En bruksanvisning: "Hvordan ha uflaks og drite seg ut på samme tid?"

"Grand Opening"
-De 5 første kundene får velge fritt i vårt utvalg av skinnjakker.
Kroner 100.
Ordinær pris opptil 1999 kroner.


Klokken er:

-08:45-
Etter en vel ubrukelig samtale om at jeg forstyrrer min mors arbeidstider, dropper hun meg av ved hovedinngangen. Type M44.
Jeg får høre at det finnes noe som heter "skinn-heads" (klar for det Silje?) av min sjåfør, og at jeg ikke bør menge meg med disse som står ved inngangen. Hvem har sagt noe om å sette i bås?

-09:00-
Vi har blitt lurt.
De fleste av oss som står der, samme om vi ikke alle snakker Norsk, har fått med seg at de åpner KLOKKEN NI!
Da dette ikke er tilfellet henger noen duster som jobber på senteret opp noen plakater med setningen:
"Vi beklager trykkfeilen i vår annonse. Hjeeeeertelig velkommen inn klokken 10."
Æsj, dårlig gjordt.

En (egentlig ganske kort) time med skikkelig tørre vitser fra en høy dude med hår på utsiden av ørene etterfølger, hvor jeg får med meg et aldri så lite "arr" i bakhodet på den ene "skinn-headen". Passet i form med hammeren jeg har i skuffen min faktisk. Hm. Jeg vil ikke vite det.

-09:59-
Ordføreren har nå talt allerede FOR lenge (ca. 1.5 minutt), og jeg kjenner menneskeflokken bak meg begynner å presse på. Tiden er inne.

2 sekunders klapping foregår etter at the big man klipper over det røde båndet, og mengden blir hysterisk. Ordføreren blir skyvet til siden, til han nesten faller.
Jeg løper, mennesker faller. Ingen er riktig sikre på hvorfor de er der, de bare vet det er der de burde være.
Som ant fremerste mann i midten skyver jeg meg frem mot det sikre mål. Det jeg har sett meg for å klare.
Noen stopper opp for å le av dem som har falt i ren hunger etter tilbud, jeg fortsetter. Rulletrappen er ikke satt igang enda, men vi løper fordet.
Har alltid vært god i sprint, da dette også viser igjen når jeg tar igjen flere personer opp trappen.

Jeg svinger rundt hjørnet, hvor kartet jeg har memorisert i hodet sier meg at "Wagner" holder til. Styrter inn. Hopper på skinnjakkene som er dyrest priset.
River en til meg i mer dyriske bevegelser. Bryr meg mindre enn ingenting om den passer eller ei, bare den er dyr.

Er den første i kassen. Hun smiler fint til meg.

"Ja hei, jeg skulle gjerne hatt denne!"
(Se: Glad som en katt i en fish & chips-resteurant)
"Ok" Er responsen, så jeg tenker greit. Det er gudd.
Jeg har forresten en vane. Jeg spør (sjekker) om det er det jeg tror den koster, den virkelig koster.
"Så da blir det hundre spenn eller?" (glem slængen)

"Ja, har du en lapp?"
"What?" Tenker jeg. Jeg har jo en to-hundrelapp her, viss det var det...
Ett lett "Unnskyld?" blir dratt gjennom stemme-båndet.
"I inngangen av denne butikken står det noen mennesker som deler ut lapper til de 5 første kundene som kommer innom. Har du fått en slik lapp?"
"Nei de sprang jeg neimen forbi..."

"Weapons of Mass Destruction"

Gammel men morsom denne her!
Ble laget ikke lenge etter terrorist-akten 11. september 2001.

Link til "Weapons of Mass Destruction"

Film: Memento

Terningkast 5



Dette var først og fremst en film jeg hadde hørt tittelen på veldig mangen ganger fra før av. Husket ingenting om hva som ble sagt om den, men visste den var bra.
Utifra disse stikkordene satte jeg meg ned i godstolen hos Pål og bare lot filmen gli sakte inn.

Først og fremst tenker man først at "dette er jo en mye enklere film å forstå enn jeg hadde trodd", et moment man kanskje også finner i filmer som "The Butterfly Effect" og "Identity".
Saken ble jo den samme som i disse andre filmene nevnt ovenfor. Svarene ballet seg så opp på slutten at du satt igjen med en SKIKKELIG så tankefull hjerneprosess.
Irriterende men utfordrende.

