til "kødsaucen", som gikk av mote etter noen stykker. Denne pizzaen hadde både aroma og great taste! Er det noe som appelerer til meg i matveien, så må det være Italiensk/Tyrkisk/Sørøst-Europeisk pizza. Finnes ikke bedre pizza enn den typen med tynn bunn, crunshy skorpe, og krydder det bare stinker kvalitet av.

Irritasjonsmoment: Å sitte på et norskt tog og se på klokka mens man tenker "er det hele 5 minutter til vi er fremme" er rene luksusen i forhold til danskenes super-tog som går i ikke mindre enn 30 km/t. Trolig har danskene funnet ut at barn eller dyr kan oppstå i jernbane-skinnene, og har dermed løst problemet ved å kunne stoppe i tide!
Et annet er at de Danske myndigheter har klart å lure meg til å kjøpe tog-billet minst 6 ganger! "Lurt? Hva mener han?" Jeg mener at de setter opp store plakater som sier at viss du blir tatt på et tog, uten billett, så må du betale 500 kroner. Hvorfor har vi ikke denne loven i Norge? Fordi konduktøren her SJEKKER billettene! ARGH!
*Biter meg i armen*

Ferja

Det som var noe av det mest spesielle og kule ved turen var det som gjorde meg vondest innvendig. Misforstå meg rett, med ordet "innvendig" mener jeg magen og balanse-organet mitt.

Turen BORT til Danmark tok ca. 7 timer og gikk for det meste ut på hviling og mocca-drikking. Ellers kan det nevnes at jeg og Tale Tryggeseid Mehling danset alene (vals og klin-dans) utpå dansegulvet, mens det satt bortimot 150 mennesker i salen. Dealen var egentlig at vi var blitt lovet 20 kroner av flere personer, viss vi var på dansegulvet i 10 minutter. Dette klarte vi, men som jeg trodde var de fleste lite villige til å betale, så hele greia gikk i vasken. Opplevelsen var alikevel grei ;) (Se: Flau, dårlig til å danse?)

På hjemturen derimot, hadde vi fått tildelt lugarer, hvor 4 mennesker skulle dele rom.
Som vanlig ble jeg litt satt ut av plasseringa, ettersom jeg vet at lærerne ALDRI klarer å sette meg opp med dem jeg helst vil være på rom med. Helge, Runar og Jan Arve var mine 3 romkamerater, dømt til å sove sammen i flokk. Runar er forsåvidt grei, og Jan arve er stille som ei mus etter leggetid, men Helge kan være svært provoserende. Fikk da ikke erfare noe av dissen kritiske tankene, ettersom jeg var våken mesteparten av natten.

"Hvorfor var du oppe nesten hele natten?" kan man spørre seg selv. Viss du hadde vært på den båten tror jeg ikke du heller hadde fått sovet noe særlig! Over 4 meter høye bølger skapte en enorm turbulens under den mangfoldige timer-lange turen hjemover, noe som satte sitt merke med at 50% av trinnet lå og spydde. Spydde jeg? Nei, det kan jeg si meg stolt i å ikke ha gjordt. Hvorfor? Gud var med meg.

Tidligere den kvelden, før bølgene begynte, hadde jeg lokalisert meg ved baren, en etasje over informasjonen/taxfree. Her satt jeg en stund, mens jeg drakk noen alkohol-frie drinker og så på mens Carina og Mari danset med en eller annen rar fyr (som sikkert var dobbel så gammel som dem).
Den store begivenheten daverende var selfølgelig Mari's bursdag. Noen ga henne en kosebamse, noen spanderte henne en drink (skal ikke nevne navn, Eirik) og alt virket som fryd og gammen. Senere fant jeg megselv gående nedover til lugaren med Espen H, ettersom bølgene nå hadde begynt og vi tenkte det kanskje var bedre å være der nede. Dette var selfølgelig feil, så jeg fant meg en sitteplass i den gule komfortable sofaen i resepsjonen. Her hadde også Mari satt seg, så jeg spurde hvordan hun følte seg, noe jeg fort forstod bare av å se på henne.
Jeg valgte dermed å være der og passe på henne istedenfor å henge med Espen, ettersom i alle fall ikke JEG hadde likt å vært kvalm og alene på bursdagen min.

