Mens jeg sitter her og drikker taxfree-redbull og hører på 3 doors down med "If I could be like that" og "Here Without You" kjører tanker, minner, gleder gjennom hodet mitt. Som vanlig sliter jeg med å huske alt på en gang, for en tur med 86 andre elever, 4 lærere og 4 foreldre skaper nesten FOR mange minner!
Som dere ser ligger jeg her og poserer forann kamera. Solen gjore noe med meg som fikk meg til å ta av skjorta (Se: "Gutter kan også sole seg"). Kanskje det er litt for sent nå, men jeg får beklage til de som blir støtt av slik blottlagt materiale.
Med litt effekt fra Bullen jeg akkurat drakk opp kjenner jeg at minnene holder på å forsvinne i skyggen av en slags trang til å "gå ut og sparke fotball". Jeg mener, har du hørt noe så rart?
Så jeg skal få gang på minnene fortløpende, slik at ingen gode skal la seg avstå fra bloggen min.
Håper ingen misliker systemet i teksten :)
Mer kjendt med:
I Danmark (eller turen generelt) ble jeg mer kjendt med flere personer, trolig årsak av å leve tett innpå hverandre. For at dere som ikke kjenner disse personene skal få mer kunnskap av teksten dere leser vil jeg gjerne gå litt mer innpå hvordan jeg har kommet til å oppfatte dem.
Espen Henriksen
En type man kan så absolutt lære å like. Han har en ganske bra humor og humør, men kan som så mange andre skifte total personlighet når i selskap med flere enn èn person. Dette trenger nødvendigvis ikke være en dum ting!
Espen liker at ting handler om ham og at hans meninger kommer frem. Han er ikke kristen, men drikker ikke så mye. Han har faktisk aldri drukket seg full. Nå kan man ofte tenke at "det er noe han bare sier", men med Espen vet du at han snakker sant når det er face-to-face.
Fest og sosiale forekomster som innøver aktiviteter som dans og musikk hører hjemme i helgene, han har sterke meninger om hvordan han liker livet og hvordan han lever det. Han liker ikke å sitte hjemme og se en film eller bare "henge" med gjengen.
Overdrivelser kommer ganske ofte, men kan som oftest lett skilles ut fra hva som er sant og ikke.
Espen er svak for jenter, noe de fleste gutter er, men det kan lett bli konflikter viss du prøver deg på den samme jenta han liker. Terretorie-markering viser veldig godt igjen i hans vokabular, men han er ingen leder. Kanskje han prøver å være det av og til, men med dårligere utfall. Espen trenger rett og slett bare å vise at han er der.
Jeg ble litt irritert på megselv da jeg etter turen kom på at jeg ikke diskuterte Kristendomen og hvor han stod sånn religiøst sett, men ettersom jeg ble mer kjendt med denne merkverdige fyren vet jeg at dette ikke blir min siste sjangse til å ha den praten.
Espen Taksdal
Utrolig god humor, og for en gledespreder!
Når gjengen prøvde å mobbe Espen pga. plukking av røde blomster til jentene og dets homofile betydning, støttet jeg ham såklart, og etter det har vi blitt mer kjendt. Fyren er en turner og fysisk sprellmann av få, noe jeg liker i venner, de må ha litt futt. Han viste seg å være ganske lik meg i forskjellige kategorier. Nå vet ikke jeg helt hvordan andre oppfatter meg, men jeg får prøve meg på utsagn som "Romantisk, Kjærlig, Jente-interessert", samt fysisk aktiv og en livfull livsstil.
Det er helt klart at han har en ting for Mari Skeie, som går i paralell-klassen, ettersom han brukte mye tid sammen med henne. Håper han får det han vil ha, håper bare ikke han skifter personlighet, for en slik sjefs-fyr er en døende rase.
Mari Skeie
Det var en jente jeg spesielt merket jeg ble nærmere knyttet til på turen. Vi var ikke spesielt mye sammen, og hang forsåvidt i forskjellige gjenger, men alikevel var vi like glade for å se hverandre hver gang.
