Hyttehelgen - The Memories Remain

Først vil jeg bare understreke at hytteturen var SJEFS, etterlengtet og full av action på høyt nivå!
Vil i denne posten ikke skrive hva som skjedde dag for dag, siden jeg ikke husker rekkefølge på alt som skjedde. Velger derfor å skrive mer detaljert om hva som ligger i basis-ordene. Det var så mange ting som skjedde på hytta, at jeg er redd for å glemme noe.. kanskje jeg utsetter posten, vi får se.
Gud og Barry White er forhåpentligvis med meg når jeg setter tankene på ark. Enjoy :)

Personer involvert

TK (Tor Kristian)
Min desidert beste kompis utenfor Time-grensen. Slik en hyggelig, spydig, humoristisk og samtidig seriøs person som har de fleste av mine egne trekk er vanskelig å finne. Jeg synes det er synd vi for det meste bare henger når vi er på hytta, men det funker fett.
Han kan være litt humørsyk når han er med både meg og Øystein samtidig, tror ikke han er vant med å være med to "bestevenner" samtidig. Sjefs er han uansett.

Øystein
For en fyr!
Samtligge bloggere har vel fått med seg denne mannens stunt etter som han har blitt latterliggjort ved flere anledninger, og elsket for det. Dette vesenet, TK's bestevenn, min tvilsomme kompis, verdens største kløne, er noe for seg selv.

Viss du har sett filmene forstår du jo at det er med god grunn at de har fått med så mye bra skade-moment fra livet hans. På hytten til TK klarte han å snuble halveis i den 2 meter lange terrasse-trappen å tryne på plenen. Senere samme dagen skulle han løpe ned en liten bakke for å komme til volleyball-banen; utfallet ble bokstavelig talt et utfall i seg selv. Han liker og erte meg, så jeg har følelsen av at han vet noe om hvor kaffebar-kortet mitt har blitt av..

Sigmund
Egentlig kjenner jeg ikke Sigmund så godt, men jeg vet han er et sosialt vidunderbarn.
Jeg klarer rett og slett ikke å finne ut om han er en snill person med onde baktanker eller en ond person med en snill sjel (for å sette det på spissen). Han har alltid en bra historie på lager, om da han var på frankrike-tur med fransk-klassen sin, om de spennende tingene som skjer ved innhalering av mer enn 1 liter hjemmebrent eller om hvordan ta 360* på Wakeboard. -Noe for en hver smak, med andre ord.

Grunnen til at jeg er usikker på Sigmunds tilværelse er at han kan være grei og omtenksom det ene øyeblikket, og tvert motsatt det neste. Ofte mitt imellom, en slags blanding av personligheter. Men en sjarmerende person åltugedder, hehe.

Hanne & "Jentene"
Jeg skriver Hanne separat fra jentene, siden jeg merket henne spesielt ut fra mengden. Kanskje er det fordi jeg har en ting for eldre kvinner, eller rett og slett fordi jeg har god smak.. :)

Jentene fra Sandnes (5), som alle (utenom Hanne, som er et år eldre) går på samme trinn som TK & Øystein, fant veien inn til hytta si sent på søndagen. Selv om noen av oss skulle ønske de hadde kommet tidligere var det utrolig kult å henge med dem.
Becky, som eide hytta på åsen, var en livlig morsom og vimsete. Hun ertet meg og var like trøtt som meg da vi var partnere på ord-leken senere på kvelden.
Stine er en fotball-frik av ekte Sandnes-blod. Har sett alle kampene til fotballaget TK & Øystein spiller på og klarer ikke la være å headde ballen i stedet for å slå den! Det morsomme er hvor godt Stine og TK passer sammen.. hehe.
Monica og mari var heller stille av seg og holdt seg mer i bakgrunnen. For å si det sånn, så var det ikke dem så lo av vitsene mine først (eller i det hele tatt, men sier ikke det noe om MEG..?)
Så har vi Hanne da, som er super-dama fra Sandnes sin krem av 87' modeller. En så utrolig atletisk og søt jente er vanskelig å finne i disse dager. I alle fall en som slår deg i både Wakeboard og volleyball :D

Håper vi treffes igjen, det hadde ikke akkurat vært feil!

Aktiviteter
Nå har vi sett litt på menneskene som stort sett omringet livet mitt på hyttekanten. La oss nå ta for oss hva som skjer når slik en fantastisk gjeng cums2gether på Bersagel, 1.5 mil Nord-øst fra Sandnes.

Volleyball
Den absolutte mest brukte aktiviteten inne på feltet. Banens nærhet til sjøkanten gjør det mulig å hoppe uti etter et set eller to. Ofte kan mange gi opp volleyball på grunna av detaljer som å bruke en vanlig fotball, siden man ikke har volleyball. Dette er visst umulig, noe jeg merket da først TK fikk en volleyball til bursdagen sin, Sigmund kom ned med en, og jentene hadde enda en.

