Tema: "De ikke-troendes problemer"

http://forum.tv2.no/cfide/fusetalk/forum/messageview.cfm?catid=17&threadid=1288

Menneskelig nysgjerrighet

Jeg misliker den sterkt.
Det er liksom noe inne, langt inne i oss som lokker, kaller, søker, drar og trekker deg imot seg. Hvisker ting inni øret ditt (selv om det kommer innenfra), ting som ikke kan sies høyt, ting som er rettet mot deg og ingen andre.
Man skal ikke mislike noe ved seg selv, ettersom Gud skapte oss i sitt bilde, men jeg klarer ikke å stoppe å mislike nysgjerrigheten min. Den fører så og si ALDRI med seg noe bra, godt, positivt. Nysgjerrighet skulle vært en synd.

Det begynte med Vi Menn-bladet jeg hadde akkurat kjøpt. Selv om dette bladet ikke inneholder særlig mye som gir føde i forhold til troen min, finner jeg det svært interessant.

Tittelen var som følgende: "Ny folkeforlystelse: Halshugging på nettet"
Den heller merkverdige tittelen skapte interesse. Interessen førte til at jeg leste hele den tragiske artikkelen, med alle de skremmende bildene. Interessen spredde seg som morgensolen over kloden, og plutselig fant jeg megselv sittende å søke på nedlastingsprogrammet Kazaa.

Jeg lastet ned en film. Tre av den samme faktisk, ettersom det ikke alltid er sikkert det funker viss du bare gjør det en gang.
En stakkars mann i oransj dress satt på kne med hodet sitt bøyd. Blikket i bakken. Fytti for et tomt blikk.
Seks menn med finlandshetter står bak ham. En av dem, trolig lederen, snakker til kameraet. Forstår null av det han sier. Tipper det er ganske uviktig uansett.
Mennesker som tror at krig er noe "guden deres" ønsker kan ikke ha særlig mye viktig å si.

Filmen blir klippet, og en kniv kommer til syne. Man legger merke til hvordan Kenneth Bigley snur hodet sitt instinktivt til venstre før de begynner å sage. Tre menn holder ham nede, èn sager. De hoyer og heier. Som B-gjengen når Bryne møter Viking.

Synet av Bigleys blodige hode på et teppe gjør meg plutselig kald nedover ryggen. Jeg har nesten lyst å spy, for jeg er kvalm som jeg aldri har vært før. Men jeg klarer ikke gjøre annet enn å sitte å måpe. En kan se noe sånt 1000 ganger på film, en vil fremdeles ikke se virkeligheten.

Styr nysgjerrigheten deres! Tar den styringen er det som å sitte på med en langt-fra-edru kompis. Du vet ikke hvor du ender opp, eller om du i det hele tatt kommer til å ende opp.

Weeeee!

Gleden er stor! Har akkurat tatt min første u/offisielle kjøretur, sammen med Silje F, klokka kvart over 2 om natta. Sjefs sier jeg dere! Ja, sannelig, sannelig det sier jeg dere: Sjeeefs!

Ulovlig? Nja, den uten en PRIKK på rullebladet skal kaste den første boten... er ikke det et Bibel-vers? eh?
Uansett var det jo ingen fare... eneste imøtekommende bil vi traff (ikke bokstavelig talt) var Kjelli (Taksdal)(råner)(haha).

Strekning? Lang? Nja, fra kiwi til gamle Aarbakke... også tilbake igjen da... kremt.
Noen ville si jeg er litt sent ute, Pål og Eirik har for eksempel kjørt WILDT mye, ettersom de ble 16 allerede i februar.

Silje er kul.
Takk Silly!

Hvem er hvem?

Før har jeg vært imot påstandene om at Tone ligner på Pink.



Etter å ha sett dette bilde henger jeg meg på bølgen. Dude!

"I said good day to you"

Bu, jeg gikk glipp av That 70's Show idag. Planen var å se det hos Tosså & Co, men selfølgelig streika parabolen dems, så vi ble nødt til å sitte å snakke sammen mens vi åt Makkis med ost på.
Det gikk egentlig bra. Silly var der jo, så samtaleemne var det ingen så lurte på.

Etter hvert kom også Bakke. Og Kensington.
Silly ble kjørt bort av Tosså, mens vi andre satt igjen. Uten tv.
Fort fikk Tosså (da han hadde komt tilbake) overtalt oss om å være med på Leder-Konferanse på Sandnes for quellen. Det var bra. Faktisk var det konge.

Kensington, Bakke, Tosså, Rake, Gusse og meg. Alle var vi der.
Utenom babyen til lovsangslederen (hørte jeg et "få gang på det" Tosså?) var jeg vel den yngste lederen der... men såklart, jeg følte meg jo som hjemme. hah...

Vi har vært hos Catti til nå. Leggetid.