Opptatt, opptatt, opptatt...

huff og huff, jeg får visst aldri tid til å sette meg ned å skrive. Har flere bra temaer å dra opp, men det gjelder bare å gi seg selv tid til å dele tankene.
På toppen av det hele skal jeg være hos faren min denne helgen også, så det minsker sjangsene for skriving enda mer... vel, jeg håper jeg har noen tålmodige lesere som er klar for å lese litt etter helgen, for da skulle jeg ha tid til å utrette mirakler! :D

Go with God.
Mvh Harald

Satsing på den nye generasjon?

Idag har vært en dag med mange tanker. For å gå nærmere innpå vilke tanker, kan jeg fortelle at "Ny Generasjon" på Bryne Ungdomsskole er på randen av å utryddes. Jeg er eneste (Se: Last man standing) elev på skolen, som er i styret, og jeg har fått et ultimatum: "Er dette slutten, eller skal jeg gi alt for å få flere kristne ungdommer på skolen vår?"
Dette vil med andre ord si at jeg, som er den eneste som ikke har droppet ut av styret, må arbeide en del med å planlegge hva som vil skje, både her og der.

Som jeg snakket (en god del) med Jon Arne om, så er det en stor forskjell på viljen og sinnet.
Viljen er der, backer deg up, sier at du klarer dette uten et ensete problem. Men når vi kommer til sinnet, så forteller det oss hvor urealistisk viljen er, og sier så å si det totalt motsatte av viljen. Dette er i alle fall hvordan det ligger ann hos meg, og det er ikke bra.
Hele meg ønsker å tjene Ham, å engasjere mennesker til å gjøre det samme, men tanken på å feile er en utrolig plagsom og irriterende følelse. Jeg har så inderlig lyst til å gi endel av meg for å få gang på Ny Generasjon, men jeg aner ikke vilken del av meg.

Jon Arne og Pål (Hovstad) har endel å gjøre med Ny Generasjon, men de har veldig mye annet å gjøre, så valgene vil stå på meg.
Støtte er en viktig detalje, og her kommer Jon Arne inn ;) Trenger jeg noen til å hjelpe meg viss jeg sitter fast, trenger noen til å be for meg, eller i det hele tatt, så er Jon Arne der; veldig betryggendes følelse. Dette hjelper meg å tenke positivt om stillingen jeg muligens vil innta. Takk Jonni!

Den viktigste detaljen her tror jeg de fleste forstår.
For at jeg skal gjøre noe som helst, må jeg ha Gud i ryggen og Jesus ved min høyre hånd. Dette fordi jeg trolig ikke vil føle meg komfortabel i stillingen viss jeg ikke vet at jeg er ment for den.
For noen kan det ikke høres riktig ut, men som sagt er det veldig viktig for meg med støtte ovenfra, så jeg har gitt Ham en tidsfrist;
Om Han ikke gir meg et tegn innen 1.Mai, forteller meg direkte/viser seg, vil jeg skrive brev til rektor og once again få gang på Ny Generasjon på BUS!

Så nå vil det bli EN DEL bønn for de neste dagene, der jeg vil prøve å innlede en samtale med Ham, og kanskje finne ut av veien jeg skal gå. Jeg håper den blir rett for både meg og Ham.

Jeg er her, Fader, bruk meg!

JAM - Våren 2004

En vellykket JAM-konsert ble holdt av Impuls teamet på Saron igårkveld.
Jeg gledet meg over muligheten til en hel kveld med nesten bare lovsang og musikk til ørene ikke kunne klare mer (noe som aldri vil skje med meg og lovsang, om jeg får meddele), og må få si meg ganske så tilfreds med resultatet.

Som møtevert er mine oppgaver å ønske publikum velkommen, ta inn kollekt, telle hvor mange mennesker som er i salen og telle kollekten etter møtet. Ganske enkelt, bare du går i rutiner. Dette må jeg si er noe av det kjekkeste jeg er med på; å ønske folk velkommen, og ta totalt fremmede i hånden. Det gir meg en så utrolig stor glede å få hilse på dem, og bli kjendt med dem på den måten.

Som møtevert får jeg også "backstage-pass", slik at jeg fikk lurt til meg en klem av Stig Sunde og Christian Hesselbergs autograf (!!!).
Dette var da bare noen få av godene som bød seg den kvelden.

Noe som var UTROLIG bittert, var at jeg ikke fikk snakket med Stig om mine synspunkt om tilbedelse og hva ellers jeg har skrevet på bloggen! (Ettersom talen til Stig handlet om akkurat det jeg har snakket om selv)
Satt og ventet en stund, men han var ALDRI alene, så jeg bestemte meg for å gi opp. Noe sa meg alikevel at det ikke var siste gang jeg kom til å klemme Stig Sunde.