Volleyball er en så utrolig bra sport, helt ubeskrivelig. Du forstår det når du hopper opp for å smashe forbi motspiller'n og ned mot bakken, for så å se noen kaste seg febrilsk fremover, som ofrer absolutt ALT for å holde ballen i luften. Legger du sjelen i denne sporten vil du bli bedre fysisk OG psykisk forbedret, det har i alle fall den virkningen på MEG!
Kan dere tro jeg hatet ballspill for ca. 3 år siden? Etter jeg sluttet på fotballen og startet opp karate-treningen min, har fotball, -og ballsporter generelt forbedret seg dramatisk. Ironisk?
Å spille volleyball er som en familie. Du stoler på at den ene støtter deg opp viss du feiler, og hjelper deg på den rette veien igjen. Alle gjør feil, og det aksepteres. Ingen er "best".

Guttene på feltet liker best å spille for seg selv, ettersom vi liker seriøs volleyball på høyt nivå (hehe). Ikke at jentene spiller useriøst, for all del, men det er noe med det at gutter ikke klarer å holde konsentrasjonen på full tank når det andre kjønn er mindre enn 2 meter ifra.
Sigmund er selfølgelig (ja, jeg er faktisk litt misunnelig) den beste i volleyball, skjønt Hanne slo ham med dobbel poengsum i en liten treningskamp de hadde (1 mot 1). Jeg beundrer jenta, hva skal jeg si?
Selv mener jeg ikke så dårlig om meg selv. Trening gjør mester, og mester er et mål jeg ivrig kjemper for å oppnå status som. Mye av grunnen til at jeg liker volleyball spesielt mye, er nok fordi jeg føler jeg har en spesiell ro der jeg står og skal serve. Jeg klarer nemlig så og si alltid å få ballen der jeg vil ha den. Takk takk.. :)

Grilling
Uten brus og ostepølser duger helten ikke!
Det er noe helt spesielt med det å grille. Et slik fest-måltid av sprøe pølser og biffsnadder finnes ikke maken til! Grilling var faktisk på menyen hele 4 ganger på 4 dager, fordelt på 2 hos TK, 1 hos mor, og 1 hos jentene.
Hva er det som gjør at vi forbinner grilling med sommer'n? Hvorfor griller vi ikke om vinter'n?
Merkelig fenomen... skjønt velsmakende!

Båt/Cruising
Den 27. mai er en stor dag for TK, han er nemlig født denne datoen. Stor var gleden da vi kom oss ut på det åpne hav, etter en halvtime med kaos for å få båten sjøsatt. 16 er aldersgrensen for å kjøre stor båt, på dårlig marine-språk. Å kjøre i 38 knop (ca. 70 km/t) på en nesten bølgefri sjø er som å fly over en flokk grønne hester; fascinerendes morsomt!

Kan ta opp da jeg, TK og Øystein var ute og cruiset (cruise er det samme så å råne, bare på sjøen) utfor Hommersåk havn, og kjørte frem og tilbake for å kjøpe is og snadder, samt sjekke jente-forholdene. Utrolig morsomt å være den som må "tørre" å spørre noen jenter hva som "skjer" rundt der, for så å fortjene en sitteplass fremme i båten.

Playstation
Vanligvis når vi er på hytta, er ca. 50% av tidsfordriven basert på Playstation-spilling.
Vi kan sitte i flere timer og spille spill som Metal gear, Tony Hawk og Need For speed uten å spise eller sove. Jeg er ikke helt sikker på om dette er positivt eller negativt, men denne helgen ble 50% redusert til utrolige 0%!
En så dramatisk endring synes jeg fortjener en aldri så liten aplaus? Nei? Vel, jeg merket da godt hvordan volleyball tok over, noe som trolig var ekstremt positivt for helse og velvære!

Turer
En tradisjon iblant de tre vise tenåringer er å gå turer, tro det eller ei. Vi, neste generasjons friske friluftsmennesker pleier vanligvis å gå kilometer på kilometer når alle andre har lagt seg. Før har vi klatret opp høye fjell for å forbedre utsikt og kondis, nå var det også høyde vi lengtet etter i helgen.

Høle, et lite ferje-leie med en Rimi-butikk, 400 beboere og en liten kirke tar seg godt ut ved sjøkanten, der vi setter fra oss den gode gamle balja til TK og trapper opp for å se om vi finner en antydning til liv på disse kanter. Vi finner ut at noen gutter spiller på fotball-banen, men av frykt for å drite oss ut, gidder vi ikke spille mot dem. Derfor den geniale planen om å klatre oppå taket på "Høle Skole" for å sjekke forholdene.
Vel oppe merker vi en gruppe på tre voksne mennesker som stirrer voldsomt på oss fra en 300 meters avstand, noe som skremmer oss nok til å hoppe ned igjen (Ikke så morsomt å løpe på tak når noen roper på deg og har sinte hensikter).

