Vikingdelta

Imens jeg satt og så "The Green Mile", en film jeg håper dere har sett, og i tilfellet "ikke-sett" ser snarest! En helt utrolig bra film. Kanskje spesielt for dem som tror det finnes noen Høyere makter der ute... jeg vet ikke.

Men woops, mista sporet litt der: Imens jeg satt og så filmen kom jeg til å tenke på en drøm jeg hadde forrige natt. En helt spesiell en.

Jeg befinner meg i en liten, gammel, uorginal kirke fra rundt Vikingtiden (1100-1400?).
Som i de fleste kirker, så er den en splittelse, eller en midtgang som skiller de høyre og venstre benkene fra hverandre. Jeg, og alle andre sitter på høyre flanke. Venstre er helt tom.

Øynene og ørene mine får med seg at min bror Jone tar kjæresten sin i hånden og sier til henne: "Jeg kan ikke sitte her, jeg er jo ikke kristen"
Dermed gikk han og satte seg på den andre siden av midtgangen. Helt alene.
Jeg ble selfølgelig sjokkert og lurte på hva som feilet forsamlingen.

Da de begynte og spotte ham, og kalle ham ting randt begeret over. Om det var noe preken på gang eller lignende vet jeg ikke, men jeg stormet altså frem til alteret og begynte å preke SELV! Hele greia var egentlig ganske crazy.
Jeg husker hvor irritert jeg ble på Kirkens måte å utføre kristendomen på, hvordan ikke alle ble akseptert. Her var det ingen som kunne bli "smittet". Enten var du I båsen eller UTFOR båsen.

Mesteparten av vikingene på bakerste rad var ganske fulle (se: Mjød), og brydde seg altså lite om hva jeg sa, noe som igjen irriterte meg enda mer!

En stemme inni meg sa at jeg burde finne frem Bibelen, for kanskje det kunne stå noe der om å ikke se ned på andre mennesker! (denne stemmen var forresten ganske lik Kent Tjeltas)
Da jeg var på god vei til å bla opp i Filipperbrevet ble jeg totalt sjokkert! Denne Bibelen var jo skikkelig SKIKKELIG gammel, og hadde langt ifra noe register, gjenkjennelige norske bokstaver, eller i det hele tatt noen likheter med min gode gamle King James!

Lett fortvilet slo jeg igjen den svære stygge Bibelen og fortsatte med prekenen, nå plassert til venstre for de tullete fulle Vikingene på bakerste rad.
-Så, helt uten videre ble det nesten lett. Jeg irettesette de fulle, og la til og med inn noen små vitser, som konene ved de fremste benkene lo vittig av!

"Plutselig var det kommet litt håp for kaoset av duster som egentlig ikke hadde peiling på hvem Jesus var eller hva Han gjorde."

Ser jeg paralleller her?