I vill natur

Hvem skulle trodd at det fantes rare vesener som satt på benkene i Sandtangen og åt på mocca & donuts?
Mange forstår med en gang hva slags type dyr man snakker om når man får vite hva den spiser. Ja, Haralds favorittmåltid kan ofte inneholde sterke doser av slag mocca & donuts.

Hvorfor satt han alene uti den villeste natur, og nøt lukten, stillheten, idyllen, mens han gomlet?

Vel, det hadde seg egentlig slik at vår venn Harald hadde fått for seg at kaffebaren var en klar mulighet for å finne action på en sløren tirsdagskveld. Etter en del playstation var det rett og slett på tide å komme seg ut. Så med flere sendte meldinger til flere forskjellige personer syklet han vemodig i retning Bryne, i håp om å ikke ende opp alene på kaffebaren stappet full med damer over 30. Håpet raknet desto lenger inn i lokalet han kom.

Den deretter geniale ideen om å ta med seg den dobble mocca'n og donuten ut til Sandtangen ble også herpet av overraskelsen som oppstod da Harald fant ut han hadde sykkel. Ja, for han har før prøvd å sykle med "to-go" kaffe, noe som har vært lite vellykket -da situasjonen oppstod med en ekstra pose donut i den andre handa fant han fort ut at også dette var en heller vanskelig jobb å utføre.

Flere milliliter mocca senere kom servietten til godt bruksmål da Harald nå befant seg i midten av den minste jogge-løypa, en idyllisk liten hage de fleste ikke tenker eksisterer. Benken var god nok, og maten var likeså, så forholdene kunne ikke vært bedre! Plutselig blir stillheten brutt av en skingrende poly-tone, skapt av Nokia for å irritere hva som er av irritasjons-moment. En melding. I håp om at en vakker jente fant kontakt-annonsen hans i Jærbladet, åpner han velvillig opp.
En vakker jente var det, men dessverre ikke en person på søken. Kristine hadde fått hans hungrige rop for sosialisering via sms, og var klar over at stakkars Harald ikke hadde fått et svar på en god stund.

Lettet ble alikevel moder naturs egen sønn, da Kristine fikk frem budskapet han hadde helt glemt. Benedicte hadde sosialisering hos seg, så der var det bare å komme. Skjønt lenge ble han ikke, han syns å huske en unnskyldning om å måtte rydde rommet, for så å sove. Ja, de lå sannhet i disse ordene, men viljestyrken er da ikke alltid til stede.

For en sløv villmann!