Vel bestemte på å nå en eller annen høyde går vi fra steinbruddet ved siden av skolen, oppover og oppover.
Skrekken slår til når vi møter liv på det inngjerede jordet på toppen. Hestene kommer som to sjokk-bomber for oss alle, og spesielt på de to by-menneskene som løper tilbake i retningen de ankom. Jeg finner ut at jeg ikke er noe særlig redd, derfor må jeg jo prøve å legge meg oppå en av dem. Hvem ville trodd at hestehår ikke var så lett å fjerne fra en ullgenser?
Da vi hadde nådd toppen var det en like bra følelse som vi alltid får av å "erobre" en høyde. Grunnen til at vi ville opp der var for å få bedre oversikt over Høle, og hvor ting "skjedde".
Hvem hadde trodd at ingenting skjer på Høle en sen Lørdagskveld..?

Fotball
Har nevnt at jeg sluttet på fotballen etter 7 år og startet på karaten. Det gjorde under for fotball-kunnskapene mine :)
Jeg skulle sparke fotballen til TK barføtt, og endte opp med en brukket neil på høyre tå, å da mener jeg ikke "brukket" som i uten hud. Hud var farlig involvert. En dag etter har tåen blitt litt bedre, så vi finner ut at vi skal ha en liten fotball-turnering 1 mot 1. Spenningen stiger da Øystein har fått et "hjørnekast", og skal begynne med ballen fra sidelinjen.
Som Øystein beviser, så kan han IKKE drible, og skyter dermed alt han har rett i tåa mi. Au.
Vel, man skulle da tro at etter jeg var kommet til bevissthet ville overleve kampen ut, men tror du ikke han gjør den samme beundringsverdige manøveren IGJEN?

Humor
Dette er da egentlig ikke MIN type humor (å more seg på noen andres bekostning), men det ble i realiteten ganske morsomt.

Jeg har akkurat kommet tilbake til hytta mi, der jeg er forberett på å legge meg tidlig (02:00) for så å stå opp 09:00 og ta en runde Wakeboard. Etter masse knirking og listing for å komme seg helskinnet opp trappa, uten å vekke mor, får jeg en melding fra et ukjendt nummer.
"Hei, det er Hanne, blir du med og bader om 2 timer?" Jeg tenker jo ikke helt klart ang. jenter jeg liker, så jeg går motvillig med på det. Men jeg stiller et spørsmål: "Kan vi ikke ta det nå?"
Hun er enig og sier jeg må komme ned. Jeg ser ut vinduet og ser masse lommelykter å jenteskrik fylle strandkantennede ved brygga.
Populær som jeg føler meg, hopper jeg så og si ned trappene, stormer ut og ned på brygga. Gledestårene forsvinner fort da jeg får høre at hun aldri har sendt meg noe melding, og at jeg skremmer henne med å si at noen utgir seg for å være henne.
Jeg blir skeptisk og tenker skinnet bedrar, men da jeg får en melding på mobilsvar som lyder følgende "shhh... hihihi... oi, fader'n det e jo telefonsvar, eg tror han hørre oss...", TK og Øysteins latterkuler skimrer som tåkeklatter inni hodet mitt. Jeg retter meg opp mot vinduet der hytta ligger. Alt er mørkt, uten om en lysstripe i 2. etasje som viser tydelig bevegelser av to skikkelser.

Etter jeg kommer på en dårlig unnskyldning til jentene, løper jeg opp til dem og banker litt vett inn i humor-gjengens pøbler.

Soling
Soling ble det faktisk veldig lite av denne helgen, men huden ble alikevel merkbart rød på skulder-regionen.
Du får aldri bedre farge enn når du er i aktivitet. Eller spiller volleyball..

Bading
Som de fleste vet, har jeg aldri vært en svømmer. Jeg flyter ikke, kaver for å holde meg oppe i ferskvann, og druknet nesten utfor Ålgård i fjord sommer (all ære til 3.menningen min, Christoffer, som reddet meg).
Etter hvert har alikevel flyte/drukne/svømme-fobien min avtatt en god del, og jeg har utfordret sjøen ved flere situasjoner og har endel fremtidige mål i sommerferien, som å stå på vann-ski og mestre Wakeboard!

Jeg prøvde som sagt Wakeboard, men kom aldri opp. Hele tiden NESTEN opp, så woops, tryner jeg i vann-overflaten.
Hanne klarte jo selfølgelig å stå ca. 30-70 meter, selv om hun aldri hadde prøvd det før! Jeg følte meg liten, svært liten..
Uten våtdrakt var vannet bikaldt, og jeg badet bare en gang uten noe form for utstyr som skulle holde liv i meg. Det gjorde godt, men jeg er ikke sikker på jeg ville gjordt det igjen før sommer'n. Vi får se ;)