Vi snakket ikke så mye, jeg prøvde egentlig bare å roe henne ned med å fortelle noen små hvite løyner om at bølgene var merkbart mindre nå enn tidligere. Motbevist ble jeg da bøkene fra bokhyllen i informasjonen begynte å fyke vegg-i-mellom. Begge prøvde å sove. Jeg klarte det ikke, men så hadde ikke jeg en armkrok å ligge i heller.
Jeg måtte passe på å holde oppe hodet hennes noen ganger, ettersom hun gled lenger og lenger ned for hvert tredje sekund. Noen ganger var det ganske morsomt å se på, det holdt meg borte fra tanken på å bli dårligere selv. Å "passe på henne" gjore meg sterkere, så jeg begynte å takke og be til Gud. Han svarte.

Etter noen timer våknet hun av at en lite tynn og lite edru fyr som kom og satte seg ved siden av oss. Fyren ble senere ført bort av resepsjonisten. Så fant vi ut at klokken var 3, og det var kanskje på tide å legge seg?
Vi gikk ned til lugarene og fant hver vår. Når jeg åpnet lugar-døren oste en kvalmende og lite appelerende lukt inn i nesa. Jeg visste at noen i lugaren var nødt til å spy, vi snakker jo om 50% av hele trinnet her, men jeg var lite forberedt på hva som kom i møte.
Jeg begynte og be. Kledde av meg og fant frem til doen. Doen var full av ting jeg ikke skal nevne, stanken husker jeg ennå. Det var nyttesløst å prøve å skylle det ned med doen av "Ferje-kvalitet", så det meste lå igjen. Stakkars dem som vasket etter vi hadde vært ombord. Jeg fortsatte med å be, det var umulig å slutte. Kvalmen bare skyndte på i hjernen, men forholdt seg rolig i kropp og sjel.

Tro har jeg på at det er takket være Ham, som holdt meg i handa hele den 3 timer lange natta.
Det hørtes kanskje ikke så dramatisk ut, men det er en natt jeg kommer til å huske lenge. Jeg vet nå hva bønnesvar er.

Håper dette har vært brukbart lesestoff, beklager delayet, men jeg ga megselv aldri tid til å skrive før denne natta. Og Asbjørn, ja, jeg skriver sakte.. ;)

(begynt på 1900 onsdag 16)

Advarsel!

2004-06-16T22:36:00.000+02:00

I morgen vil trolig (forhåpentligvis) en ganske stor post komme frem i lyset på bloggen min.
Jeg har nå skrevet i 3 timer og er nok ikke mer enn halv-ferdig, så stay toon.

Advarselen er grunnet forbehold om at viss du først begynner å lese vil du nok sitte å glo på skjermen en stund. Viss dette er noe du ikke ønsker, så la være å gå inn på bloggen min. Takk :)

Denmark, here I come!

2004-06-10T21:01:00.000+02:00

Imorgen klokken 05.30 reiser vi fra skolen, ned til eigersund og så ferje til danmark.
Reisen kommer til å bli knallbra, å det gjør sikkert ikke noe at leiren bare kostet 6000 kroner... for 90 elever... (de skulle visstnok ha madrasser, så da skulle det meste klikke) er alikevel ganske skeptisk til lærernes utsagn om "vi har tatt oss friheten til å fordele dere på rom og hytter". Jeg mener, hver gang de skal gjøre det på den måten ender jeg alltid opp med mennesker jeg nesten aldri henger med på fritiden. Bittert.

Skjønt bønn er ingen dum sak, så det kommer nok til å bli en del av det på turen bort.

Er litt halv-irritert på meg selv som skippet Huskirka idag, pga. pakking og planlegging. Det hjelper selfølgelig å vite at Gud er med meg hele veien (tur-retur) mens jeg er borte, så jeg føler meg ikke tunget av dårlig samvittighet.

Jeg aner ikke hva som vil skjer der borte, vet bare at det kommer til å bli sjefs! (Se: "Det er like morsomt som du gjør det til")
Gleder meg så oppi skyene, det er utrolig! Danmark har alltid vert ferierings-spot Nr. 1 for meg, fra barndom av. Her har jeg følt jeg har kunnet slappe av å nyte solens glade stråler. Viss jeg ikke husker feil, så var det vel her jeg lærte å svømme.. (skjønt ordet "lærte" var kanskje å ta litt hardt i)
Får lyst til å beskrive Danmark for meg i et dikt eller noe, men det får vente til jeg kommer tilbake, jeg må nemlig legge meg nå! (klokka 9, av alle klokkeslett)

