For en quell!

Det må bare nevnes, det er jo uungåelig faktisk!For en sjeeefskveld jeg nettopp opplevde, det kan nesten ikke forklares med ord! Det var som om alt som kunne skje på en slik kveld skjedde, ja, for sånn føltes det nesten.

Alt startet jo med en ganske så relaxed aften, etter å ha voknet opp (se: vekket av mammabjørn) kvart på fire. Ting gikk jo forsåvidt tregt, og det var det jo klart de også skulle gjøre, ettersom vi befant oss i en lørdagsdag. Ting begynte å bli kjedelige, da jeg plutselig (se: langt fra plutselig, mer langsomt) måtte kle på meg i en fart.

På vei til Undheim sentrum (haha) kjørte vi i godt tro på å nå deadline 0730. Deadlinen var satt for å være på det heller mindre "nuskalvispisoppjulematen"-arrangemanget, for gjester som hadde noe som helst med "samfunnshuset" å gjøre.

Ved første tanke hadde jo Harald trodd at kvelden (og maten) var der for ungdommene. Hans medsammensvorne i revyforestillingene. Han følte seg fort lokket med på noe han egentlig ikke hadde peiling på.
Ja, for ingen, nei ingen hadde jo fortalt ham om at "festen" innebar 70 gjester, hvorav 50 var over 50 år gamle!!!
At stakkaren bare hadde èn person som var mindre enn seg selv og 4 andre som var på samme aldersepoke hjalp skikkelig, skikkelig lite. Ja, det kan faktisk legges trykk på "skikkelig" (blir redigert as we speak).

Oppturen kom da Kapellet, med sin ungdomsforening hadde møte rett ved siden av den byggningen vi befant oss i. Det var ingen vanskelig besluttning -vi måtte komme oss bort der, uansett illebefinnende!
Etter å ha passert noen eldre mennesker med skikkelig (får bare ikke nok av ordet) mye alkohol i blodet, la vi bokstavelig talt på sprang over gaten.
Det var et bra møte, med helt grei lovsang, men vi fant fort ut at det var minimalt med aktiviteter som kunne gjøres.
Valget av å reise hjem føltes ikke helt rett, men noe sa meg at det var bedre å reise enn å deppe over lite aktivitisme. Jeg hadde rett.

Faren til Hilde (revyvenninne) slapp meg av på Bryne, og derfra gikk det bare oppover. Det er så utrolig hvordan Gud og en mobiltelefon kan hjelpe deg til å finne på noe! Jeg liker det!
Så etter mye om og men kom jeg meg bort til Bjorland-huset, hvor typisk "henging" ble avholdt. Jeg kan allerede nå avklare at folkene der bestod av god kvalitet. Ja, faktisk en gjeng gode-kvaliteter-mennesker!

Jeg spillte kort med dem.
Jeg slosst med Loyd.
Jeg sang med Silje.
Jeg var med på å snakke skikkelig, ja SKIKKELIG mye tullesnakk, som fikk massemasse etterfølgende latter.

Det var en gledens kveld, en skikkelig sjefskveld. Jeg fatter mistanke om extrovertisme!