Filmen er bygd opp veldig lite kronologisk, da den skifter fra fortiden, til fremtiden, til en tidsperiode som vi som titter blir veldig usikre på NÅR egentlig ER. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at filmen er den mest ukronologiske jeg har sett noensinne. (Noe jeg tror Anne støtter meg på, ettersom hun tydeligvis ikke taklet tidsforandringene)
Morsomt og forvirrende.

Handlingen (ikke en spoiler) i filmen er basert på en mann med hukommelsestap, som søker hevn for en ugjerning som ble gjordt mot ham.
Ettersom han ikke husker noe siden ugjerningen skjedde, og det han lærer forsvinner etter et par minutter, må han finne andre veier for å huske.
Han skriver lapper, tar bilder og tatoverer informasjonen han trenger for å få hevn.

"Notater lyver, det gjør ikke bilder"
-Selv om denne setningen kan tas med en klype salt i vår tidsalder, er den ganske så sann i dette tilfellet!

Har du ikke sett denne fra før av, BER jeg deg om å se den, og si din mening til meg!
Jeg og Pål har ennå et "uferdig" veddemål om hvem som trepte hvem... :D

Fyldigere, engelsk annmeldelse:
www.plume-noire.com

Mafiaballet 2005 - Et lite refferat

Må vel kanskje starte opp posten med å beklage til dem som har forventet å se en ny post tidligere enn dette.
Alikevel vil jeg minne om at jeg skriver mest for min egen nytte, så viss jeg ikke føler for å skrive, så gjør jeg heller ikke det!

Videre over til emnet, så kan det herved nevnes at festen ble en utrolig suksess, i alle fall sett fra min synsvinkel!

Som konferansier (eller toast-master, om du vil) trodde jeg at det kom til å bli mer å gjøre enn det faktiske resultat. Egentlig begynte det hele med at jeg klappet litt for å trekke oppmerksomhet, kort etterfølgt av en kort "info-tale". Her ønsket jeg velkommen og gjorde oppmerksom på at MATEN i salen ved siden av var klar til å spises.

Vi spiste med veldig lite måte, og det skal absolutt nevnes at jentene fra Nærbø virkelig ikke burde være så tynne som de er, basert utifra sine matvaner!
Selv satt jeg igjen med litt av typen kald lasagne og litt salat med lasagne-smak. Uferdig men nokså mett.
Kanskje ettersom jeg måtte spise brødet Hanne Ueland hadde tatt til seg men ikke hadde "stor nok munn"(?) til å spise opp selv!

Etter at maten var vel konsumert (slå gjerne opp i en ordbok), var det min oppgave å gjøre folket oppmerksomme på at det nå var bandet "Don Daddies" som skulle stå for tidsdrivingen den neste kommende timen.
Hva kan jeg si? Det ble en slager ulik det jeg noen gang har sett elle hørt før!
FyttiGWISEN som det tok av!

Først ble jeg litt tatt av vinden da jeg fikk høre et sted at "jeg kunne danse", men fant jo ut (en klype salt) senere at det ikke akkurat var nok gutter ute på dansegulvet til at man kunne sammenlikne ferdigheter! Dette brydde meg egentlig svært så lite, ettersom jeg var glad så lenge jeg kunne få bevege meg. Og bevege meg, ja, det gjorde jeg!

En aller så liten (ja, egentlig minimal, siden de store høydepunktene var krysset av) nedtur kom jo da vi skulle avslutte kvelden med en Quiz. Det hørtes jo egentlig ganske greit ut tenker du vel der du sitter? Jo, jeg sier meg enig. De 50-60 som allerede hadde gått før Quizen startet er jeg mer usikker på...

Anyhow så endte kvelden bra, og jeg var mer fornøyd med helgen enn jeg har vært på skikkelig lenge! Dette var utrolig bra folkens!
Masse takk til dem som fikk det til.
(Marianne, Elisabeth, Jon Arne, Deltagjengen, Oddbjørn, Vaktene/Foreldrene og småribsa i kiosken)


Eirik Berge hadde også en photo-session etter at bandet hadde spillt ferdig.
Her finner du bildene han tok!

(Og her finner du noen av godbitene som ikke ble lagt ut på hans Flickr)

(Til Lars: Jeg dret meg skikkelig ut på Flickr, og fikk dermed ikke lagt inn bildet av oss to! Som en godgjøring håper jeg det passet seg at jeg la det direkte ut på bloggen, for det var så utrolig kult!)