...Mari i mitt hjerte...

Gjett om jeg er glad i mandager. Ikke bare har jeg 7 skoletimer, men den siste består av piano og Ingvar Lygrens kompetanse!
For en mann.
I alle fall så skulle det vise seg at mine etterlengtede aktiviteter her hjemme skulle måtte vente. Idag skulle jeg nemlig på audition.

Audition?
Ja, det ja. Vi skal nemlig ha en musikal neste skoleår, og da er det viktig å prøve seg på de forskjellige sangene/rollene.

Min audition var da desverre ikke før i 5-tiden, så en del venting ble det. Derfor fant jeg og Mari ut at vi skulle ta bussen ned til sandnes for å få oss noe å spise.
Mari er en venninne jeg har fått iløpet av mitt første halvår på Lundehaugen Vgs. Hun er ei søt, egersundtalendes sanger (som synger utrolig fint, viss jeg får legge til), med en hel masse latter og sjarm.
Hvordan kunne jeg ikke bli kjent med henne?

Vel nede på McDonalds sitteseksjon satt vi og pratet over en BigBite og 18 Nuggets.
Etter hvert kom vi til den delen av samtalen hvor jeg fortalte hvor fascinert jeg blir av jenter, og generelt hvor godt jeg liker dem. Da kom det:

"Harald, eg har lagt merke t ein ting som eg aldri har sett hos någn andre pusete gutter (jeg er en pusegutt. innrømmelsen er her.). De e ofte sånne som e heilt opptatte av seg sjøl og hoppe fra jenta t jenta, når de e i sosiale omstendigheta.
Sånn e jo ikkje du! Det e heilt spesi. Du e liksom ALLTID ilag med minst éi jenta, korhen eg ser deg, og når du snakke med de får du de t å føla seg heilt spesielle.
Som om de har heile oppmerksomheten din, ligsom. Tog du an? Eg syns det e så bra! En kjempebra egenskap, Harald."

Dette syntes jeg var så koselig og søtt at jeg bare måtte skrive det. Ikke bare for reklamens skyld :D , men også fordi jeg gjerne vil huske denne kommentaren... ettersom den betydde en hel del for meg.


Tusen takk, mi tkjæra Mari!