Da tiden var inne for Forbønn, la jeg merke til at Thomas (Rake) så seg rundt etter noen å be for, og jeg tenkte som så at jeg kunne trenge litt Velsignelse. Så jeg hoppet over noen stoler og vips var prosessen igang! Jeg vil også nevne en liten aktivitet alle var med på når Stig var ferdig med talen. Vi gikk isammen i grupper på 3-6 stk. og satte oss ned på hva som var å finne av åpen plass i rommet. Poenget var be, be for full kraft! Aldri før har jeg hatt så stor glede av å be før, i hele mitt liv. Gruppen min bestod av Silje Graystone, Silje Aarbakke, Ragnhild Thu og meg, og det var ingen tvil om hvem som kunne det! Silje (G) hadde så ekstremt mye bra å si, så hun snakket mest. Selv ba jeg ikke så mye høyt, men det jeg ba var jeg ganske tilfreds med.

JAM er så utrolig bra, med sitt show, tale, lovsang og kongelig tilbeding av Herren! *Vi vil ha mer*
Klokken er 4 om morningen; Harald tar turen til drømmeland ;)

Mvh Harald

Tom på sinnet, fullt på hjertet

Jeg vet ikke hva som plutselig ga meg en trang til å skrive i bloggen igjen, om det var Kristines etterspørsler eller rent eget-initiativ, det er enda ikke fastslått. Dere har sikkert(?) merket at bloggen min har vært *lite* aktiv de siste... ukene? Vel hvorfor dette har skjedd kan jeg umulig forklare, ettersom min egen tankegangen er mer uforståelig for meg enn en mandarin-båt festet til en annen..
Vel, jeg vet ikke om dette er en ny start på bloggings-eventyret mitt, men jeg føler iallefall for å skrive NÅ, så da gjør jeg det;

Ikveld tilbringte jeg hele kvelden på saron, og for det meste var jeg med mennesker jeg ikke snakker med *hver* dag, som er ganske kule, men som jeg ikke føler jeg kjenner godt nok til å kalle "godt bekjendte" eller "så og si kompis". I lengden føler jeg ofte en trang til å snakke med, eller være med mine nærmeste venner, så når mor sendte meg meldingen "du må være hjemme til 1230" gikk det opp for meg hvor lite jeg i det hele tatt hadde snakket med dem, så og si ikke et eneste ord..

Da jeg fant ut dette var det da for sent til å løpe å finne dem, ettersom jeg bare hadde 5 minutt igjen før jeg måtte hjem. Jeg vet ikke hvorfor, men det virker som om tankene bare forverres for vært minutt som går. Ensomhet er ikke en bra faktor bra for en som er 70% ekstrovert, hehe..
jeg vet ikke hvorfor jeg valgte den tittelen på temaet mitt, men det var det første som poppet opp i hodet mitt, så da må det jo bety noe, det blir bare opp til hver enkelt og finne ut hva.

Hvorfor trenger noen av oss andre mennesker for å fungere? Hvorfor kan vi ikke bare være fornøyde med at vi har Gud, som er vår DESIDERT beste venn? Kanskje fordi vi ikke er tålmodige nok til å høre hva han har å si.. viss jeg ikke tar feil gikk det flere dager (måneder?) fra Moses var oppe på fjellet og fikk de 10 bud av Gud, til han kom ned igjen. Det sier kanskje bare LITT om hvor utålmodige vi er, som ikke engang kan være alene med Gud i mer enn maks 1 time; og da bruker vi som oftest tiden på å lese i bibelen for å finne svar, vi ber ikke direkte til Gud. Det er helt greit å lese bibelen for å selvundervise seg om sin egen tro, og hva Han har gjordt før i tiden, der hersker ingen tvil. Men jeg synes vi bruker FOR lite tid til å be til Ham, siden det er DEN veien vi må gå viss vi vil lære å kjenne Ham. Noen ganger ville jeg ønske jeg bare kunne sette meg ned og be i timesvis, få greie på hva Han vil med meg, vilke veier jeg må gå for å leve et fullkomment liv.

Viss vi setter det i perspektiv: Vilken vil du lære mest av, boka eller forfatteren? En forfatter skriver ofte FLERE bøker, vilket betyr at det er mer hvor de kommer fra, ikke sant? Slik er det med Gud. Selv om du kan Bibelen ut og inn, vil Han alltid ha mye mer informasjon som enda ikke er kommet på trykk enda.

Snakk til Gud, og ikke frykt for å gi deg selv til Ham, ettersom han nok allerede vet alt om deg ;)
(Han VIL nemlig at DU skal fortelle Ham hva dine tanker er, hva du frykter, håper på, gleder deg til. Han vil så gjerne dele alle dine opprykk og nederlag, uansett om Han allerede vet hva som skjer i livet ditt)

Be til Gud og bli velsignet! (Og som sagt, ikke vær redd for å gi degselv, Han vil fryde seg av din kommende nærhet!)

Gonatt, over og ut!