Denne jenta var Mari, en solbrun kjei jeg har gått med fra 1. klasse av.
Ikke vet jeg hva som gjorde at vi plutselig klikket som venner, men det var uansett en bra forandring.
Hun er isammen med en tre-menning av meg som heter Espen, bor på Lye og er 18 år. Selv har jeg aldri truffet fyren, og fikk vite at jeg var i slekt med ham av ren tilfeldighet.
Isammen skal vi opptre på scenen når Undheims-revyen sales opp i høst/vinter, noe som trolig vil ta helt av.
Grunnen til at jeg vil si litt om henne og hvem hun er, er fordi hun dro opp en følelse jeg savnet.
Å ha noen å passe på, å ha noen å bry seg om. Du vil nok forstå det bedre når du leser teksten.
Lejren
Av en eller annen rar grunn var jeg glad som en bie i en Australsk sort rose når vi kom frem til leiren, og ikke kom oss inn. Vi var kommet for tidlig og måtte vente i en liten halvtime på at eieren skulle komme og låse opp.
Det virket ikke som om gjengen likte seg her i det hele tatt. En grønn eng med noen planker spikret opp til mål, en påle med en gjennomhullet søppelbøtte (for å ta litt hardt i) var synet som møtte de reiseglade norskene på utflukt.
Vel inne i hyttene og hovudhuset fant de fleste ut at leiren var nesten bygd rett etter krigen og at det fremdeles funket som oppholdssted, skjønt spørsmålet de fleste lurte mest på var vel om do og dysj eksisterte?
Ja, dysj, vask og do var nok det beste ved leiren (av kvalitet). Det var vasker og toalett i de fleste hytter og hus, og alle fikk dysje, selv om varmt vann ikke alltid var en mulighet.
Senere fant jeg ut at det også var en volleyball-court på baksiden av den største sovehallen, noe som absolutt ble flittig brukt! Kanskje var jeg litt dårlig med å engasjere meg i å finne meg et bra og seriøst lag å spille med i turneringen, ettersom jeg absolutt elsker å spille volleyball var dette en del bittert. Ja, jeg fant meg et lag å være med i, men noe særlig seriøs spilling var ute av diskusjonen fra min synsvinkel, så etter den oppfattningen oppførte jeg meg. En liten trøst var kanskje at de andre lagene også spillte ganske useriøst, og at ingen offesiell vinner ble kåret.
Noen fant seg veien til stranda og hoppet ivrig uti. Mange fant ut at vannet var minst like ekkelt som det de drakk. Andre likte temperaturen og den ellers spesielle fargen på vannet.
Jeg prøvde meg ikke uti vannet, og når jeg tenker meg om badet jeg ikke gjennom HELE turen noe som er utrolig bittert. Det var så mye annet å drive på med at jeg ikke angrer så veldig da, men man skal da helst alltid svelge noen liter sjøvann når man er på slike turer.
Noen fant ut at jeg var flørten som få, og fikk en forestilling av at jeg var ute etter alt som hadde langt hår og to bein. Jeg vet ikke hva jeg skal si til mitt forsvar. Å si at jeg ikke var nær en eneste jente på turen blir jo en strak løyn, men jeg blir sånn om sommeren. Jeg liker å være nær jenter og kan ofte bli litt "klengen", det er ikke å skjule.
Dette har da også ført til at jeg har blitt ganske god til å massere (det er det de sier ihvertfall), noe som ikke er feil!
Jeg kom på den brilliante idèen om å kjøpe massasje-olje til bruk ved leiren, men det viste seg at jentene ved siden av vårt rom ikke syntes det fristet noe særlig, så jeg og Espen H gikk over til sove-hallen, å der var tørsten etter en real massasje en del større. Du kan kanskje si at disse jentene i forskjell til de ved siden av vårt rom er litt "villere" av natur, og føler seg mer komfortabel ved å prøve slike oljer.
Den teorien ble egentlig svekket av at Iselin (søsteren til Silje Graystone), som bodde i rommet ved siden av vårt, ville prøve olje-massage. Hun vervet seg fort i klubben "Ja- Vi liker det".
