torsdag, november 04, 2004

Jeg elsker kaffibaren -nå er det sagt

Atmosfæren, miljøet, aromaen, kaffilukta som får selv den barskeste mocca-kunde til å falle i dyp, dyp søvn.

Dette tror jeg bare, og absolutt bare du kan finne på Over en Lav Sko plassert i Brynes sentrum. Den mest fantastiske plassen, hvor jeg kan gå til samme vilket humør jeg er i. Det er en utrolig følelse å føle at en har en plass som er din, men som alikevel er alle andres sin.

Når folkene bak baren sier hei, og spør hvordan det går, da, først da er det verdt det. Alle de søte og velsmakende donutene, for ikke å snakke om moccaene som har blitt fortært gjennom tidene. For noen bra mennesker! Helt genialt at de kan hyra dem som passer stedet best. Jeg ønsker virkelig å bli en av dem... som gjør at du kommer tilbake hver gang.

Må jo si at jeg stillte meg kritisk ved første tanke på nye eiere. Det var kanskje slushen som gjorde det. Kanskje var det de røde og blåe sugerørene. Diskolysene og den ville musikken var egentlig ikke noe jeg merket mye til, men det ødela selfølgelig litt av det koselige og rolige imaget de bar.

De har prøvd å holde slushmaskinen mer skjult nå i ettertid, og det merkes at de gode gamle svarte sugerørene kommer frem i lyset. Det liker jeg. At de prøver.

Er det en plass jeg skulle følt meg mest hjemme i denne verden, måtte det vært kaffibaren. Hjemme er liksom... hjemme. Det er ikke din plass, du er en leieboer blandt mennesker som kan si hva du skal og må gjøre.

Kaffibaren er et fristed, et Hellig sted. Jeg kjenner det dypt inni meg hver gang jeg diskuterer, konverserer eller rett og slett bare sitter der og kikker ut i rommet. Jeg ser alle de bra menneskene som jobber, alle de bekjendte stamkundene, alle fiskene. Vilken idyll. Fyttigwisen for en idyll!

Grunnen til at jeg plutselig kom på at jeg måtte skrive om kaffibaren var vel at jeg egentlig burde ha gjort det for leeenge siden.. pluss Thomas og Co nede ved OELS ga meg en push:

Inn skulle jeg, i oppdrag fra høyeste hold, Ragnhild Eik. I håp om å fikse et gavekort på en varm sjokolade med ekstra sjokolade (33,-) til sarons kake-lotteri neste fredag. Dette skulle da betales av undertegnede.

Ut kom jeg med et gavekort pålydende 100 kroner, samt to poser finmalt Irish Coffee og Creme-Caramel kaffepulver til en verdi av 46kr hver. Sum: 192,-

Nei, jeg betalte ikke for noe. Nei, ikke for NOE!
Du sier kanskje "CRAZY!! WHAT...WHAT??? E DET MULIGT? KEM E SÅÅÅ GREIE??", men da kan jeg svare "det er menneskene Over En Lav Sko det". haha

5 Comments:

Blogger Pål Berge said...

Konge. Å best av alle folka er Thomas. Og så han der krøltt-top-duden. Sjefskarer begge to!

Kaffibaren rule streeten.. Elle noge =)

6:51 p.m.  
Blogger Fru K said...

Begynne å savna goe gamle dage på kaffibaren ja... Men nå æ æg opptatt de dagene den he åpent, mandag æ liksom hengedagen min.. Så æg har begynt å gå på Stallen! Ja, du hørte rektigt!!!!

Musikken æ skikkelig behagelig, prisene æ lågare (men det går kanskje litt ut over kvalitet), og han så jobbe der æ minst liga koselig så de på kaffibaren! Dessuden har de ingen slushmaskin... Få an ud!

6:38 p.m.  
Blogger Harald said...

Du har delvis rett Kristine. Fyren på stallen e jo dritkule (hilste på an, vett an gjekk på kokkelinjå faktisk :D), men det e folkå på kaffibaren au, bare der e atmosfæren... aromaen... der e noge meir spesielt me det! (se: magisk)

11:56 p.m.  
Blogger Fru K said...

er enig med atmosfæren... ja, æg savne kaffibaren.. ville bare få fram at stallen ikkje va en halvgalen erstatning!

4:54 p.m.  
Blogger Aspis said...

Ja Hakke, når skal me henga på kaffibaren igjen? Me har jo møje, ja møje, å snakka om.

*nååååååååhhhhh...., nnnjååååå....., aaåååææææææ.......*

11:08 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home