Alikevel tror jeg jeg avslutter med et gammelt dikt jeg fant på bruker'n min på skole-data'n. Hva det handler om er kanskje ikke så overraskende for enkelte.. :)

Eg e forelska i deg, det e heilt sant!
Når eg ser deg, begynne eg å skjelva i beinå å heile kroppen min går i transe.
Adle di flotte replikkane eg hadde fått føre meg i håve bare forsvinne,
å eg huske ikkje lenger kem eg e å ka eg sko sai. Surt!
Alt eg hadde planlagt å fortella deg, adle følelsanne som sko bringas ud te denne verden bare stoppe opp bag bommen.
Å eg he liksom ikkje sånnen kvide boks bag speielen, sånn som i bilen vårs,
sånn som sleppe deg forbi.
Hadde faktisk våre greit å hatt en pansra tanks.

Hva kan jeg gjøre for Saron?

2004-06-07T23:42:00.000+02:00

Spørsmålet stiller jeg megselv nesten hele tiden.
Kanskje spesielt ikveld, ettersom det var møte på saron, og tema var hvor god menigheten var på diverse kategorier/felt. Jeg fant fort ut at jeg ville være med å styrke menigheten på steder der jeg tror jeg kan være til bruk. Så fort at jeg stakk opp på scenen og la til at jeg så min fremtid på Sarons-kontoret, noe jeg må innrømme var av ren impuls, skjønt jeg kommer nok til å være der EN DEL fremover. Uten tvil!

Jeg er jo ung og har ikke en daglig jobb å ta til, jeg kan jo få tid til å gjøre en del MASSE! Jeg tenker derfor i retning å begynne i kiosken, sammen med å kanskje få gang på litt lovsangsteam i sommerferien.
Nå har også Kristine ønsket meg med i "tha' writing team" i speakers corner på sarons nettsider, noe jeg finner som en stor ære! Selv beundrer jeg tekstene Kristine skriver, og håper hun vil godta mine skriveri, selv om de kanskje ikke kan måle seg med hennes enda.
Men jeg liker å skrive, så utvikling er da en vei å gå!

Jeg tenker meg litt om når jeg begynner å bli gira på en ny tjeneste, eller noe som høres ut som det krever arbeid, men kommer til å gå fint.
Kanskje selvtilliten gikk litt ned da jeg ikke klarte å fullføre min tjeneste som leder i Ny Generasjon, Bryne Ungdomsskole, og feilet i å få gang på noen møter før sommer'n. Jeg er ikke sikker.
Min integritet er ikke liten, men for at jeg skal gå inn for noe tror jeg kanskje jeg må ta litt om gangen. Ikke grave megselv ned i masse ansvar, som trolig vil føre til å skuffe menneskene jeg deler jobben med. Er det noe jeg misliker på det sterkeste, så er det å såre eller "let anyone down", viss dere forstår mitt uklasserte uttrykk ordrett.

Mulige tjenester/nåværende:
-Møtevert
-Forsanger/Lovsangsteam
-Kiosk-ansatt
-Speakers Corner' skribent

=
Vil jeg klare utfordringene?

Harald i et lovsangsteam? Hæh?
Jo, ja, mange kan jo begynne å lure. Trolig fordi det ofte er sånn at man ikke finner ut hvor god en er før man står på scenen. Jeg håper på å shocke så mange så mulig viss/når jeg først står oppe der med lovsangerene, så dere som leser må ikke fortelle det videre :P neida, men hva jeg mener selv om min stemme er vel at jeg er glad i den. Jeg elsker stemmen min og elsker å synge. Burde ikke det være nok? Egentlig burde ikke forsangere til en viss grad synge bra for å være med, det hele handler jo egentlig bare om å tilbe Ham. Lite tro på at Han bryr seg om hvor fint vi synger, eller motsatt.
Men ikke ta dette for å være reklamasjon av grunnet dårlig sangstemme, jeg tror ikke jeg er SÅ dårlig :)

Jeg håper å få prøvd meg i noen Sommer-møte i første omgang. Går det bra kan vi utvide det til de vanlige møtene utenom ferie. Vi får se hva Han vil med meg!

Nightcrawler

2004-06-07T01:08:00.000+02:00

Tittelen kommer nok av filmen "X-men 2", som jeg så tidligere på dagen. Temaet er inspirert av Eline og Iselins gåtur fra Eleven Express til Shell, for så Esso. Grunn? Billigere tyggis.

