Hyttehelg

Barry White må være en av de kuleste menneska på 300 kilo som noen gang har levd på denne planeten!

En fyr med så kul og beroligendes stemme må ha vært så sjefs å møte, akkurat som en stor syngende bamse.
Se for dere en gjeng syngende bamser, så forstår dere hvor god verden hadde blitt.

Jeg sitter her og hører på "Your the first, my last, my everything", og klarer ikke la være å digge musikken som oppstod på 70-tallet (er det ikke utrolig?). Begynner å tenke på på visse episoder av et program som en del advokater deltar i, hvor Barry White spiller endel bra låter. Utrolig hvordan fyren får frem både komikk og glede samt kjærlighet i de samme sangene. For en mann! (God bless his name. For de som ikke visste han var død.)

Vel, planen er altså at jeg klokka halv 12!!! ja, HALV TOLV! skal reise til hytta og være der hele helga.
Kompisen min fra sandnes, Tor-Kristian (Tk), kommer til å være der og det kommer til å ta av. Vanligvis sitter vi nede ved brygga og fryser, mens vi siterer ringenes herre replikker og grubler på fenomenet også kalt "jenter".
Ellers kan vi være ganske dype i sinnet, og reise (Se: Gå) til en brygge lenger borte som er endel større. Her har vi sett vesener på vår egen alderstype, og prøver av og til å oppnå kontakt med samfunnet som holder sted der.
Hytta er sjefs! Kanskje det er litt dumt at den fineste og søteste jenta flytta nå nettopp fra hytte-leiet, men viss vi ser det på den positive siden (hvor gresset alltid er grønt), så vil vi skimte muligheter til å holde blikket på BALLEN når vi spiller volleyball! Sjefs!

Men nå er jeg ganske gira, for jeg har holdt på å beise terrassen i 5 timer og er klar for kaffe, så vi snakkes på kaffebaren om en liten halvtime.

God Helg!