Rommet og dets besettning
Min første reaksjon når jeg fikk vite hvem jeg skulle ligge på rom sammen med var (som ofte) negativ. Jeg tenkte bare på at jeg nesten aldri pleide henge med disse menneskene og at jeg umulig kunne få noe ut av å ligge på samme rom med dem, men der tok jeg grundig feil.
Espen H, Espen T, Ådne, Cato, joakim, Andrè, Morten, Lexander, Jan Arve og Frederik var de hotte navna som ble sendt opp i øvre etasje i hovedhuset for å sove i sammen. Senere endte også
Pål opp i dette rommet, ettersom han fant ut at det var greiest.
FOR en gjeng! Du skulle ikke tro alle de ekle og merksnodige tingene gutter snakker om før de klarer å sovne om natta. De stakkars jentene ved siden av (Elisabeth, Oddbjørg, Carina, osv.), slet med å sove pga. en veldig tynn vegg som skillte de to skjønnene. Det var i seg selv en opplevelse å sove isammen med en slik bande. Man merker veldig godt hvor dårlig humoren blir når natta smyger på og Ådne våkner til live.
Den første natta gikk med litt bråk og bare "litt" klager. Natt nr. 2 gikk ikke like lett som en lek.
Først snakket vi endel høyt og brydde oss alt for lite om andre på det punktet. Etter at Elisabeth hadde kommet inn og spurt oss fint om å roe oss ned, siden noen i det andre rommet prøvde å sove, gikk vi totalt over streken og begynte med boyband- kareoke på høyt nivå.
Situasjonen endte opp med at Hege (søsteren til Miriam Haugland) slo opp døren og viste en side av seg vi aldri hadde sett før (Se: "Gutter som ikke tror jenter kan sette foten ned"). Hun mener selv i ettertid at hun tok litt for hardt i, noe jeg er uenig i. Vi trengte å høre en real oppførsel-replikk for å få oss på den rette vei.
Etter det roet gjengen seg litt ned, men fortsatte ganske høylytt, så jeg, Espen T og Pål prøvde å roe dem ned.
Å prøve og roe ned en slik gjeng fører som oftest til at du blir kallt en "tightass" og "suckup", men det får bare gå sin gang, for det nytter rett og slett ikke å holde oppe et slikt volum.
Før vi reiste var mange skremte av tanken på å ikke få med seg noen av EM-kampene som ble spillt, ettersom vi var fortalt at det ikke eksisterte tv på leiren. Dette marerittet ble fort rettet opp av at en pub, bare 500 meter borti veien, ble utrolig flittig brukt. Spesielt under Danmark - Italia kampen hørte jeg lokalet var fullt til randen. Skjønt, at mennesker på 15+ får gå på barer etter leggetid fikk følger.
Røyk, Alkohol og lovbrudd
Som dere sikkert har lest på
pål's blogg, så hadde lærerne en intern lov om at viss noen ble tatt for røyking, skulle det gå videre usett. For første(/største?) gang opplevde vi elever at lærerne ble en som en del av "gjengen". De hadde ikke noen spesielt strenge regler, og dem som ble laget var ikke så viktige. Med andre ord kunne man så og si være ute så lenge man ville!
Vil spesielt dra frem et så utrolig bra scenario jeg fikk med meg mens jeg lå i en av sengene ved den store sovesalen.
Elevene som røykte hadde allerede fått seg en fast plass å drive på med det, og det var utfor vinduet. Lett å komme til, lett å rømme fra. Så der sto en av jentene i klassen min å sugde inn av en sneip, med åpent vindu.
Kommentaren vi hører fra andre enden av gangen er "Kunne du lukket det vinduet? Røyken siver inn." Dette er stemmen til vår alles og kjære Siri Berland, min klasseforstander, min lærer, min rettleder.
Jeg holdt jo på å le meg ihel, og forstod ikke i det hele tatt hvorfor jeg var den eneste som lo. Kanskje fordi jeg var den eneste på rommet som ikke røyket?