Hvem ville egentlig tro at andre enn katter, flaggermus og pungdyr gikk ute om natten? Trolig ikke mange!
Klokka var 2320 da jeg forlot familien Berge for kvelden, og tenkte dermed jeg skulle ta meg en tur rundt Rosseland barneskole, for å friske opp tankene som svevde skyfritt inni hodet mitt. Bønn var involvert mens jeg gikk.
Jeg merket hvor godt det gjorde å få trekke inn noen drag av Jærens vidunder-oksygen, og fortsatte dermed i retning Time Videregående skole, hvor flaggermus og mygg svevde rundt i mørkets himmel. Tanken på at jeg ikke hadde vært på baksiden av skolen før, gjorde sitt i mine 2 sekunders reaksjonstid. Fort fant jeg ut at baksiden på denne skolen var lang, og dønn kjedelig! Høydepunktet på hele utsiden av skolen må jo være en 30 watts luft-vifte som står ved utgangen og slipper ut luften som er inne. Skjønt jeg fant fort ut at den nesten stoppet viss du holdt et plante-blad inntil.

Dermed var egentlig planen at jeg skulle opp den store bakken ved siden av, og strake veien hjem, men tur ble anmarsj, og slik oppstod interessen for å sjekke forholdene oppe ved Tjødna. På en slik kveld måtte jo tåken stryke over overflaten som sukkerspinn på gelè, mine ur-instinkt slo igang trangen til å gå mer, utforske mer.
Turen gikk via stadion og forbi Elisabeth Guseviks hjem. Mens jeg gikk, filosoferte jeg utrolig mye, så det var ganske mye å gjøre på på veien :)
Tankene var ganske interessanne, og jeg kommer nok uten tvil å skrive om noen av dem i fremtiden.

Gleden var stor da favoritt-kjæledeggen, en katt, kom smygende mot meg i mørkets slør. Så og si usynlig, ettersom den var svart. Jeg prøvde å skape kontakt med dette murrende og pelskledde vesenet, men den holdt seg alltid minst en meter ifra.. det var ganske merkelig, for den virket som om den ville henge med meg, men alikevel ville den ikke ha nærkontakt.
Og det er ikke akkurat MANGE katter som ikke liker nærkontakt! Spesielt ikke huskatter, ettersom øyet mitt oppfattet et grønt halsbånd festet om halsen. Han følgte meg, og jeg følgte ham.
Kontakten ble plutselig brutt da jeg skulle gå lenger enn 5 meter ifra. Bittert.

Kvelden var nydelig, og denne (endel) lange turen føltes absolutt etterlengtet og skal absolutt gjentas!
God natt!

Silo, spray og "Hva er det med eldre gutter?"

2004-06-04T03:10:00.000+02:00

Du er:

"Arwen"

"Vakker er bare ditt fornavn. I tillegg har du en dyphet som få er forunt. Snill og forståelsesfull er også andre gode adjektiver på deg. Du er den perfekte kjæreste."

Merket dere den, jenter? :D

Spray-testen viser seg å være fullt funksjonell på de fleste områder, forstår ikke hva Bjørner syter over!

Jeg har idag, igår og på tirsdag vært hos faren min og jobbet til svetten har silt nedover ryggen som strie strømmer. Du kan begynne å lure på hva jeg har bedrevet?
Vel, høyet kyrne spiser kommer av gress (i store mengder), som lagres sammen med maursyre under trykk, i noen store sylinderformede murverk. En silo. Her har jeg, Joakim Stangeland og Runar Hatteland jobbet på spreng for å tjene inn litt sommer-penger.

Jobben går ut på å ta imot en og en last (-"slått") med gress om gangen, for deretter å jevne gresset ut i siloen. Kjedelig jobb sier du? Neida, faktisk ganske morsomt når du får dreisen på det. Å ta en salto elelr to er heller ikke å forkaste!

Men jeg vil gjerne skrive om noe som ligger på tankene mye for tiden, noe som bryr meg og kan umulig forstås.

Jenter - Hvorfor må guttene være eldre?

Vel og lenge har Harald fundert på dette verdens-omspente og heller naive miraklet "jenter". Min konklusjon er at de er å forstå, viss du virkelig prøver! Men enkelte ting kan bare ikke forstås, samme hvor mye en jente prøver å forklare det til deg.
Hvorfor må jenter ha eldre gutter?

