Høner og Hanne, pluss litt av hvert

Etter å ha slukt i meg en flaske glass-cola av god årgang, er jeg råklar for å skrive litt med Maroon 5 som inspirasjon.

[En liten advarsel kan være at viss du ikke liker å lese innlegg som angår hva man har gjordt de siste dagene, osv. så ikke bruk tid på denne. Sier heller ifra når jeg skriver noe jeg føler innvendig :)]

I går var en dag med lite søvn og mye glede.
Jeg la meg halv 3, etter en liten diskusjon med Hanne om hvorvidt jeg kunne klare å stå opp klokken 7, for så å spise og sykle til Undheim til klokka var rundt 9.
Ja, ja, JA! Seiersherre over min egen vilje! En Hersker over min skjebne! Hvem skulle trodd at et mirakel kunne gjennomføres?

Det er klart at det hjalp å sette to, ja TO mobiler på vekking, hvorav den ene ble lagt usedvanlig langt vekke fra senga. Plan "Frokost og pakking av arbeids-klær" ble iverksatt. Senere fant jeg ut at det kunne vekkes oppsikt ved å gå med en militær-shorts hvor det ikke var mulig å lukke smekken. Pluss at den store risikoen for sterilisering i ung alder ikke hørtes særlig ideel ut.

Ca. ti på 8 startet Tour de Undheim(?) med en pangstart fra Harald sin side. Lite visste Harald om grunnen til at første gir var utrolig tungt. Når man strammer bremsekloss-holderne, kan det ofte være utrolig vanskelig å se at du har strammet dem inntil hjulet på sykkelen.
Full av iherdig pågangsmot, ga mannen med ledertrøya alt for å ikke virke som en tufs der han syklet i 10 km/t nedover bakkene. Han kunne ikke forstå hvor problemet lå.

Vet ikke om jeg har sagt grunnen til rittet, men det hele gjaldt Hannes jobb, og hvor kjedelig den var å gjøre alene. Trøtt som en løve spurte jeg Hanne på msn, om jeg kunne være med på jobb. Trøtt som en løvinne takket hun ja. Og slik endte to trøtte rovdyr opp blandt en hel gjeng snaue høner og et par haner.
Gleden var stor da jeg satt på med Hanne opp til klekkeriet, ettersom vi kjørte noe som gikk av egen maskin (bokstavelig talt).
Nei, jeg ønsker ikke å uttale meg om kjøreturen på Hannes scooter, uten hjelm. Kremt.

Ettersom vi nærmet oss fuglene, begynte hun å advare meg konstant om at lukten var uutholdelig, og at jeg trolig ikke ville klare meg inne på området i mer enn en liten stund. (er ikke sikker på om hun faktisk sa DEN delen, men jeg tok det som en utfordring)
Dermed stormet vi inn for å hente den første forsyningen med egg som var lagt.
Først var lukten som ostepop med en litt rar dip, men så utviklet det seg til ostepop og nachos i EN OG SAMME PAKKE! Huff. Men det var heldigvis ikke så mye verre enn lukten i mitt fars fjøs, så jeg tålte den usedvanlig bra, fikk jeg høre fra et felles rovdyr.

Fullt av glede fra å kunne gjøre noe og være til nytte, fikk jeg jobben å hente egga som var på den ene siden. Jeg startet ved døra, og følte forsåvidt at jobben gikk som en lek. Når jeg hadde nådd enden av den sikkert 100 meter lange gangen, måtte jeg jo kjøre tilbake, så hvorfor ikke gjøre det i litt høyere hastighet?
Det at jeg var fullastet med 2 kurver egg lå selfølgelig ikke på tankene idet jeg suste forbi forvirrede hønsehoder i minst 15 km i timen. Et utfall med 50% knuste egg var uungåelig.
Som en taper som ikke skiller seg ut i mengden av "first-timers", gikk jeg i retning Hanne for å fortelle om tragedien.
Hun hadde visstnok hørt noe dette i bakken, så jeg ble møtt av et smil... et SMIL! Hallo? Her hadde jeg akkurat knust en god porsjon egg, for så å bli møtt av latter og smil som bra modne bananer. Hadde alle arbeidsgivere hatt samme porsjon med medfølelse og positive bemerkninger, hadde ikke streik eksistert.
*Har jeg løst et verdensproblem?*

Etter noen timer hvor stabling, vasking og transportering av egg sto på menyen, ryddet vi opp og forsvant som bier fra bolet. Og JA, bier jobber HARDT!