Når vi stakk til Struar for å se Harry Potter på kino, ble en del liter-glass av innhold type øl kjøpt (av mitt reisefølge). Nå er det jo sant det at man ikke bryter Bibelens lover ved å drikke øl i Danmark, i en alder av 16, men alikevel hadde vi fått streng beskjed om ikke å kjøpe noe som helst alkohol-holdige drikker, siden dette var i strid med de NORSKE lovene. Dette fant jeg som dobbel-moral, etter at noen lærere selv fant frem litt penger til å bruke i potten på penge-poker virksomheten som ble bedrevet daglig av mange elever! (For etter som jeg har skjønt, er også gambling via pokerspilling i strid med Norske lover?)
Men som sagt så var reglene der for å bli brutt, så de var lite seriøse.
Sommerparken
Dette var nok kanskje turens høydepunkt! Å komme inn, se rundt seg og se en hel park full av mennesker og gratis-karuseller er absolutt nok til å toppe min standard (siden jeg elsker begge deler).
Gruppen jeg slo meg sammen med (for å gå alene i en park er som å bo alene i Himmelen ville jeg tro) bestod av Espen x2 og Espen T's tvillingbror -Morten. Vårt første mål var jo enstemmig den nye berg-og-dal banen som gikk en god strekning! Å si at denne bare ble tatt noen få ganger er ikke mulig. Turene var korte, men når vi fant ut at den tok et bilde hver tur, ble jo gleden bare større og større desto flere ganger vi fikk se oss selv på en skjerm.
Når vi endelig fikk oss fra flere turer (se: turbulens i mage-region), måtte vi gjøre litt research og kartlegge dette eventyr-landet. Det gikk ikke lange stunden før vi fant oss en ny type berg-og-dal bane, som igjen ble flittig brukt. Kan nevne at vi gutter kan gjøre ting om og om igjen, i alle fall viss vi ser noen jenter som vinker til oss fra en vogn lenger framme.
Jeg prøvde faktisk å føre en samtale med disse jentene etter en liten stund, men da de ikke fattet min utrolig bra Dansk-dialekt, samt engelsken og i alle fall ikke norsken, fant jeg ut at sjangsene var små. Alikevel var jeg litt stolt over megselv for i det hele tatt å ha PRØVD, og følte meg på topp resten av de 6 timene vi var der.
En god del turer med litt av hvert ble det litt dårlig miljø oss imellom, så Espen H splittet av ergelse for ikke å ville hoppe på hoppeputen. Dette syntes jeg var synd, men han kan være sta, så det var kanskje like greit at han fikk bestemme litt selv. Vi andre gikk bort til hoppe-puten, for å finne ut at vi ikke gadd å hoppe alikevel. Så hadde det seg slik at vi plutselig befant oss ved en av park-togets stoppesteder, slik hadde det seg at vi satt og ventet i et godt kvarter før toget kom tøffende på noen skrale skinner som nok skulle vært byttet ut.
Fullt med glede over å kunne sitte stille og alikevel bevege på seg i 7 km/timen, ble vi alikevel fort kjedet over ekstrem liten fysisk utøvelse. Lite kunne jeg tro at å hoppe av et tog i fart ville være av så lite action!
Fort fant vi videre ut at vi var tilbake til "The Eagle", vår favoritt, som ble så flittig brukt i begynnelsen. Her forsvant Morten etter noen turer (det sure var at vi egentlig ikke merket NÅR han forsvant). Jeg og Espen var trolig for oppspillte av å vinke og smile til noen tvillinger at vi kunne merke det. Av følge fra å gå ut ifra at de var over 17 år og hadde en hel gjeng rundt seg, gikk vi bare rett forbi uten å starte en samtale, noe som var EN DEL bittert. Kan trøste meg med at vi klarte å få frem et smil og et "Hei" (jeg mener, forventer jenter noe mer?).