Grunnen til at jeg stiller dette spørsmålet er av ren filosofisk interesse, og den faktasetning at jeg bare er ute etter eldre kvinner, grunnet trolig høy modenhet. Ikke le.
Derav synes jeg det er så ekstremt irriterendes når jeg får høre kommentarer som "hun får du aldri sjangs på" og "hun går bare sammen med eldre typer". Gnister slår til brann i hodet mitt og jeg vil så gjerne overbevise vedkommende om at den motsatte mulighet faktisk ER der! Skjønner?
Jeg klarer rett og slett ikke godta tanken på at jeg ikke kan få drømmedamen jeg så høyt ønsker. Jeg ender opp med å ligge i flere timer ved sengekanten å gråte på bamsen min.. nei, det var en dårlig spøk, men det er seriøst like før jeg feller en tåre over jenters umodne tankegang ang. hvordan de matcher yngre gutter. ALDER TELLER IKKE!

For å fremheve mitt synspunkt skal jeg gi pluss og minus til de to mulighetene:

Fordel ved yngre gutt

*Ønsker bare å tilfredstille sin kvinne. En yngre gutt vil trolig gjøre alt for sin dronning.
*Trenger ikke bil, de bare bærer deg dit du vil.
*Oppfører seg lydig og trofast, bryter aldri ut i slosskamper uten tillatelse.
*Trolig modnere enn eldre gutter, som oftest visere av sin ungdom.
*Som oftest KLAR for et forhold! (Noe ikke så mangen eldre er, siden de strever med lappen, militæret og Universitets-studier)
*Har så ekstremt mye kjærlighet å dele, er du først bitt av basillen vil du aldri gi slipp på ham.

Fordel ved eldre gutt (?)

*Lada 76' modell
*Sexy kviser
*Hår på ryggen
*Jobber trolig på Shell'n

Minus ved yngre gutt (?)

...
...
... finner ingen

Minus ved eldre gutt

*Lada 76' modell
*Sexy kviser
*Hår på ryggen
*Jobber trolig på Shell'n

Oppsummert kan dere selv se hvor mye det er å tjene på å ha en yngre gutt som fast følge. Tror ikke dette er siste gang jeg skriver om temaet, men det er litt sent nå, så det får bli en annen dag.
Må bare spør, hva synes dere om saken? (Føl fri til å skrive så mye dere vil)

God Natt!

Hyttehelgen - The Memories Remain

2004-06-03T02:10:00.000+02:00

Først vil jeg bare understreke at hytteturen var SJEFS, etterlengtet og full av action på høyt nivå!
Vil i denne posten ikke skrive hva som skjedde dag for dag, siden jeg ikke husker rekkefølge på alt som skjedde. Velger derfor å skrive mer detaljert om hva som ligger i basis-ordene. Det var så mange ting som skjedde på hytta, at jeg er redd for å glemme noe.. kanskje jeg utsetter posten, vi får se.
Gud og Barry White er forhåpentligvis med meg når jeg setter tankene på ark. Enjoy :)

Personer involvert

TK (Tor Kristian)
Min desidert beste kompis utenfor Time-grensen. Slik en hyggelig, spydig, humoristisk og samtidig seriøs person som har de fleste av mine egne trekk er vanskelig å finne. Jeg synes det er synd vi for det meste bare henger når vi er på hytta, men det funker fett.
Han kan være litt humørsyk når han er med både meg og Øystein samtidig, tror ikke han er vant med å være med to "bestevenner" samtidig. Sjefs er han uansett.

Øystein
For en fyr!
Samtligge bloggere har vel fått med seg denne mannens stunt etter som han har blitt latterliggjort ved flere anledninger, og elsket for det. Dette vesenet, TK's bestevenn, min tvilsomme kompis, verdens største kløne, er noe for seg selv.

Viss du har sett filmene forstår du jo at det er med god grunn at de har fått med så mye bra skade-moment fra livet hans. På hytten til TK klarte han å snuble halveis i den 2 meter lange terrasse-trappen å tryne på plenen. Senere samme dagen skulle han løpe ned en liten bakke for å komme til volleyball-banen; utfallet ble bokstavelig talt et utfall i seg selv. Han liker og erte meg, så jeg har følelsen av at han vet noe om hvor kaffebar-kortet mitt har blitt av..

