"Avvikling" -hva er DET for et ord da?

Først trodde jeg ikke noe på ryktene (se: jonsi, bladdermouth!) om Kaffebarens nedleggelse. Det var umulig. Noe som støttet min holdning var også det faktum at jeg JOBBER på det stedet!

"Kaffebaren har stengt pga. avvikling"

Etter 6 svære stygge ark med denne setningen på, oppstillt rundt i kaffebar-lokalet begynte jeg å lure. Lure fælt. En skikkelig stygg og ond følelse inni meg utviklet seg i en grasiøs fart, akkurat lignendes den følelsen du får når du får vite at noen du kjenner akkurat har dødd.

Tanken var jo å raske seg hjem så fort som mulig, ringe Thomas med en telefon som ikke går på "streker". Vel hjemme slår jeg inn nummeret. Fyren som tar telefonen er trist, det merker jeg tydelig.
"Jeg har grått noen tårer, det har jeg..." Selv får jeg lyst til å øse ut Dødehavet fra øynene mine bare jeg hører ordene hans fra andre enden.
Thomas er en bra mann, har alltid vært det så lenge jeg har kjendt ham. Selv om jeg ikke har kjendt ham så lenge, var han en bra mann FØR jeg kjendte ham også.

Det er ikke å legge skjul på at jeg ser utrolig mye opp til denne karen. Ikke bare fordi han har en kone som er 5 år eldre enn ham selv, men også for den personen han er. Han må ha servert 100 000 glass med mocca, alikevel er smilet på plass hver en gang, ja, HVER EN GANG!
"Det er veldig trist, ettersom jeg har vært der så lenge. Har jo blitt knytta til plassen."
Jeg er enig, selv om jeg sikkert har vært stamkunde på kaffebaren mindre enn halvparten av hans tid føler jeg at noe inni meg mangler.

Nevnte tidligere at det er en liknendes følelse av å ha mistet noen. Det går nemlig på de samme punktene.

1. Du har opplevd mye på dette stedet. Hadde det ikke vært for kaffebaren hadde jeg trolig hadde mye mindre relasjoner, gode vennskap.

2. Du minnes om de gode stundene dere hadde der, gode stunder som ikke kommer til å gjentas. Du savner det allerede, vil ikke gi slipp...

3. Det er uforståelig. "Hvorfor akkurat NÅ?" spiller gjennom hodet's kassett-spiller om og om igjen. "Hvorfor?"

Det var et nytt halvår, og jeg var til og med litt gira på å få gang på noen lekser. Sette meg mål. Få start på et nytt og sunnere liv.
Så forsvinner alt jeg forbinner med trygt, godt, koselig, hjemme, relasjoner og kaffe.
Velger å sitere Thomas på slutten her, ettersom jeg tenkte "Amen" mens jeg lyttet.

"Bryne trenger en kaffebar... Bryne trenger Kaffebaren"

Aldri mer Kaffebarens varme sjokolade
Aldri mer Kaffebarens utsøkte donut

Aldri mer café mocca m/ dobbel sjokolade & irish cream...