Vel hjemme hos Gunnheim familiens resident, fant jeg ut at jeg ikke hadde skifte, og luktet ikke særlig bra. Eller, Hanne fant det ut. Så jeg fikk låne en skikkelig bra gutte-bukse hun hadde liggendes, og en av Kristians hettegensere som lå på badet. Resultat ble en fyr me en god del mojo. Ja, denne fyren er kjendt på gata som "Harry - Tha man". Der hadde vi den ønsketenkinga igjen...

Etter en god nuddel-middag kom THA man, kristian Reiten, og hentet oss og sykkelen min. Destinasjon? Bryne, inkl. my home! For en utrolig bra kar som tar seg tid til å stappe sykkelen min oppi bagasjerommet. For en mann!

Buksa fikk jeg beholde, noe som var bra. Samlingen min av bukser var godt lens fra sorten som sier "yo", så det passet sjefs.
Vel hjemme trengte jeg litt hvile etter noen timers jobbing, for så å sykkle bort til min kompis Kim, hvor hopping på trampolinen kan være en 3 timers aktivitet. Det var konge, og jeg var neimen ikke langt fra å verve ham med i karaten. Du skulle fått med deg de ekstreme kamp-scenene som ble demonstrert på den trampolinen. Jackie Chan, gå hjem å vogg!

Leggetid for Kim var kommet, og som en som ikke har fast jobb kan finne på å gjøre, så ble det klargjøring for nattfotball. Nattfotball er en sjefs aktivitet som jeg ikke helt hadde prøvd ut før.
Nå har jeg null peiling på hvordan det er å spille KAMPER uten lys... (det hadde nok vært utrolig morsomt) men å skyte passninger og sentre mellom to stykker, det er totalt sjefs.
I alle fall når det er snakk om Harald Norheim og Eirik Berge!

Samtaleemnene flippet frem og tilbake, og var innom de fleste kategorier. For å nevne noen kan man dra frem Kjærlighetsspråk, forhold før fylt 20, jenter, og sex før ekteskap og utrolig mange interessanne synspunkter på diverse. Håper ikke det gjorde noe at jeg nevnte det her, Eirik :) det var bare helt utrolig sjef.
3 timer sener (klokka 3), var vi soveklare. Jeg sov som en stein. Som en STEIN!

Dermed kom en etterfølgende dag med sein oppståelse, som ofte får en til å føle at dagen allerede er over, at alle andre har vært ute og funnet på noe ekstremt kjekt, som for eksempel å dra seg på stranda. Alikevel var ikke den følelsen særlig sterk idag.
Etter en velfortjent frokost med filmen "Scorpion King" innen en 2 meters radius var jeg klar for nye eventyr, så jeg fikk besøk fra langtvekkistan, også kalt "Sandnes".

Tk og Øystein fikk en grand tour gjennom bryne sentrum (hvor de aldri hadde vært før), og fant raskt ut at Kaffibarens {Caffé mocca /m dobbel sjokolade & Irish cream} feat. {Caffé Latte} var guuuudd. Øystein hadde to. Hjem bar det etterpå, da vi fant ut at det ikke kom til å bare spasere noen snille og søte jenter inn sånn uten videre. Bittert.
Filmen var som alltid bra, siden jeg er en svoren kampsport-frik og elsker Mortal Kombat serien. Mer eller mindre hørte jeg noen hjesp fra den andre siden av sofaen, men jeg velger å tro at de likte den. (ungdomen nå til dags er alt for kravstore innen spesial-effekter!)

Med en god halvtime til toget gikk, ble det full gang på mesterskapet innen bordtennis. Av med seieren gikk jeg i kampen mellom meg og Øystein. Vant begge setta.
Så gikk jeg videre til Tk, hvor han vant første runde, og jeg andre. Gleden var som så ofte gedigen da jeg seiret tredje runde. Folkebrølet "jajaja, Harald han er brabrabra" klinget bra inni hodet mitt.
Etter en trist farvell ved stasjonen ringte telefonen på vei hjem. Pål var i andre enden, og ville ha meg med på film. Som alltid er Harald klar om kvelden, så han, Pål, Johan og Oddbjørg nøt en utrolig bra film (som jeg som oftest i situasjoner med sene filmer) jeg har glemt tittelen på. Den var bra. Det er alt DU trenger å vite :D

Litt senere lo jeg godt da Pål spurde om vi skulle prøve å stå opp på noe som var kalt "formiddagen", til en forandring. Ja, klokken er halv 5 om natta da jeg skriver ferdig denne posten, men jeg velger å poste den "igår", for jeg føler enda jeg er i den dagen.

God Natt!