Sigmund
Egentlig kjenner jeg ikke Sigmund så godt, men jeg vet han er et sosialt vidunderbarn.
Jeg klarer rett og slett ikke å finne ut om han er en snill person med onde baktanker eller en ond person med en snill sjel (for å sette det på spissen). Han har alltid en bra historie på lager, om da han var på frankrike-tur med fransk-klassen sin, om de spennende tingene som skjer ved innhalering av mer enn 1 liter hjemmebrent eller om hvordan ta 360* på Wakeboard. -Noe for en hver smak, med andre ord.

Grunnen til at jeg er usikker på Sigmunds tilværelse er at han kan være grei og omtenksom det ene øyeblikket, og tvert motsatt det neste. Ofte mitt imellom, en slags blanding av personligheter. Men en sjarmerende person åltugedder, hehe.

Hanne & "Jentene"
Jeg skriver Hanne separat fra jentene, siden jeg merket henne spesielt ut fra mengden. Kanskje er det fordi jeg har en ting for eldre kvinner, eller rett og slett fordi jeg har god smak.. :)

Jentene fra Sandnes (5), som alle (utenom Hanne, som er et år eldre) går på samme trinn som TK & Øystein, fant veien inn til hytta si sent på søndagen. Selv om noen av oss skulle ønske de hadde kommet tidligere var det utrolig kult å henge med dem.
Becky, som eide hytta på åsen, var en livlig morsom og vimsete. Hun ertet meg og var like trøtt som meg da vi var partnere på ord-leken senere på kvelden.
Stine er en fotball-frik av ekte Sandnes-blod. Har sett alle kampene til fotballaget TK & Øystein spiller på og klarer ikke la være å headde ballen i stedet for å slå den! Det morsomme er hvor godt Stine og TK passer sammen.. hehe.
Monica og mari var heller stille av seg og holdt seg mer i bakgrunnen. For å si det sånn, så var det ikke dem så lo av vitsene mine først (eller i det hele tatt, men sier ikke det noe om MEG..?)
Så har vi Hanne da, som er super-dama fra Sandnes sin krem av 87' modeller. En så utrolig atletisk og søt jente er vanskelig å finne i disse dager. I alle fall en som slår deg i både Wakeboard og volleyball :D

Håper vi treffes igjen, det hadde ikke akkurat vært feil!

Aktiviteter
Nå har vi sett litt på menneskene som stort sett omringet livet mitt på hyttekanten. La oss nå ta for oss hva som skjer når slik en fantastisk gjeng cums2gether på Bersagel, 1.5 mil Nord-øst fra Sandnes.

Volleyball
Den absolutte mest brukte aktiviteten inne på feltet. Banens nærhet til sjøkanten gjør det mulig å hoppe uti etter et set eller to. Ofte kan mange gi opp volleyball på grunna av detaljer som å bruke en vanlig fotball, siden man ikke har volleyball. Dette er visst umulig, noe jeg merket da først TK fikk en volleyball til bursdagen sin, Sigmund kom ned med en, og jentene hadde enda en.

Volleyball er en så utrolig bra sport, helt ubeskrivelig. Du forstår det når du hopper opp for å smashe forbi motspiller'n og ned mot bakken, for så å se noen kaste seg febrilsk fremover, som ofrer absolutt ALT for å holde ballen i luften. Legger du sjelen i denne sporten vil du bli bedre fysisk OG psykisk forbedret, det har i alle fall den virkningen på MEG!
Kan dere tro jeg hatet ballspill for ca. 3 år siden? Etter jeg sluttet på fotballen og startet opp karate-treningen min, har fotball, -og ballsporter generelt forbedret seg dramatisk. Ironisk?
Å spille volleyball er som en familie. Du stoler på at den ene støtter deg opp viss du feiler, og hjelper deg på den rette veien igjen. Alle gjør feil, og det aksepteres. Ingen er "best".

