tirsdag, september 28, 2004

Media jenter

Jeg liker medie-jenter. De er så gode å klemme. De fleste er søte og snille, og hopper gjerne på deg for å få en klem. De kan faktisk bare hoppe på deg uten grunn.

Hanne: Wildt søt og sjarmerendes. Klemmer kongegudd! (1 av 2 personer som fikk meg til å bli den klemmeren jeg er idag)

Charlotte: Liten og koselig. God venninne, gode klemmer!

Siri: Wiiildt liten og søt :D Perfekt klemmehøyde!

Monica: Utrolig søt og energisk. Hun stråler glede og klemmer mykt og godt!

Kristine: Haha, tar gjerne imot utfordringer og klemmer skikkelig bra!

Lena(?): Sa jeg var søt idag! Ble skikkelig glad. Klemmer godt og lukter likeså.

Ååååå, hvorfor valgte jeg ikke Media-linjen?

mandag, september 20, 2004

Gikk jeg nettopp ut?

Det var med mye tankegang at jeg valgte Shrek 2 fremfor Bibel og Bønn ikveld. Dagen hadde gått langsomt, uten at jeg hadde gjordt noe annet enn å sitte (les: ligge) og se på tv. Hele dagen.



Dette pleier å gjøre meg deppa fort. Ikke bare det at jeg misliker søndager på det sterkeste, men også den fakta at jeg er ALT for ekstrovert til å ha glede av å være med megselv, og bare meg, hele dagen. Derfor, når min sjefs venninne, ja, SJEFS venninne, Berina sendte meg en melding hvor det var etterspørsel om kino, klarte mitt svake sinn ikke mer.
Den som kjenner meg godt vet at jeg ELSKER, og da mener jeg virkelig ELSKER byer/bylivet. Da Shrek 2 bare gikk på Sandnes var jeg allerede påmeldt.

Jeg fikk ikke en så bra følelse av å la være å delta på BB denne kvelden. Selvom man skal klare seg helt uten noe annet enn Gud, er jeg enda ikke en sterk nok kristen til å kunne leve BARE på Ham, så jeg gjorde noe for å opphøye megselv (feil ordbruk?) istedenfor Ham. Egoistisk, helt klart, men jeg synes det er viktig å ha full fokus på Ham når vi sitter i en ring og lærer av hverandre. Ber. Og det fokuset hadde jeg ikke ikveld.

Da vi kom frem i halv syv tiden, fant vi plutselig ut at det ikke var flere plasser i salen der filmen ble vist. Da dette var UTROLIG bittert, fant vi ut at den samme filmen gikk om (bare) to timer, så vi slo nesten leir i sentrum av gågaten.

Her fant vi ut at vi skulle ha en lek som ble kallet "fot-leken" (alle står i ring, en begynner med å ta (f.eks) sin høyre fot på den til høyres venstre fot, osv.), noe vi fort fant ut var både festlig og underholdende.
Etter drøye drøye to minutter med sport, kom det en voksen mann bort og spurde om vi var "Kristelige". Han virket beruset, og hadde ingenting imot å si at han hadde hatt noen pils selv. Alikevel var det noe med fyren. Som om han "faket" hele den berusede tilstanden sin.

Inkluderende som vi var (?) tok vi ham til oss i leken, og det viste seg at han ikke hadde dårlig balanse i det hele tatt (noe jeg har hørt kan komme som bivirkninger). Han, isammen med meg, vant leken.

Vi gikk dermed bort til en benk ved siden av, og ettersom vi stod rundt ham, begynte vi å engasjere oss i hva han hadde å si. Han la utrolig mye press på hva som var galt med fremgangsmåten til dagens kristne, og jeg var utrolig mye enig i det han sa.
Aldri snakket han dritt om selve RELIGIONEN, men om de som utøvte den. Mot oss var han positive, men til Det Kristelig Folkeparti hadde han ingen medfølelse for.

Det satte seg med en gang røde streker under ordene han sa, ettersom det er noe jeg har hørt før. De fleste ikke-kristne har ingenting imot selve religionen, men fremgangsmåten budskapet blir sendt på.

Og jeg vil så gjerne være en av dem som ikke stiller ting i feil lys. Jeg vil ikke være en av dem som roper "tro på Ham, eller brenn i all evighet" ut i folkemengden, for folkemengden vil ikke høre på slikt. De trenger å høre at Jesus er der for dem, viss de selv ønsker det. De skal ved egen vilje sverge troskap til Ham, ikke fordi noen truer dem med evig tortur.

Håper vi fikk gjordt inntrykk på denne mannen, og hans liv. De spørsmål han spurde, hadde vi for det meste svar på, og det var gudd. Jeg kom akkurat på hva vi snakket om på lederweekend, og jeg ble glad. Herren er god.

(Takk til Berit, Ekki, Odd Kristian, Emil, Gunnar, Bern(h?)ard, Kim og GK, som gjorde denne kvelden mulig!)

onsdag, september 15, 2004

Mine kjære lesere

Mens jeg stod i dysjen og gnidde inn hodebunnen med super-shampooen "Head & Shoulders", kom jeg på noe som i mitt hode hørtes helt sjefs ut!

Dere, mine trofaste, skal få den UNIKE muligheten til å få en HEL post BARE om dere!
Her vil jeg legge ut om inntrykk, meninger, kanskje til og med følelser(!). Det kan bli bra, det kan bli dårlig.
Jeg går for førstnevnte ;)
Dette er da altså frivillig, men jeg håper mangen tar sjangsen.

