Musikkens Makt

Akkurat nå sitter jeg for meg selv, som jeg gjør alt for ofte. Det som holder et ekstrovert menneske som meg oppe i slike situasjoner har som oftest vist seg å være toner. Toner får meg til å tenke, å bruke hodet til mer enn å bare sitte med en fordømt datamaskin.



Fiolin...
Piano...
Gitar, trommer, sekkepiper, pan-fløyter og Aretha Franklins merkverdige høye og laaange toner. De er alle her, rundt meg. Jeg føler meg ikke omsvermet, nei, langt der ifra!
Det er ikke så lenge siden jeg begynte og legge merke til hva som egentlig ligger i hver en tone, strofe, dur... selv vet jeg ikke engang hva en dur er.

Greia er at jeg vil vite det. Jeg vil så gjerne lære hva en dur er! Alle disse tingene som flyr oppi hodet mitt... jeg vil sette navn på dem!

Er det noe jeg er redd for, så er det muligheten for at jeg ikke er en musikalsk person i det hele tatt. Det høres kanskje rart ut, men det er virkelig en forskjell på å like musikk og forstå musikk.
Har jeg gehør?
Har jeg musikalsk retningssans?

Kanskje jeg bekymrer meg for mye. Kanskje er drømmene mine ikke utenfor rekkevidde i det hele tatt?
Dette har jeg tenkt å finne ut!

Lundehaugen, here I come!!!