Guttene på feltet liker best å spille for seg selv, ettersom vi liker seriøs volleyball på høyt nivå (hehe). Ikke at jentene spiller useriøst, for all del, men det er noe med det at gutter ikke klarer å holde konsentrasjonen på full tank når det andre kjønn er mindre enn 2 meter ifra.
Sigmund er selfølgelig (ja, jeg er faktisk litt misunnelig) den beste i volleyball, skjønt Hanne slo ham med dobbel poengsum i en liten treningskamp de hadde (1 mot 1). Jeg beundrer jenta, hva skal jeg si?
Selv mener jeg ikke så dårlig om meg selv. Trening gjør mester, og mester er et mål jeg ivrig kjemper for å oppnå status som. Mye av grunnen til at jeg liker volleyball spesielt mye, er nok fordi jeg føler jeg har en spesiell ro der jeg står og skal serve. Jeg klarer nemlig så og si alltid å få ballen der jeg vil ha den. Takk takk.. :)

Grilling
Uten brus og ostepølser duger helten ikke!
Det er noe helt spesielt med det å grille. Et slik fest-måltid av sprøe pølser og biffsnadder finnes ikke maken til! Grilling var faktisk på menyen hele 4 ganger på 4 dager, fordelt på 2 hos TK, 1 hos mor, og 1 hos jentene.
Hva er det som gjør at vi forbinner grilling med sommer'n? Hvorfor griller vi ikke om vinter'n?
Merkelig fenomen... skjønt velsmakende!

Båt/Cruising
Den 27. mai er en stor dag for TK, han er nemlig født denne datoen. Stor var gleden da vi kom oss ut på det åpne hav, etter en halvtime med kaos for å få båten sjøsatt. 16 er aldersgrensen for å kjøre stor båt, på dårlig marine-språk. Å kjøre i 38 knop (ca. 70 km/t) på en nesten bølgefri sjø er som å fly over en flokk grønne hester; fascinerendes morsomt!

Kan ta opp da jeg, TK og Øystein var ute og cruiset (cruise er det samme så å råne, bare på sjøen) utfor Hommersåk havn, og kjørte frem og tilbake for å kjøpe is og snadder, samt sjekke jente-forholdene. Utrolig morsomt å være den som må "tørre" å spørre noen jenter hva som "skjer" rundt der, for så å fortjene en sitteplass fremme i båten.

Playstation
Vanligvis når vi er på hytta, er ca. 50% av tidsfordriven basert på Playstation-spilling.
Vi kan sitte i flere timer og spille spill som Metal gear, Tony Hawk og Need For speed uten å spise eller sove. Jeg er ikke helt sikker på om dette er positivt eller negativt, men denne helgen ble 50% redusert til utrolige 0%!
En så dramatisk endring synes jeg fortjener en aldri så liten aplaus? Nei? Vel, jeg merket da godt hvordan volleyball tok over, noe som trolig var ekstremt positivt for helse og velvære!

Turer
En tradisjon iblant de tre vise tenåringer er å gå turer, tro det eller ei. Vi, neste generasjons friske friluftsmennesker pleier vanligvis å gå kilometer på kilometer når alle andre har lagt seg. Før har vi klatret opp høye fjell for å forbedre utsikt og kondis, nå var det også høyde vi lengtet etter i helgen.

Høle, et lite ferje-leie med en Rimi-butikk, 400 beboere og en liten kirke tar seg godt ut ved sjøkanten, der vi setter fra oss den gode gamle balja til TK og trapper opp for å se om vi finner en antydning til liv på disse kanter. Vi finner ut at noen gutter spiller på fotball-banen, men av frykt for å drite oss ut, gidder vi ikke spille mot dem. Derfor den geniale planen om å klatre oppå taket på "Høle Skole" for å sjekke forholdene.
Vel oppe merker vi en gruppe på tre voksne mennesker som stirrer voldsomt på oss fra en 300 meters avstand, noe som skremmer oss nok til å hoppe ned igjen (Ikke så morsomt å løpe på tak når noen roper på deg og har sinte hensikter).

Vel bestemte på å nå en eller annen høyde går vi fra steinbruddet ved siden av skolen, oppover og oppover.
Skrekken slår til når vi møter liv på det inngjerede jordet på toppen. Hestene kommer som to sjokk-bomber for oss alle, og spesielt på de to by-menneskene som løper tilbake i retningen de ankom. Jeg finner ut at jeg ikke er noe særlig redd, derfor må jeg jo prøve å legge meg oppå en av dem. Hvem ville trodd at hestehår ikke var så lett å fjerne fra en ullgenser?
Da vi hadde nådd toppen var det en like bra følelse som vi alltid får av å "erobre" en høyde. Grunnen til at vi ville opp der var for å få bedre oversikt over Høle, og hvor ting "skjedde".
Hvem hadde trodd at ingenting skjer på Høle en sen Lørdagskveld..?

