Å snakke med en ikke-kristen

Mens jeg nok en gang sitter å traller med på Barry White's høye vokaler tenker jeg på å skrive litt om et ganske så kjendt tema: "Hva har ikke-kristne mot kristendommen?"

Grunnen til at jeg ikke har tenkt så mye på dette før er forsåvidt at jeg ikke har opplevd det selv før nå. Jo jeg har da snakket litt med mennesker om hvorfor de ikke har sett Evangeliet, men aldri hatt en hel samtale som har tatt for seg temaet.
Det var idag da jeg skulle til søskenbarnet mitt som er fysioterapeut, hvor vi kom innpå temaet mens han holdt på å kna den stive ryggen min. Jeg ble faktisk ganske overrasket over megselv som kom med spørsmålet "Er du en troende mann?" etter en mindre diskusjon over om hviledagen var hellig. En bra følelse å merke en utvikler seg i å snakke, få gang på sosiale assosiasjoner med medmennesker!

Temaet er tatt opp flere ganger på saronsmøter, men jeg har nok aldri fått det skikkelig inn i hodet før nå, hva mange mennesker har imot kristendommen. Dobbel-moral, ny-kristen og oppdragelse er noen av sub-kategoriene som utspiller seg.
Han fortalte meg om et venne-par av samboeren som bodde i Oslo. Ikke gifte, så de bodde i samme leilighet. Men to forskjellige addresser. -Hæh?
Cluet er at faren til jenta var så strengt troende at han ikke ville akseptere at de bodde isammen uten å være gift, så de holdt rett å slett skjul på at bodde isammen pga. kristendommen. Sykt?
Sånnt irriterer meg noe helt enormt! At den eldre generasjon har slike tvangstanker, uten et eneste rasjonellt sidestykke kan holde på som de gjør. De MÅ forstå at alle er forskjellige og at meninger og avgjørelser skal bli tatt av hver person alene. 10 år med grunnskole, her får vi ikke bestemme mye av egne meninger, KRL er et must. Hva viss jeg vil tro at 5+5 blir 11? Skal noen da ta bort den retten ved å gi meg stryk? 5 år på fotballen, du slutter kanskje når du finner ut at du har egne interesser å ivareta. Alikevel 5 år på noe du ikke syntes var noe særlig.
Etter 7 år med fotball klarte jeg å hoppe av i svingen. Av en eller annen grunn fikk jeg både forsterket selvtillit og fotball-egenskaper ved å SLUTTE. Etter ihvertfall 6.5 år med treninger og kamper hvor ingen ville sentre til en, brytes selvtilliten mer og mer ned ettersom du får høre mennesker stønne og bli fortvilet når de ser du har ballen. Er det rart jeg var i hundre bare jeg gjorde en god passning.

Forandringer er vel og bra, men vær sikker i din sak. Er du ikke det trenger du en pause eller rett å slett bare å ta fri i en ubestemt periode.

Nå flakket jeg visst litt ut fra tema, men det går for det meste ut på det samme. Utringsfrihet og egne valg blir oftest slettet i kristendommen -slik ateister ser det. De ergrer seg utrolig over de stakkars ungdommene på dokumentaren som drar Visa'et sitt for å "komme til Himmelen" på møter med ekstrem-kristne. Jeg mener, skal man gi penger så skal det ikke gå til egen del, det skal gå til dem som trenger det mest. Det er SLIK du kommer til Himmelen! (skjønt, dette er ikke et fasit-svar for dem som tror det :P)
At kristne ikke utøver kristendomen er en annen versjon man får høre når slike reportasjer oppstår. Dette er også veldig merkbart blandt kristne over alt. Man tenker gjerne "ja, jeg holder meg sann til 4 av de 10 Budene, så ja, jeg er jo kristen. FEIL! Dess mer jeg tenkte over hva han sa, dess mer forsto jeg grunnlaget.
Selv har jeg tenkt slik, f. eks at jeg ikke tror Gud ville satt meg i en posisjon der jeg måttet vente med å ha samleie før jeg inngår i ekteskap, for en slik "tyrann" kan Han da vel ikke være? det er Han ikke heller, men det er Hans ord, og Hans ord er LOV.

Har selv snakket med flere på min egen alder som mener slik, og jeg hadde vel egentlig aldri forstått problemet med å "redigere kristendommen" til hvordan man selv mener er passelig. Dette er ingen religion, men en levemåte. Bryter du loven havner du i fengsel. Eneste forskjellen er at viss du ber om forlatelse for sine synder er man frigitt. Alikevel ligger det ingen justis i å leve som en hedning og fremstå som et trosmenneske. Du kan ikke drepe, be om tilgivelse for så å drepe enda et menneske og be om tilgivelse igjen. Du må ta lærdom av egne ufullstendige valg.
Vi må lære at skal vi være troende skal skal vi holde oss i tøylene som er satt opp. Obey the rules and you shall not fly into the gates of heaven in vain.

Noe som er positivt er at etter som jeg fikk med meg fra søskenbarnet mitt, var Saronsmiljøet for 10 år siden et sted ungdommene hang for å feste, ruse seg, ha sex og diverse crazy ting (skjønt jeg tviler på dette skjedde på selve SARON, så ta det med ro :D) pga. av foreldrenes tro på at dette var et Guds hus, så her ville ingenting skje: dette er ikke det positive såklart. Det positive er at miljøet ikke er sånn lenger, i alle fall ikke fra min synsvinkel. Menigheten må jo være en av de beste i Norge, med sitt samhold, varme relasjoner og utrolige miljø! Dette er nok mye å takke Thomas, Kent og alle de sjefs lederne for. Takk!

Tipper jeg kommer til å skrive en del mer om dette temaet i fremtiden, for dette er noe av det jeg har masse argumenter og meninger om.