Sommerparkens flørter og severdigheter begynte å nærme seg en slutt, så vi startet et lite "ta-så-mange-av-aktivitetene-som-mulig"-maraton. Ettersom vi sprang parken på tvers, og de fleste var ganske pisse-trengte ble det ikke tid til alle, men vi fikk med oss det viktigste! :)
Bussen
Vi byttet busser mange ganger, og ble aldri skikkelig kjendt med sjåføren, så jeg velger derfor ikke å nevne dem.
Ellers kan jeg fortelle at kjøreturen fra Bryne til Eigersund var STERKT preget av det fantastiske Gameboy-spillet "Pokemon", som jeg utrolig nok tapte 2 - 0 mot Eirik i! Jeg mener, er det MULIG? Nå har det seg slik at jeg "bare" har 3 pokemon på level 100, og Eirik har 5(!!!). Skjønt det teller vel ikke? Uansett så fikk han mine pokemon til å sovne hele tiden, også SPISTE han drømmene dems. Hva slags taktikk er nå det da? Det fungerte uansett, og slik hadde det seg at han vant 2 ganger på rad.
Ingen kommentar til anklagen på at jeg ikke ville spille mer i frykt for å tape.
Ellers fikk jeg aldri helt sove i bussen. Mer sånn at du ser meg med munnen åpen, tunga litt på tørk og øya sånn halveis åpne. Vet ikke hvorfor, kanskje er det grunnet 40 andre elever som sverger på liv og røre 24/7.
Sliter vanligvis ikke med å sove i noe som helst kjøretøy, så det var liksom en ny opplevelse. Men har vel sagt at å hvile ikke skulle være "gudd"? Jeg fikk nok mer igjen for hvilinga på bussen enn jeg fikk av søvnen på hele perioden vi var på leiren.
Struar
For en by! Litt større enn Bryne får vi inntrykket av at Struar egentlig er større enn Sandnes der vi går i den endeløse gågata. Mens noen var for opptatt med å kjøpe billig porno i kiosken, hadde øynene til meg og Espen H fokus på helt andre ting.
Vi var heldige med dagen vi valgte å reise inn til byen, for der, mitt i sentrum, hadde en gjeng turnere funnet seg veien til scenen. Og da mener jeg ikke en liten "gruppe" turnere. Her tenker vi flere titalls turnere, kanskje rett under hundre. Det er det som er så kult med danmark, du tror byen er liten og ubebodd, men finner snart ut det motsatte.
Uansett så fikk Espen øyekontakt med den absolutt søteste jenta som var framme på scenen(!). Først trodde jeg han bare drev gjøn med meg når han sa hun hadde blunket og vinket til ham, ettersom jeg er vandt med at han overdriver. Dette viste seg å være totalt feil, ettersom jeg kikket bort på henne, så jeg et smil som skinnte mot meg.. nei vent litt! Mot fyren BAK meg, som tilfeldigvis var Espen! "Hva i all verden?" Tenkte jeg.
Hun skikket bort litt hele tiden, men aldri i store perioder, ettersom hun måtte ta noen saltoer og diverse. Jeg må innrømme jeg var utrolig misunnelig der jeg sto og så på hvordan de smilte og blunket til hverandre. "Hvorfor ham, HVORFOR HAM" kjørte i rundkjøring på hjerneveien min. Bittert.
Men til min overraskelse valgte Espen å la være ta kontakt med denne skjønnheten. Unnskyldningen var som følgende: "Det hadde bare blitt tull, hun er Dansk og hadde ikke forstått et ord av hva jeg sa. Hadde jeg alikevel blitt forelsket hadde jeg jo fått kjærlighetssorg når jeg reiste hjem igjen."
10 minutter etter at vi hadde forlatt åstedet kom kommentaren "hvor har jeg sett henne før?". Plutselig kunne han ikke slutte å tenke tanken "hva viss hun var norsk?", noe som hadde vært UTROLIG bittert.
Selv kunne jeg ikke slutte å tenke på for en sjangse han nettopp kastet bort, men så kan jeg jo være ganske håpløs noen ganger.