Fotball
Har nevnt at jeg sluttet på fotballen etter 7 år og startet på karaten. Det gjorde under for fotball-kunnskapene mine :)
Jeg skulle sparke fotballen til TK barføtt, og endte opp med en brukket neil på høyre tå, å da mener jeg ikke "brukket" som i uten hud. Hud var farlig involvert. En dag etter har tåen blitt litt bedre, så vi finner ut at vi skal ha en liten fotball-turnering 1 mot 1. Spenningen stiger da Øystein har fått et "hjørnekast", og skal begynne med ballen fra sidelinjen.
Som Øystein beviser, så kan han IKKE drible, og skyter dermed alt han har rett i tåa mi. Au.
Vel, man skulle da tro at etter jeg var kommet til bevissthet ville overleve kampen ut, men tror du ikke han gjør den samme beundringsverdige manøveren IGJEN?

Humor
Dette er da egentlig ikke MIN type humor (å more seg på noen andres bekostning), men det ble i realiteten ganske morsomt.

Jeg har akkurat kommet tilbake til hytta mi, der jeg er forberett på å legge meg tidlig (02:00) for så å stå opp 09:00 og ta en runde Wakeboard. Etter masse knirking og listing for å komme seg helskinnet opp trappa, uten å vekke mor, får jeg en melding fra et ukjendt nummer.
"Hei, det er Hanne, blir du med og bader om 2 timer?" Jeg tenker jo ikke helt klart ang. jenter jeg liker, så jeg går motvillig med på det. Men jeg stiller et spørsmål: "Kan vi ikke ta det nå?"
Hun er enig og sier jeg må komme ned. Jeg ser ut vinduet og ser masse lommelykter å jenteskrik fylle strandkantennede ved brygga.
Populær som jeg føler meg, hopper jeg så og si ned trappene, stormer ut og ned på brygga. Gledestårene forsvinner fort da jeg får høre at hun aldri har sendt meg noe melding, og at jeg skremmer henne med å si at noen utgir seg for å være henne.
Jeg blir skeptisk og tenker skinnet bedrar, men da jeg får en melding på mobilsvar som lyder følgende "shhh... hihihi... oi, fader'n det e jo telefonsvar, eg tror han hørre oss...", TK og Øysteins latterkuler skimrer som tåkeklatter inni hodet mitt. Jeg retter meg opp mot vinduet der hytta ligger. Alt er mørkt, uten om en lysstripe i 2. etasje som viser tydelig bevegelser av to skikkelser.

Etter jeg kommer på en dårlig unnskyldning til jentene, løper jeg opp til dem og banker litt vett inn i humor-gjengens pøbler.

Soling
Soling ble det faktisk veldig lite av denne helgen, men huden ble alikevel merkbart rød på skulder-regionen.
Du får aldri bedre farge enn når du er i aktivitet. Eller spiller volleyball..

Bading
Som de fleste vet, har jeg aldri vært en svømmer. Jeg flyter ikke, kaver for å holde meg oppe i ferskvann, og druknet nesten utfor Ålgård i fjord sommer (all ære til 3.menningen min, Christoffer, som reddet meg).
Etter hvert har alikevel flyte/drukne/svømme-fobien min avtatt en god del, og jeg har utfordret sjøen ved flere situasjoner og har endel fremtidige mål i sommerferien, som å stå på vann-ski og mestre Wakeboard!

Jeg prøvde som sagt Wakeboard, men kom aldri opp. Hele tiden NESTEN opp, så woops, tryner jeg i vann-overflaten.
Hanne klarte jo selfølgelig å stå ca. 30-70 meter, selv om hun aldri hadde prøvd det før! Jeg følte meg liten, svært liten..
Uten våtdrakt var vannet bikaldt, og jeg badet bare en gang uten noe form for utstyr som skulle holde liv i meg. Det gjorde godt, men jeg er ikke sikker på jeg ville gjordt det igjen før sommer'n. Vi får se ;)

Alzheimer etter hver helg?

2004-06-01T01:30:00.000+02:00

Jeg begynner å miste informasjonen jeg skulle publisere ikvell litt etter litt, så jeg må bare beklage til dere jeg lovet skriveri om hyttehelgen til i morgen. Dette vil nok komme ut i morgen eller på onsdag. Ber om at jeg skal få tilbake det som engang var der.. IQ!!!