Nådegave?

I kveld var jeg litt usikker på hvor jeg skulle begynne... (Se: "Trøtt som bare det")

Helgen var veldig spesiell, jeg ble forsåvidt mer knyttet til mennesker jeg ikke tidligere har hengt så mye med, og jeg må si det var utrolig konge. Ingenting jeg liker bedre enn å få venner i tidligere "bekjendte".
Jeg satt med andre ord ikke mye stille denne helgen... noe jeg ikke akkurat synes er FEIL! Elsker å være sosial, og ettersom jeg er 70% ekstrovert trenger jeg endel mennesker rundt meg i perioder.
Det KAN høres endel dumt ut, men jeg pleide ikke like å henge noe særlig på kaffebaren på Bryne før, var der bare i tilfelle for den varme sjokoladen.. men åpenbaringen må ha kommet, for jeg synes det er dritkjekt å henge der nå. Ting blir mye kjekkere når man er inkludert i et bra fellesskap, det finnes ingen tvil!

Men over til Tema for kveldens post.

Nådegave, noe for meg?

Som noen kanskje vet, så var det Nådegave-kurs på saron denne kvelden. Thomas, som er en av favoritt-talerene mine, hadde kurset.
For de som ikke vet hva Nådegave er, kan jeg PRØVE å forklare det så smått som mulig; Nådegave er egenskaper du er tildelt av Gud, som Han har gitt deg for å hjelpe andre. Du kan bare ha Nådegaver viss du er Kristen, og du kan ha flere nådegaver. Viss du ikke helt forstod hva jeg mente, eller vil vite mer, så er jeg å treffe på 95823544 24/7 ;)

Men tilbake til kurset, så var det ganske bra.
Vi gikk kanskje litt fort gjennom ting, men jeg syntes egentlig det var en ganske bra og passelig fart.. jeg lærte endel mer om hva Nådegave er, og hva det betyr å ha Nådegaver. Det kan høres kjedelig ut, men det var det absolutt ikke!
Vi fikk en bok om temaet, som også var ganske bra.
Boken fortalte om det meste som var menneskelig å vite om Nådegaver, og som "lekser" fikk vi en test å ta. Nådegave-testen gleder jeg meg faktisk til å begynne på, men er i en liten frykt for å forlegge boken, slik at jeg glemmer å ta testen. Men vi skal prøve å ikke la det skje da, hehe.

Er Nådegaver noe for meg?
Ja, det er det absolutt ingen tvil om!
Som jeg har blitt en mer åpen og sosial person, har jeg utviklet trekk ved meg selv jeg ikke kan unngå å merke. Jeg ELSKER å hjelpe folk!
Nei, jeg er ikke den første som låner 100 kroner til en kompis, men jeg mener emosjonell hjelp.
Jeg føler jeg faktisk strekker til i området, og det er en utrolig følelse! Mitt største ønske er da å gå psykolog-studier etter videregående, men vi får se. Å hjelpe en venn/veninne med å lette på trykket, og gi respons på hva de har å si gleder meg så utrolig mye.

Men jeg merker hvor lite mennesker stoler på deg når de akkurat har luftet ventilen; de får litt panikk/tenker seg om og er redd du skal "sladre". Jeg kan selfølgelig forstå skeptissen, men i grunn synes jeg det er utrolig synd hvor lite mennesker stoler på hverandre i disse dager. Man får vel godta verden som den er, og heller prøve å forbedre innholdet.

Men nå er jeg skikkelig trøtt, og hopper i seng! Godnatt godtfolk :)