Når jeg var med Yngve i Struar, dagen før, kjøpte jeg en pizza på en resteurant (og dette var en vanlig pizza, for ellers var det en haug med pizzarier som solgte ferdig-stykker på størrelsen med en halv vanlig pizza!), og da jeg skulle bestille kjøttdeig på, fant jeg plutselig ut at Danmark ikke HADDE kjøttdeig. Jeg måtte derfor våge meg utpå isen ved å prøve noe de kallte "kødsauce" -det nærmeste ordrette jeg fant i Menyen.
Senere fant jeg ut at dette var det samme som Pasta-Bolognese sausen vi har her hjemme i Norge, noe som du kan forstå er ganske flytendes. Sølet ble mye, og etter en halv pizza begynte jeg å mislike smaken.
Man forstår hvorfor man har Yngve som venn når man har mer igjen av en pizza man ikke orker.
Holstebro
På størrelse med Sandnes, gikk vi en lang strekning for å komme oss gjennom gågata i Holstebro. Denne heller sære og raffinerte byen lokalisert 1.5 mil fra leiren vår skapte et inntrykk av at det skulle være mulig å finne noen bra klær her, men heldigvis for lommeboka mi var ikke dette tilfellet.
Holstebro var et sted vi bare besøkte og vandret i. I alle fall oss gutter! Jentene fant utrolig nok MASSE ting de kunne ta med seg hjem. Er det ikke rart?
Ettersom jeg og Espen H stoppet for å spise fant jeg ut at å bestille "oksekød" funket fett i forhold til "kødsaucen", som gikk av mote etter noen stykker. Denne pizzaen hadde både aroma og great taste! Er det noe som appelerer til meg i matveien, så må det være Italiensk/Tyrkisk/Sørøst-Europeisk pizza. Finnes ikke bedre pizza enn den typen med tynn bunn, crunshy skorpe, og krydder det bare stinker kvalitet av.
Irritasjonsmoment: Å sitte på et norskt tog og se på klokka mens man tenker "er det hele 5 minutter til vi er fremme" er rene luksusen i forhold til danskenes super-tog som går i ikke mindre enn 30 km/t. Trolig har danskene funnet ut at barn eller dyr kan oppstå i jernbane-skinnene, og har dermed løst problemet ved å kunne stoppe i tide!
Et annet er at de Danske myndigheter har klart å lure meg til å kjøpe tog-billet minst 6 ganger! "Lurt? Hva mener han?" Jeg mener at de setter opp store plakater som sier at viss du blir tatt på et tog, uten billett, så må du betale 500 kroner. Hvorfor har vi ikke denne loven i Norge? Fordi konduktøren her SJEKKER billettene! ARGH!
*Biter meg i armen*
Ferja
Det som var noe av det mest spesielle og kule ved turen var det som gjorde meg vondest innvendig. Misforstå meg rett, med ordet "innvendig" mener jeg magen og balanse-organet mitt.
Turen BORT til Danmark tok ca. 7 timer og gikk for det meste ut på hviling og mocca-drikking. Ellers kan det nevnes at jeg og Tale Tryggeseid Mehling danset alene (vals og klin-dans) utpå dansegulvet, mens det satt bortimot 150 mennesker i salen. Dealen var egentlig at vi var blitt lovet 20 kroner av flere personer, viss vi var på dansegulvet i 10 minutter. Dette klarte vi, men som jeg trodde var de fleste lite villige til å betale, så hele greia gikk i vasken. Opplevelsen var alikevel grei ;) (Se: Flau, dårlig til å danse?)
På hjemturen derimot, hadde vi fått tildelt lugarer, hvor 4 mennesker skulle dele rom.
Som vanlig ble jeg litt satt ut av plasseringa, ettersom jeg vet at lærerne ALDRI klarer å sette meg opp med dem jeg helst vil være på rom med.
Helge, Runar og Jan Arve var mine 3 romkamerater, dømt til å sove sammen i flokk. Runar er forsåvidt grei, og Jan arve er stille som ei mus etter leggetid, men Helge kan være svært provoserende. Fikk da ikke erfare noe av dissen kritiske tankene, ettersom jeg var våken mesteparten av natten.
