En ny start

Benken er klar. Skolebenken, that is.
Er jeg? Godt spørsmål!
Når bøkene blir lange og kulda setter inn, sitter da Harald i pc-kroken sin?

Aldri før har jeg vært så klar for å begynne på skole. Vil lære, vil markere seg.
Men redsler har vi alle, har vi ikke? Dette individet har kanskje litt for mye...
Når selvdisiplinen streiker, Far, vil du være der med meg?

Jeg føler jeg har forlatt deg. Kan ikke si du har forlatt meg, for det ville bare vært ren klisjè. Lei av å høre mennesker si Du har forlatt dem. Vet jeg bedre?

Vil støtten jeg trenger for å klare dette være der? Hvem skal sjekke leksene mine når jeg ikke har gjort dem... gi meg et svar! Vil alt bli likt, så som så, så som før?
Hvor mange ganger må jeg feile for å vinne? Billett til Egersund, takk!

Idag fikk jeg kler til 1400 kroner. Ufortjent. Hvorfor? Fordi jeg er født til dette livet, og slik er det ikke noe å gjøre med.
Eller?

Som et tog sporer av skinner sporer jeg av mine. Poenget er at skolen er nær, og jeg er ennå usikker på om jeg er klar. Selv om jeg vet jeg er det.

Jeg elsker å spille.
Jeg elsker å danse.
Jeg ELSKER å synge.
Hvorfor skulle jeg ikke være klar?

(Update til dere som ikke vet jeg skal begynne GK på Lundehaugen Musikk, Dans og Drama: Jeg har fått en ny start)