Det var den livsstilen...

Nå har jeg sovet i 10 og en halv time. Klokka er halv fire.
Det er ca 22 og en halv time siden jeg spiste sist. Det er 20 timer for mye.
Siden dårlige nyheter kommer først, så vil jeg bemerke at magen er tommere enn lommeboka mi, og kanskje har begynt å fordøye de andre invollene for å overleve. Det føles i alle fall sånn.

De gode er at beina fungerer som de skal igjen...
(det viser seg faktisk at en trenger endel søvn for å få ting til å fungere igjen.)

...og viss Hanne skal være med neste gang begynner jeg faktisk å glede meg. Ikke det at hun kommer til å syte altså, for det vet jeg ingenting om.