Vil du bli skrevet om?
Da skriver du kodeord "DOUH!" i din kommentar, med følgende informasjon om navn, og hvor du står i forhold til ros/kritikk. Har du bilde, sender du dette til meg via mail til Dukeharry@gmail.com, eller msn.

Som sagt, frivillig. Vil du ikke vite om mine meninger om deg, så ikke skriv kommentar med kodeord "DOUH!". Har du først skrevet det, finnes det ingen angre-mulighet.

Kommentarer generelt blir tatt imot med åpne armer!

(posten vil bli ståendes til mesteparten av mine lesere har fått sjangsen til å melde seg på)

hadm.

tirsdag, september 14, 2004

Douh

Har visst kommet utav bloggingen litt. Det er bittert. Og til alle dere nye bloggere som føler seg utelatt fra lista mi, så er det bare fordi jeg er skikkelig treig til å oppdatere. Beklager!

Hadde tenkt å skrive om lederweekend, for den var så utrolig bra, men det har ikke skjedd enda. Kanskje jeg skal være oppe til 1 i natt også, for å skrive litt... for jeg må få gang på det igjen snart. Jaja, hadm.

mandag, september 06, 2004

Hårshow & Aerobic

Søndag var en lite opplyst dag.
Forberedt på mye god gang og god venting, kjørte vi i Torbjørn Selmers nybonede Audi, retning Forus. Fortalt ble vi, at det ikke kom til å vare mer enn til åtte-hall ni. Senere kom beskjeden 2trolig kvart på ni, ni.

Hall ti kjørte tre slitne gutter og en sliten jente hjem mot Jærens grønne enger.
Vi hadde vært der siden 12. Vi hadde vært ute siden 11. Absolutt HELE dagen gikk på venting, venting, og ellers, atter venting.
Sist hårshow var utrolig mye bedre, men kanskje neste gang..? (viss det BLIR en neste gang)
Som Lars la til, atter en gang, "ska aldri værmæ på dette igjen"
jeg vet ikke om kommentaren kom fra hans korte, gul-hvite hår, for det virket jo som om han likte det.

Nå har jeg funnet ut at det ikke er feminint med aerobic. Skulle ikke vi gutter ha like mye rett til å hoppe og danse rundt som alle andre?
Nei, egentlig ikke. Men så er det jo egentlig ikke dansing heller. Mener jeg.

Skal selfølgelig ikke legge skjul på at jeg hadde min første aerobic-time sammen med Maria idag. Det var lett når jeg fikk det til og vanskelig når jeg slet.
*Somehow that makes sense*

lørdag, september 04, 2004

Stipend, here you come!

Ja, ja, JA! Mine bønner om dårlig økonomi har blitt hørt!
Søknaden er godkjent, så om ikke lenge vil jeg få en liten, etterlengtet pengesum inn på kontoen, noe jeg vil få hver måned! Det er så crazy! For et bra land, som vil støtte meg og mine interesser!

Alikevel kan jeg ikke legge meg på latsiden. Jeg må prøve å få gang på noe jobb igjen, slik at jeg kan opprettholde en god moral. Vil ikke bli en av dem som bare sitter hjemme og gjør ingenting for pengene.

Viss jeg begynner å bruke mer penger enn jeg pleier, så si det til meg. Ingenting er bedre enn at jeg blir minnet på hva pengene skal brukest til.

Men nå er jeg skikkelig GLAD! Fort! Noen må gratulere meg! Haha.

Sarons første vanlige "Gudstjeneste" etter sommerferien

Var sjefs! Ja, jeg lyver ikke.

Det var mye nytt på gang, som for eksempel at jeg hadde ansvaret i Cafe Alfred. Og det vil jeg da altså ha hver tredje fredag fremover.
Det var en UTROLIG etterspørsel etter pizza, noe vi slet med å tilfredstille kundene med. På toppen av det hele var colaen gått ut på dato, så mange kranglevorne og ufornøyde mennesker krevde all slags ting fra oss.

Selv likte jeg colaen. Den smakte helt OK, ja OK!

Høy puls kom nok av at jeg skulle ha Vitnesbyrd i begynnelsen av møtet, så jeg slet litt med å roe meg ned. Da hjalp det veldig å se disse frikete danserne hoppe vildt rundt på scenen, noe som fikk mitt Vitnesbyrd til å se ut som en loppe i forhold (og vi vet alle at lopper egentlig ikke ER så store).
Alikevel slet jeg med å holde arket i hånden min rolig. Vet ikke helt hva det er, men jeg klarer bare aldri holde et ark eller noe som helst stille i hånden min når jeg er nervøs. Det kommer liksom av seg selv.

Det er alikevel ganske rart å tenke på at det som var et stort skritt for meg, ved å gå opp på den scenen, var et minimalt steg for andre. Men så er det viktig å vite at man ikke kan begynne på store steg, man må trene seg opp til det.

Jeg fikk reklamert for Bibel & Bønn, på samme tid som jeg tror (og håper) at jeg nådde frem til noen som kanskje lurer litt på Kristendommen, og hvordan de står i forhold til den.

Å tro på Ham hjalp meg med å få mennesker til å le.
Hallelujah!

onsdag, september 01, 2004

Wuhu!

Må bare få det ut mens det er, så jeg kan minne megselv på hva som må til til tider.
Før trening: Lei, deppa, tanker på Mars.
Etter trening: Glede, håp, frimodighet (vet ikke om det passer inn, men jeg elsker det ordet), og engasjemang.

Takk Gud, for en oppvekker/kvikker. Du kan virkelig snu ting på hodet, og det trenger ikke bety at det er negativt!

Hallelujah!