"Hvorfor var du oppe nesten hele natten?" kan man spørre seg selv. Viss du hadde vært på den båten tror jeg ikke du heller hadde fått sovet noe særlig! Over 4 meter høye bølger skapte en enorm turbulens under den mangfoldige timer-lange turen hjemover, noe som satte sitt merke med at 50% av trinnet lå og spydde. Spydde jeg? Nei, det kan jeg si meg stolt i å ikke ha gjordt. Hvorfor? Gud var med meg.
Tidligere den kvelden, før bølgene begynte, hadde jeg lokalisert meg ved baren, en etasje over informasjonen/taxfree. Her satt jeg en stund, mens jeg drakk noen alkohol-frie drinker og så på mens Carina og Mari danset med en eller annen rar fyr (som sikkert var dobbel så gammel som dem).
Den store begivenheten daverende var selfølgelig Mari's bursdag. Noen ga henne en kosebamse, noen spanderte henne en drink (skal ikke nevne navn, Eirik) og alt virket som fryd og gammen. Senere fant jeg megselv gående nedover til lugaren med Espen H, ettersom bølgene nå hadde begynt og vi tenkte det kanskje var bedre å være der nede. Dette var selfølgelig feil, så jeg fant meg en sitteplass i den gule komfortable sofaen i resepsjonen. Her hadde også Mari satt seg, så jeg spurde hvordan hun følte seg, noe jeg fort forstod bare av å se på henne.
Jeg valgte dermed å være der og passe på henne istedenfor å henge med Espen, ettersom i alle fall ikke JEG hadde likt å vært kvalm og alene på bursdagen min.
Vi snakket ikke så mye, jeg prøvde egentlig bare å roe henne ned med å fortelle noen små hvite løyner om at bølgene var merkbart mindre nå enn tidligere. Motbevist ble jeg da bøkene fra bokhyllen i informasjonen begynte å fyke vegg-i-mellom. Begge prøvde å sove. Jeg klarte det ikke, men så hadde ikke jeg en armkrok å ligge i heller.
Jeg måtte passe på å holde oppe hodet hennes noen ganger, ettersom hun gled lenger og lenger ned for hvert tredje sekund. Noen ganger var det ganske morsomt å se på, det holdt meg borte fra tanken på å bli dårligere selv. Å "passe på henne" gjore meg sterkere, så jeg begynte å takke og be til Gud. Han svarte.
Etter noen timer våknet hun av at en lite tynn og lite edru fyr som kom og satte seg ved siden av oss. Fyren ble senere ført bort av resepsjonisten. Så fant vi ut at klokken var 3, og det var kanskje på tide å legge seg?
Vi gikk ned til lugarene og fant hver vår. Når jeg åpnet lugar-døren oste en kvalmende og lite appelerende lukt inn i nesa. Jeg visste at noen i lugaren var nødt til å spy, vi snakker jo om 50% av hele trinnet her, men jeg var lite forberedt på hva som kom i møte.
Jeg begynte og be. Kledde av meg og fant frem til doen. Doen var full av ting jeg ikke skal nevne, stanken husker jeg ennå. Det var nyttesløst å prøve å skylle det ned med doen av "Ferje-kvalitet", så det meste lå igjen. Stakkars dem som vasket etter vi hadde vært ombord. Jeg fortsatte med å be, det var umulig å slutte. Kvalmen bare skyndte på i hjernen, men forholdt seg rolig i kropp og sjel.
Tro har jeg på at det er takket være Ham, som holdt meg i handa hele den 3 timer lange natta.
Det hørtes kanskje ikke så dramatisk ut, men det er en natt jeg kommer til å huske lenge. Jeg vet nå hva bønnesvar er.
Håper dette har vært brukbart lesestoff, beklager delayet, men jeg ga megselv aldri tid til å skrive før denne natta. Og Asbjørn, ja, jeg skriver sakte.. ;)
(begynt på 1900 onsdag 16)
