Idag gråt jeg over en mann jeg såvidt kjendte

Du ser det på amerikanske dokumentarer hele tiden. Du sitter godt tilbakelent i godstolen, uten å gi en tanke til om det samme faktisk skjer i norge. For gjør det egentlig det?

Jeg mener, nyhetene sender skjelden ut noe beskjed om mennesker som tar selvmord. Det er tabu, man skal ikke snakke om det. Slik vokser vi altså opp til å tro at selvmord ikke eksisterer i norge, å at det derfor IKKE kommer til å skje i nærheten av DEG. Vilke naive vesen. Vi, ja vi mennesker.

Jan Arve, jeg savner deg mer en du tror! Gi meg en ny sjangs!
Beklager for alle de gangene jeg så rart på deg da du kom med de tørre vitsene.
Beklager for alle gangene jeg ikke brøt inn da du ble kalt stygge navn.
Beklager for alle de gangene jeg kunne ha gjordt noe for å bli mer kjendt med deg, men ikke gjorde det.
Tilgi meg, for jeg er bare et skarve stykke menneske... kom tilbake...

Dette er nytt for meg. Jeg visste ikke at jeg brydde meg så mye om deg. Noen ganger tror jeg la skjul på at jeg i det hele tatt kjendte deg(!)
Vilket menneske gjør slik med sin neste? Behandler ham som søppel. Det er jo jeg som er søppelet. Jeg fortjente ikke å kjenne deg.
La meg gå i skam, og gråte en tåre for personen jeg ikke var verdig å kjenne!

Hvorfor er det slik at en ikke merker personens eksistens før han har tatt sitt eget liv, eller blitt kjendis iløpet av natta? Hva med å bare skyte seg i foten først, bare for å gi oss et hint? Hvorfor ikke bare fortelle sine venner at en har det drit for tiden. Få det ut istedenfor å holde det inne.
Det er så utrooolig vanskelig å forstå!!!

Jeg vet at jeg ikke har noen rettigheter, å at det var min egen feil at jeg ikke fikk bedre kontakt med ham, men jeg er alikevel litt kranglevorn med Gud. "Hvorfor?"
Jeg takler det ikke.

Saltvann har jeg på hendene å fjeset, men sjøen er en 15 minutts mopedtur herfra.
Økonomiprøve skal visstnok være imorgen, men jeg orker ikke tenke på den nå. Det er jo umulig. Fillen så jeg savner fyren.

I've had questions, without answers
I've known sorrow, I've known pain
But there's one thing I'll cling to
You're faithful, Jesus You're true

When hope is lost, I'll call You saviour
When pain surrounds, I'll call You healer
When silence falls, You'll be the song within my heart

In the lone hour of my sorrow
Through the darkest night of my soul
You surround me and sustain me
My defender, forevermore

Av Tim Hughes

Til minne om Jan Arve Malmin.